Standardbred

Standardbred er en amerikansk hesterase utviklet for kjøring med sulky, altså travsport der hesten trekker en lett tohjulskjerre i stedet for å bære en rytter. Rasen konkurrerer i to ulike gangarter: trav, som er en diagonal tobeatsgangart, og pass, en lateral tobeatsgangart. En hest regnes enten som traver eller passer, avhengig av hvilken gangart den løper i.

Standardbred er en stor hest, vanligvis mellom 14 og 17 hender i mankehøyde, med en solid og muskuløs kropp bygget for langvarig innsats snarere enn korte spurter. Navnet på rasen kommer fra den fartsstandarden hestene opprinnelig måtte oppfylle for å bli registrert, en fastsatt tid over distansen én engelsk mile.

Utenfor travbanen brukes standardbred mye som ride- og kjørehest etter endt løpskarriere. Det rolige og jevne gemyttet, kombinert med en lærevillig natur, gjør rasen godt egnet til fornøyelsesridning, turridning og bruk i vanlige familier. Mange hester rehjemmes gjennom adopsjonsprogrammer når løpskarrieren er over.

Hvem passer rasen for

Standardbred passer for eiere som ønsker en stabil, fornuftig hest til kjøring eller fornøyelsesridning. Det rolige gemyttet gjør rasen tilgivende overfor mindre erfarne hestefolk, mens den atletiske bygningen tiltrekker dem som er interessert i konkurransekjøring. Pensjonerte travere er ofte tilgjengelige rimelig gjennom adopsjon, men de kan trenge omskolering for å bli ridehester under sal.

Standardbred har røtter i det østlige USA på slutten av 1700-tallet og gjennom hele 1800-tallet, en periode da interessen for vei- og travhester økte kraftig. Rasens grunnlegger var hingsten Hambletonian 10, født i 1849, og hans etterkommere kom til å dominere amerikansk travsport. Nesten alle moderne standardbred kan spores tilbake til nettopp denne ene hesten gjennom hannlinjen.

Fullblods-, morgan-, canadisk passer- og norfolktraverblod inngikk i den tidlige rasen. Oppdretterne selekterte for fart i trav og pass under kjøring, ikke i galopp, og frembrakte dermed hester som kunne holde en rask og jevn tobeatsgangart over en fastsatt distanse.

Rasenavnet stammer fra fartsstandarden som ble innført for registrering. Hestene måtte trave eller passe en mile innenfor en gitt tid, opprinnelig knyttet til et merke i nærheten av 2:30 for milen, for å kvalifisere seg. National Association of Trotting Horse Breeders opprettet registeret i 1879 og formaliserte dermed rasen.

Gjennom 1900-tallet ble standardbred den ledende travhesterasen i Nord-Amerika, Australia, New Zealand og deler av Europa. Målrettet avl senket løpstidene år for år, og rasen er fremdeles den dominerende i travsporten i dag. I Norge organiseres travsporten av Det Norske Travselskap, mens ridning med standardbred i andre disipliner faller inn under Norges Rytterforbund.

Standardbred har en solid, muskuløs kroppsbygning laget for kraft og utholdenhet under kjøring. Kroppen er som regel lengre enn den er høy, med sterke, skrående bogpartier og godt utviklede baklår som driver frem trav- og passgangarten. Hodet er nøkternt og ærlig i uttrykket, satt på en middels lang hals. Beina er tørre og holdbare, og helhetsinntrykket vektlegger funksjon fremfor eleganse.

Pels og farger

Brun er den vanligste fargen, etterfulgt av mørkebrun, svart og fuks. Skimmel og rødskimmel forekommer, men sjeldnere. Hvite avtegn i ansikt og på bein er vanlige og aksepteres i rasestandarden. Pelsen er kort og glatt og krever lite spesialstell utover vanlig børsting.

Standardbred regnes gjerne som en av de roligste og mest jevnbyrdig temperamentsfulle hesterasene som finnes. Årevis med målrettet avl for travsport under kjøring, der hestene arbeider tett sammen i høy fart, har frembrakt dyr som holder hodet kaldt i travle og støyende omgivelser. Denne roen følger med inn i vanlig håndtering og gjør rasen tilgivende overfor feil fra den som håndterer hesten.

Standardbred er sosiale og knytter seg lett til mennesker. De er komfortable rundt fremmede når de håndteres jevnlig, og faller som regel godt til ro sammen med andre hester i flokk. Rasens arbeidsvillige natur gjør at den ofte går løs på en oppgave fremfor å sette seg imot.

Kombinasjonen av tålmodighet og atletisk evne gjør rasen egnet til en rekke andrekarrierer, blant annet turridning, fornøyelseskjøring og konkurranseidrett. Det rolige gemyttet gjør standardbred til et vanlig valg i terapiridningsprogrammer og for nybegynnere som er på vei opp fra sin første hest.

Pussing

• Børst pelsen flere ganger i uken for å fjerne smuss og løs hårvekst, og sjekk samtidig huden for kutt eller hevelser.
• Rens hovene daglig og la en hovslager skjære eller sko hesten hver sjette til åttende uke.
• Rengjør øyne, mule og halerot etter behov under stellet.
• Bad hesten av og til i varmt vær; den korte pelsen tørker raskt.
• Øk børstingen i forbindelse med fellingen om våren og høsten.

