Afrikansk ugle

Den afrikanske ugleduen er en liten praktdue som holdes for utstilling, ikke for kappflyging eller nytteformål. Rasen hører til ugleduegruppen blant praktduene, oppkalt etter det runde, kortnebbede hodet som i grove trekk minner om en ugle. Voksne fugler er kompakte, med kort kropp, høy og hvelvet panne og et svært lite nebb plassert i et bredt hode.

Det mest kjennetegnende trekket er frynsen, en fjærstripe nedover brystet som vokser utover i to retninger og møtes i en midtlinje. Sammen med det korte nebbet skiller dette den afrikanske ugleduen fra større ugleduer som engelsk ugledue, og fra den nært beslektede orientalsk frynsedue.

Vesenet er en viktig grunn til rasens popularitet. Afrikanske ugleduer er kjærlige, milde og rolige, og de trives godt i et dueslag hos en oppmerksom eier. De er stillferdige fugler som tåler håndtering godt, noe nybegynnere med sans for en stillegående utstillingsdue setter pris på.

Hvem rasen passer for

Den afrikanske ugleduen passer for eiere som vil ha en liten, mild due til utstilling eller til glede i dueslaget. Fordi det korte nebbet begrenser hvor godt foreldrefuglene kan mate ungene, bør den som planlegger avl, ha ammepar av en langnebbet rase klare. De som ønsker en hardfør utedueflokk eller en flygedue, får bedre utbytte av en nytte- eller kappflygingsrase.

Den afrikanske ugleduen utviklet seg fra kortnebbede ugleduer i Nord-Afrika. Tunisia regnes som rasens opprinnelsessted, og de første fuglene kom ut av regionen gjennom handel over Middelhavet. Ugleduer som familie er gammel; frynsete og kortnebbede former er dokumentert i Europa og Midtøsten i flere hundre år.

Rasen fant veien inn i det europeiske duemiljøet på 1800-tallet. Etter hvert som den spredte seg gjennom Storbritannia og det kontinentale Europa, avlet oppdretterne fram et enda kortere nebb, et rundere hode og en jevnere frynse enn de opprinnelige importfuglene hadde. Dette avlsarbeidet utviklet en regional type til en fastsatt utstillingsrase.

Gjennom siste del av 1800-tallet og inn i det tidlige 1900-tallet fastsatte raseklubber og utstillingsstandarder de bedømmelseskriteriene dommere fortsatt bruker, blant annet hodeform, nebblengde, frynse og en kort liste over godkjente farger. I denne perioden ble den afrikanske ugleduen en av de mindre og mest raffinerte i ugleduegruppen.

Rasen er fortsatt en spesialisert utstillingsdue snarere enn en vanlig dueslagsfugl. Den holdes av oppdrettere som stiller ut på duesjåer, og av hobbyfolk som tiltrekkes av utseendet og det rolige vesenet.

Den afrikanske ugleduen virker liten, velformet og rund. Hodet er bredt og høyt med en godt hvelvet panne, og det korte ansiktet er selve kjennetegnet på typen. Nebbet er kort og fint og sitter lavt på det brede hodet. Halsen er kort, kroppen kompakt, og fuglen står ganske oppreist på korte ben.

Frynsen løper nedover forsiden av brystet, med fjær som vender utover på hver side og danner en tydelig midtskillelinje. En ren, jevn frynse og et ekte kort ansikt teller mest i bedømmingen.

Fjærdrakt og farger

Kroppsfjæren er kort og ligger glatt inntil, bortsett fra brystfrynsen. Hvitt er en vanlig og populær farge, men rasen finnes også i enfargede varianter som blå, sølv, svart og rød, og i tegnede utgaver. Fargede fugler har som regel oransje til røde øyne, mens hvite fugler har mørke øyne. Ren farge, en ubrutt frynse og et ekte kort ansikt teller mer enn størrelse.

Den afrikanske ugleduen er en av de roligste praktduene. Rasen er kjærlig og mild, og de fleste fuglene tåler jevnlig håndtering uten å bli stresset, en av grunnene til at den er så vanlig på utstillingsbenken. En veltilpasset fugl sitter stødig både i hånden og på pinnen i utstillingsburet.

Overfor eieren blir en afrikansk ugledue som håndteres fra ung alder, tam og trygg. Overfor fremmede er den tilbakeholden snarere enn aggressiv, og den trekker seg heller unna enn å utfordre. I et blandet dueslag er den fredelig mot andre duer, men det korte nebbet setter den i en dårligere posisjon dersom den må konkurrere med større, langnebbede raser ved fôringsstedet.

Målt etter duestandard er rasen stillferdig. Fuglene kurrer mykt under frieri og ved reiret, men er ikke støyende gjennom dagen. Rolig og fast håndtering holder dem tamme og demper stress før utstillinger.

Det daglige stellet følger vanlig duehold, med noen få punkter som gjelder spesielt for en liten, kortnebbet fugl. Det frynsete brystet og det korte nebbet betyr at eieren bør følge nøyere med på pleie og fôring enn ved en vanlig nyttedue.

