Klassisk (Ccara)

Klassisk (Ccara) er en av de to viktigste pelsvariantene hos den tamme lamaen (Lama glama). Den kjennetegnes av en kort, lett pels over kroppen og et rent ansikt med lite ull på bena og hodet. Dette er arbeidstypen av lama, avlet gjennom århundrer i de høye Andesfjellene for å frakte last over bratt og steinete terreng.

Voksne dyr er store. De står gjerne rundt 1,7 til 1,8 meter målt til hodet og veier mellom 130 og 200 kilo, noe som gjør Ccara egnet til lastearbeid og gårdsbruk fremfor fiberproduksjon. Den korte pelsen samler mindre rusk og er enklere å håndtere i kupert landskap enn de kraftigere ulltypene.

Rasen har et jevnt og rolig temperament. Ccara-lamaer er nysgjerrige og intelligente, de lærer rutiner raskt og tåler håndtering godt når de er vant til mennesker. De er flokktyr og trives best med minst ett annet kamelid i følge.

Hvem den passer for

Ccara passer på småbruk, setergårder og landlige eiendommer med sikre gjerder og beite. Det er et praktisk valg for den som ønsker et robust lastdyr, en rolig flokkvokter for sau eller geit, eller et dyr som krever lite stell i en større besetning. Det er ikke et kjæledyr og trenger plass, selskap av sin egen art og jevnlig håndtering.

Lamaen ble domestisert fra den ville guanacoen i Andesfjellene i Sør-Amerika. Arkeologiske funn plasserer denne domestiseringen i høylandet i det som i dag er Peru og Bolivia, for flere tusen år siden, noe som gjør lamaen til et av de eldste tamme dyrene i Amerika.

For andinske folk var lamaen et sentralt arbeidsdyr. Den fraktet varer langs fjellstier, leverte kjøtt og skinn, og gjødselen ble brukt som brensel. Under inkariket ble store lamaflokker brukt til å transportere handelsvarer og forsyninger gjennom et veinett som krysset høye fjellpass der hjulet var ubrukelig.

Ccara-typen ble selektert for denne transportrollen. Oppdrettere foretrakk kortere pels og en sunn, atletisk kropp som kunne bære last over lange strekninger i høyden. Resultatet er det slankere, kortullede dyret vi kjenner i dag, tydelig atskilt fra den kraftigere ulltypen (Tampuli eller Lanuda) som i større grad ble holdt for fiberproduksjon.

Lamaer, inkludert Ccara-typen, ble senere eksportert ut av Sør-Amerika. De holdes nå i Nord-Amerika, Europa og Australasia for pakking, flokkvokting og som følgedyr, men rasen er fortsatt sterkest knyttet til sitt hjemsted i Peru og de andinske høylendene for øvrig.

Ccara har den klassiske lamasilhuetten: en lang hals som bæres oppreist, et kileformet hode med bananformede ører som bøyer innover, og lange bein bygget for å dekke terreng. Det definerende trekket er pelsen. Kroppen har kort til middels ull, mens ansikt, hode og underbein holder seg tettklippet, noe som gir dyret et ryddig, atletisk utseende.

Kroppen er muskuløs uten å være tung. En korrekt Ccara har rette bein, rett rygg og dyp brystkasse, egenskaper som er nyttige for å bære last. De polstrede, tokloede bena fester godt i både fjell og bløt mark uten den skaden en hov ville forårsaket.

Pels og farger

Ccara-ull er kortere og grovere enn hos ulltypen, med et lag dekkhår over en finere underull. Fargevariasjonene er store. Fast hvit, fawn, brun, grå og svart forekommer, det samme gjør flekket og spettet mønster. Farge har ingen betydning for arbeidsevnen og er i stor grad et spørsmål om individuell avl.

Ccara har et avmålt og stabilt temperament. Disse lamaene er årvåkne og nysgjerrige, de undersøker nye gjenstander og rutiner, og de husker håndteringserfaringer, noe som gjør konsekvent behandling viktig. Med jevnlig og rolig kontakt blir de enkle å lede, laste og arbeide med.

Rundt familien er en godt sosialisert Ccara rolig og tålmodig. Overfor fremmede er den gjerne observerende fremfor nervøs og holder litt avstand til den føler seg trygg. Denne varsomheten, kombinert med størrelsen og en vilje til å jage bort inntrengere, er grunnen til at lamaer ofte brukes til å vokte sauer og geiter.

