Rocky Mountain Horse

Rocky Mountain Horse er en middels stor gangartshest som ble utviklet i Appalachene i det østlige Kentucky. Rasen har en naturlig firetakts sidegangart som erstatter trav, og gir dermed en jevn ridetur med lite dupring i salen. Den kjennetegnes også ofte av en sjokoladefarget kropp med lys man og hale, selv om ikke alle individer har denne fargen.

Temperamentet er et av de viktigste kjennetegnene. Rasen er rolig, mild og godlynt, og de fleste individer er føyelige og glad i mennesker. Disse egenskapene, sammen med den behagelige gangarten, gjør hesten til et vanlig valg for turridning, gårdsarbeid og ryttere som ønsker en stø og pålitelig hest.

Til tross for navnet har rasen ingen tilknytning til Rocky Mountains. Navnet stammer fra området der grunnleggerhingsten ble holdt. Rocky Mountain Horse Association forvalter raseregisteret og gjennomfører inspeksjonen som godkjenner registrerte hester.

Hvem passer rasen for

Rasen passer ryttere som setter pris på en rolig, jevnsinnet hest og en gangart som er skånsommere for rygg og ledd enn trav. Den fungerer godt for turryttere, fritidseiere og folk som er nye i hestehold og ønsker en tilgivende hest. Eiere må likevel være forberedt på det daglige stellet, plassen og kostnadene som følger med enhver hest.

Rasens historie går tilbake til Appalachene i det østlige Kentucky på begynnelsen av 1900-tallet. Lokale kilder forteller om en ung gangarthingst som ble brakt til området, og som ga videre en jevn gangart og et rolig gemytt til avkommet. Hestene ble brukt til alminnelig gårdsarbeid, ridning og lettere kjøring på små gårdsbruk i åslendt terreng.

En hingst kjent som Old Tobe ble rasens sentrale stamfar. Old Tobe, som var eid av Sam Tuttle, sto i avl i flere tiår midt på 1900-tallet og ga pålitelig videre gangarten, gemyttet og den sjokoladefargede pelsen som forbindes med rasen. Tuttle brukte hingsten til turridning i en delstatspark i Kentucky, noe som spredte ryktet om en hest som var trygg og lett å ri.

Rocky Mountain Horse Association ble stiftet i 1986 for å føre stamtavler og bevare rasens egenskaper. Registeret fastsatte en rasestandard og innførte inspeksjons- og godkjenningsprosess for hester som meldes inn i stamboken.

Fra en liten grunnleggerpopulasjon vokste rasen gjennom slutten av 1900-tallet og inn i begynnelsen av 2000-tallet, og spredte seg fra Kentucky til andre deler av USA og til utlandet. Fordi rasen stammer fra et smalt grunnlag av avlsdyr, følger oppdrettere nøye med på genetisk mangfold og en kjent øyelidelse som opptrer i enkelte linjer.

Rocky Mountain Horse er en kompakt og velbalansert ridehest med skrående bog, dyp brystkasse og sterke, rene ben som tåler lange dagsturer i variert terreng. Hodet er middels stort med rett eller lett skålformet profil og et vennlig uttrykk. Kroppsbygningen er atletisk uten å være tung.

Pels og farger

Registeret godtar alle enfargede kroppsfarger og tillater ikke for mye hvitt i tegningene. Den mest kjente fargen er en mørk sjokolade eller leverbrun kropp med lys, lingul man og hale, et mønster som oppstår når silver dapple-genet virker på en sort grunnfarge. Andre registrerte hester er sorte, brune, fuksfargede eller gulblakke. Manen og halen er som regel tykke og fyldige, og pelsen ligger glatt og feller gjerne til et rent uttrykk i de varme månedene.

Rocky Mountain Horse har rykte for et jevnt og villig temperament. De fleste individer er milde, rolige og godlynte, og de holder som regel hodet kaldt i nye situasjoner i stedet for å skvette lett. Denne stabiliteten er en av hovedgrunnene til at rasen brukes til turridning og av mindre erfarne eiere.

Rasen er sterkt knyttet til mennesker og søker ofte kontakt på eget initiativ. Hestene aksepterer som regel håndtering, stell og salsetting uten mye om og men, og de danner tydelige bånd til faste håndterere. Overfor fremmede er de vanligvis stille og aksepterende fremfor vaktsomme.

Sammen med andre hester er rasen typisk sosial og finner sin plass i flokken uten mye konflikt. Som flokkdyr trives den best med hesteselskap og kan bli stresset av å stå alene over lengre tid. Et rolig gemytt fjerner ikke behovet for konsekvent håndtering, siden enhver hest uten struktur kan utvikle pågående vaner.