Pleie

• Sett fram et grunt bad to til tre ganger i uken slik at fuglene kan holde frynsen og kroppsfjæren ren.
• Sjekk frynsen for skitt og tørket avføring, som gjør fjærene flokete.
• Klipp klørne når de blir lange, og sjekk det korte nebbet for overvekst eller skader.
• Se etter ytre parasitter under vanlig håndtering, og behandle dueslaget ved behov.

Mosjon

• Gi fuglene daglig bevegelse i et romslig dueslag eller en overbygd voliere.
• Rasen er ingen sterk flyver og holdes vanligvis innelukket i stedet for å slippes fri.
• Sørg for sittepinner og gulvplass slik at fuglene kan strekke seg, gå og bade.

Miljø

Hold fuglene i et tørt, trekkfritt dueslag med god ventilasjon og rent, tørt strø. Duer tåler kulde bedre enn fukt, og i norske vintre er et godt isolert, trekkfritt dueslag ekstra viktig for å holde det tørt og jevnt temperert. Sørg for at hvert par har plass til en egen reirkasse, og unngå overbefolkning, som sprer sykdom og sliter ned frynsen.

Den afrikanske ugleduen spiser samme grunnkost som andre praktduer: en balansert blanding av korn og belgvekster som erter, mais, hvete, sorghum og små frø. Det korte nebbet gjør små korn lettere å plukke opp, så blandinger med overvekt av små frø passer rasen godt. Gi uløselig grus og en kilde til mineraler eller mineralstein for å støtte fordøyelsen og eggeskalldannelsen, og sørg for at rent, friskt vann alltid er tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Små mengder trygt grønnfôr og av og til oljefrø kan gis som godbiter, men bør ikke erstatte hovedblandingen av korn. Under hekking og myting styrker et vitamin- og mineraltilskudd i vannet eller fôret kondisjonen. Juster mengdene slik at fuglene holder arbeidsvekt fremfor overvekt, for tunge fugler avler og stiller dårligere ut.

Den afrikanske ugleduen er en hardfør liten due når den holdes i et tørt, rent dueslag, og en velstelt fugl kan leve 8-12 år. De fleste helseproblemene i rasen er de samme som rammer duer generelt, pluss noen få knyttet til det korte nebbet. Godt stell, karantene for nye fugler og jevnlig observasjon forebygger de fleste problemer.

Forebyggende stell

• Hold dueslaget tørt, rent og godt ventilert.
• Sett nye eller hjemvendte fugler i karantene før de slippes inn i flokken.
• Vaksiner mot paramyxovirus der sykdommen forekommer.
• Sørg for grus, rent vann og balansert fôr året rundt.
• Orm og parasittbehandle fuglene etter en fast plan i samråd med veterinær.

Trening av en afrikansk ugledue handler mest om tamhet og utstillingsklargjøring, ikke om flyging eller ytelse. Fordi rasen er rolig og godmodig av natur, er den lett å samarbeide med, og fugler som håndteres ofte som unger, vokser opp til stødige, trygge voksne. Målet for de fleste eiere er en fugl som står rolig i utstillingsburet og lar seg håndtere av en dommer.

Det grunnleggende

1. Begynn å håndtere ungene forsiktig så snart de er fjærkledde og stødige, i korte økter.
2. Venn fuglen til hånden din nær fôringsstedet slik at den forbinder deg med mat.
3. Øv på å løfte og holde fuglen i utstillingsgrepet slik at den holder seg rolig.
4. Ta i bruk et treningsbur eller utstillingsbur slik at fuglen lærer å slå seg til ro og sitte på pinne.
5. Gjenta korte økter ofte fremfor lange, og avslutt mens fuglen fortsatt er rolig.

Den afrikanske ugleduen er en dueslagsfugl som holdes i et tørt, sikkert dueslag eller en overbygd voliere. Rasen slippes vanligvis ikke fri, så innhusingen bør gi nok plass til bevegelse, bading og reirbygging innenfor et lukket område. De to viktigste hensynene er tørrhet og ventilasjon, siden fukt og dårlig luft forårsaker de fleste helseproblemene i dueslaget.

Sjekkliste for innredning

• Reirkasser eller reirskåler, én per avlspar, med reirmateriale
• Sittepinner i ulike høyder for hvile
• Et grunt bad tilbudt flere ganger i uken
• Fôrings- og vannbeholdere holdt opp fra gulvet
• Tilgang på grus og mineraler
• Rovdyrsikkert netting på alle åpninger

Afrikanske ugleduer legger som regel to egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen. Eggene klekkes i løpet av omtrent 17-19 dager, det vanlige tidsrommet for duer. Utfordringen med denne rasen er fôringen: det svært korte nebbet gjør det vanskeligere for foreldrene å mate ungene effektivt, så mange oppdrettere legger egg eller unger hos ammepar av en langnebbet rase for å sikre god oppvekst.

Klekketrinn

1. La paret slå seg til ro og legge egg, som regel med rundt et døgns mellomrom.
2. La begge foreldrene dele på rugingen, eller legg eggene hos et pålitelig ammepar.
3. Kontroller at eggene holdes tildekket og varme gjennom hele rugetiden.
4. Følg med på klekking rundt dag 17 til 19, og la ungene være i fred.
5. Bekreft at ungene blir matet ved å sjekke at kroen fylles; sett dem hos ammepar hvis veksten er treg.