Ccara er et flokktyr og trenger minst ett følgedyr av kamelider. Den lever gjerne fredelig med husdyr den er vokst opp med. Spytting er et normalt kommunikasjonssignal som brukes mest mellom lamaer om mat eller rang, og er sjelden rettet mot mennesker, vanligvis kun når dyret føler seg trengt opp i et hjørne.

Stell

• Kort Ccara-pels trenger lite børsting; periodisk stell fjerner løst hår og gir mulighet til å sjekke huden.
• Klipp klauver ved behov, ofte noen ganger i året, for å holde de to toene i balanse.
• Kontroller tenner og klipp kamptenner på intakte hanner der det er nødvendig.
• I varme strøk bør langullede individer klippes før sommeren for å forebygge varmestress.

Mosjon

• Daglig tilgang til beite eller innhegning for beiting og bevegelse.
• Turer og pakkeuflukter holder arbeidsdyr i form og stimulerer dem mentalt.
• Plass til å løpe og rulle seg; lamaer bruker støvbading til å vedlikeholde pelsen.

Omgivelser

Ccara er robust og tåler kulde og høyde godt. Den trenger tørt, trekkfritt ly for skygge og beskyttelse mot vind og regn, rent vann til enhver tid og sikre gjerder på rundt 1,2 til 1,5 meters høyde. Beitet bør være fritt for giftige planter. Sørg for minst ett følgedyr av kamelider, for en ensom lama er et stresset dyr.

Lamaer er modifiserte drøvtyggere med en trekammer-mage, så grunnlaget i kostholdet er grovfôr: beitegress og grasshøy. De fordøyer fiber effektivt og holder god kondisjon på relativt beskjedne mengder sammenlignet med større husdyr. Målet er stabil kroppskondisjon, verken mager eller overfôret, siden fedme er en reell risiko på næringsrikt beite.

Sørg for konstant tilgang på rent vann og vanlig salt eller et kamelid-tilpasset mineraltilskudd, fordi beite i mange regioner mangler visse mineraler. Korn bør begrenses og brukes kun til støtte for arbeidsdyr, sent i drektigheten eller under amming.

Godbiter og tilskudd

Små mengder gulrot eller eple fungerer godt som treningsbelønning. Et mineraltilskudd formulert for kamelider dekker hull i beiteernæringen, og selen eller vitamin D kan anbefales i mangelfulle regioner eller for dyr som holdes innendørs om vinteren. Rådfør deg med en lokal veterinær om tilskuddsbehov, siden disse varierer etter område.

Ccara er en hardføre rase tilpasset tøffe høylandsforhold, og med godt husdyrstell lever den gjerne 15 til 25 år. De fleste helseproblemer skyldes drift fremfor raseegenskaper: parasitter, overfôring, dårlig klauv- og neglestell eller varmestress i varmt og fuktig klima. Et kortpelset arbeidsdyr tåler varme generelt bedre enn en tungt ullet type.

Forebyggende stell

• Jevnlige avføringseggtelleringer og målrettet orming.
• Årlig veterinærsjekk og regionale vaksiner etter råd.
• Jevnlig klauv- og negleklipping og vurdering av kroppskondisjon.
• Skygge og vann om sommeren; tørt ly om vinteren.
• Mineraltilskudd tilpasset ditt område.

Hunlamaer kan nå avlsmodenhet rundt 12 til 18 måneder, men mange oppdrettere venter til hunnen er nærmere to tredjedeler av voksen vekt før første paring. Hanner modnes langsommere og er vanligvis fertile fra rundt to til tre år.

Lamaer er induserte ovulatorer, noe som betyr at hunnen slipper egg som respons på paring fremfor på en fast syklus, slik at de kan pares på de fleste tider av året. Paring foregår med begge dyr liggende (kush-stilling), og hannen gir fra seg en karakteristisk humlelyd kalt orgling.

Drektigheten er lang, omtrent 11,5 måneder, og gir nesten alltid ett enkelt cria. Tvillinger er sjeldne. Fødsler skjer vanligvis på dagtid, og et friskt cria er normalt oppe og dier innen en time eller to. Cria avvennes vanligvis rundt fire til seks måneder. Det er lurt å holde avvente dyr i en egen gruppe og unngå for mye håndtering av unge hanner for å forebygge atferdsproblemer senere.