Stell av Rocky Mountain Horse følger samme rutine som for enhver aktiv ridehest, med ekstra oppmerksomhet på den fyldige manen og halen og på hovhelsen.

Pelsstell

• Børst kroppen flere ganger i uken, og daglig under den kraftige vårfellingen
• Gre man og hale jevnlig for å unngå tovinger og hårbrudd
• Rens hovene før og etter hver ridetur
• Bad hesten av og til; for hyppig vasking fjerner naturlige oljer fra pelsen
• Sjekk huden under stellet for kutt, hevelser eller tegn på regnskurv

Mosjon

• Gi daglig tilgang til luftegård eller beite
• Ri eller arbeid hesten regelmessig for å holde muskeltonus og gangart skarp
• Varier terreng og distanse for å bygge kondisjon uten å belaste leddene for mye
• Varm opp og kjøl ned ved hver ridetur

Miljø

Rasen tilpasser seg mange klimatyper, men trenger ly mot vind, kraftig regn og ekstrem varme. Et åpent skur eller en stall, rent vann til enhver tid, og tilgang til beite eller høy dekker det grunnleggende. Gjerder bør være trygge og godt synlige, og hesten trives best med selskap av andre hester.

Rocky Mountain Horse trives godt på et kosthold bygget rundt grovfôr. Godt grasbeite eller høy av god kvalitet bør utgjøre mesteparten av det daglige inntaket, og kraftfôr legges til bare når arbeid eller hold krever det. En voksen hest spiser omtrent 1,5 til 2 prosent av kroppsvekten i tørt grovfôr per dag. Lettfôrede hester kan legge på seg av rikt beite, så inntaket må kanskje styres for å unngå overvekt og den tilhørende risikoen for fangbetennelse.

Godbiter og tilskudd

Gi godbiter som gulrøtter eller epleskiver i små mengder. Sørg for en salt- eller mineralstein tilgjengelig til enhver tid, og fri tilgang til rent vann. En mineralbalanse eller et vitamin- og mineraltilskudd kan være nødvendig når beite eller høy er fattig på næringsstoffer. Gjør alle fôrendringer gradvis over flere dager for å skåne fordøyelsen.

Rocky Mountain Horse er som regel robust og kjent for lang levetid, og mange hester lever 25 til 37 år ved godt stell. Den viktigste rasespesifikke bekymringen er en arvelig øyelidelse. Fordi rasen stammer fra en liten grunnleggergruppe, tester og selekterer ansvarlige oppdrettere for å håndtere nedarvede problemer.

Forebyggende stell

• Årlig veterinærundersøkelse pluss kjerne- og risikobaserte vaksiner
• Rutinemessig ormekur styrt av eggtelling i avføringen
• Hovslagerbesøk hver 6. til 8. uke
• Tannraspet minst én gang i året
• Øyeundersøkelse, særlig før avl på sølvfargede hester

Rocky Mountain Horse er intelligent og villig, og det rolige gemyttet gjør treningen grei for håndterere som er konsekvente. Den naturlige gangarten er vanligvis til stede fra ung alder og skal utvikles snarere enn tvinges frem. Rasen leser håndtererens humør, så en stø og tålmodig tilnærming gir bedre resultater enn press.

Grunnleggende trinn

1. Start med bakkearbeid: leiing, å stå bundet og gi etter for lett press
2. Lær hesten å akseptere håndtering av føtter, ører og munn, til bruk for hovslager og tannlege
3. Innfør utstyr gradvis, slik at hesten aksepterer sal og hodelag i eget tempo
4. Bygg opp arbeid under sal i korte, regelmessige økter
5. Utvikle og finpuss den naturlige gangarten når hesten er balansert og trygg
6. Legg til nye omgivelser og hindringer gradvis for å bygge turtrygghet

Rocky Mountain Horse blir kjønnsmoden ved omtrent 2 til 3 års alder, selv om mange oppdrettere venter til hoppa er fysisk fullvoksen før første føll. Parringen følger det sesongmønsteret som er vanlig for hester, og de fleste føll blir født om våren etter en drektighetstid på rundt 11 måneder. Hopper bærer nesten alltid bare ett føll; tvillinger er sjeldne og som regel uønsket.

Føll kan stå og die i løpet av få timer etter fødselen, og blir hos mora til avvenning ved 4 til 6 måneders alder. Unghester håndteres tidlig for å bygge tillit, og rides som regel inn etter hvert som den naturlige gangarten og kroppen modnes.

Fordi rasen kommer fra et smalt grunnlag av avlsdyr, følger oppdretterne stamtavler gjennom registeret for å bevare genetisk mangfold. Der sølvfargede hester parres, anbefales øyeundersøkelse fordi pelsgenet er koblet til den arvelige øyelidelsen.