Mosjon

• Gi daglig luftegang i fold eller på beite for fri bevegelse.
• Arbeid hesten regelmessig under kjøring eller sal for å holde formen ved like.
• Bygg opp rideformen hos en pensjonert traver gradvis dersom den skal omskoleres til en ny disiplin.
• Varier aktiviteten med turer i terrenget og kjøring for å holde hesten interessert.

Miljø

Standardbred tilpasser seg mange ulike klima og er hardfør av natur. Den trenger tilgang til fold eller beite, rent vann til enhver tid, og en stall eller et enkelt skur som ly mot sterk varme, kulde og nedbør. Rasen trives godt med å gå ute mesteparten av tiden, forutsatt at den har tilstrekkelig ly, fremfor å stå fast oppstallet.

Grunnlaget i fôringen av en standardbred er grovfôr. Godt gress eller høy av god kvalitet bør utgjøre hoveddelen av det daglige inntaket, tilsvarende om lag 1,5 til 2 prosent av kroppsvekten per dag. Hester i lett arbeid eller i pensjonisttilværelse klarer seg ofte med lite utover grovfôr, mens hester i regelmessig trening eller løp trenger ekstra energi fra kraftfôr som korn eller ferdigblandet fôr. Fôrendringer bør alltid gjøres gradvis over en uke eller mer, av hensyn til fordøyelsen.

Godbiter og tilskudd

Små mengder gulrot eller eple er trygge godbiter innimellom. Sørg for fri tilgang på salt- eller mineralstein. Tilskudd for ledd, hover eller elektrolytter kan hjelpe arbeidshester og eldre hester, men bør brukes etter råd fra veterinær og ikke som fast rutine. Rent, ferskt vann må alltid være tilgjengelig.

Standardbred regnes som en robust og holdbar rase, hjulpet av et bredt genmateriale og en avlshistorie preget av seleksjon for arbeidshelse. Vanlig levetid er 25 til 30 år ved god stell. De fleste helseproblemer henger sammen med slitasjen fra løpskarrieren og med tilstander som er vanlige hos alle hester, snarere enn med nedarvede raselidelser. Mange problemer kan forebygges gjennom oppmerksomt, rutinemessig stell.

Forebyggende stell

• Sett opp årlige veterinærkontroller og hold vaksinasjonene oppdatert.
• Følg et ormekurprogram styrt av egguttelling fra avføringsprøver.
• La tennene sjekkes og raspes årlig.
• Hold jevnlige avtaler med hovslager for balanserte, friske hover.
• Fôr lite og ofte med rikelig grovfôr for å skåne fordøyelsen.

Standardbred er en av de mest lærevillige hesterasene, et resultat av generasjoner avlet for å arbeide rolig og samarbeide under kjøring. Rasen tar til seg nye rutiner raskt og har lett for å holde seg avslappet under press, noe som gjør både tidlig håndtering og senere omskolering forholdsvis enkelt. Hester rett fra banen er allerede vant til seletøy, trafikk, folkemengder og transport, noe som gir dem et solid utgangspunkt for en ny karriere innen kjøring eller ridning.

Grunnleggende trinn

1. Bygg tillit gjennom rolig, konsekvent bakkearbeid før arbeid under sal eller i kjøreseletøy.
2. Lær hesten å la seg lede, tøyle og stå stille under stell og hovslagerarbeid.
3. Ved omskolering til ridning, innfør sal, hodelag og rytterens vekt trinnvis.
4. Hjelp passere og travere med å utvikle en balansert galopp under sal over tid.
5. Forsterk stemmekommandoer og jevne reaksjoner på tøyle- og beinhjelpene.
6. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis for å holde hesten trygg og selvsikker.

Standardbred blir kjønnsmodne rundt 18 måneders alder, men hopper blir som regel ikke satt i avl før de er minst tre år gamle og fysisk utvokst. Avlen forvaltes tett innenfor raseregisteret, med detaljerte stamtavleopptegnelser, ettersom nesten alle moderne hester kan spores tilbake til grunnleggeren Hambletonian 10. Gangartstype, altså om hesten er traver eller passer, er sterkt genetisk betinget og er en sentral vurdering ved paring.

Drektigheten varer omtrent 11 måneder, og hoppene bærer så godt som alltid bare ett føll. Føllene reiser seg og dier i løpet av timer etter fødselen. De avvennes vanligvis rundt fire til seks måneders alder og fôres deretter opp på grovfôr og styrt luftegang for å utvikle solide knokler og muskulatur før treningen begynner. Unghester introduseres ofte for seletøy og grunnleggende opplæring som årgamle, mens seriøs løpstrening starter når de er toåringer.

Verdt å merke seg er at kunstig sædoverføring er utbredt i avl av standardbred, i motsetning til enkelte andre løpsraser. Nøye forvaltning av hopper, hingster og unghester bidrar til rasens rykte for holdbarhet og lang levetid.