Hackney

Hackneyhesten er en kjøre- og vognhest fra England, gjenkjennelig på sitt staselige, høyreiste trav. Hovene løftes høyt ved kne og hase, og bevegelsen er skarp og rytmisk. Sammen med den oppreiste holdningen på hode og hale gir dette rasen dens karakteristiske uttrykk i utstillingsringen.

Rasen finnes i to varianter som deler samme stambok: hackneyhesten og den mindre hackneyponnien. Begge ble avlet for samme formål, nemlig å trekke en lett vogn raskt og med stil. Hestevarianten har middels størrelse og en fin, velproporsjonert kropp bygget for utholdende, energisk trav.

Hackneyhester er våkne og reagerer raskt. De har sterk arbeidsmoral og et livlig temperament som passer godt til kravene i kjørekonkurranser. De knytter seg til eiere som gir konsekvent og rettferdig ledelse og regelmessig arbeid.

Hvem passer hackneyhesten for

Hackneyhesten passer for eiere som er interessert i kjøring og utstillingskjøring. Energien og skarpheten dens belønner ryttere og kusker med erfaring og tid til daglig aktivitet. Den som ønsker en rolig og lettstelt førstehest, vil finne rasen krevende. Den som tiltrekkes av flott bevegelse og en fremadstormende, villig partner, vil finne at hackneyhesten passer godt til oppgaven.

Hackneyhesten stammer fra travhester avlet i det østlige England, særlig i Norfolk og Yorkshire, på 1700-tallet. Disse dyrene ble verdsatt for raskt og utholdende trav på datidens veier, hvor en sterk traver var den praktiske måten å tilbakelegge avstander på, både under sal og i sele.

Norfolk-traveren og Yorkshire-traveren er hovedstamfedrene. Innkryssing av fullblodsblod tilførte finhet og fart uten å svekke det kraftige travet. Resultatet var en hest som kunne trave lange strekninger i jevnt tempo og samtidig fremstå med stil.

Da jernbanen bredte seg utover på 1800-tallet, falt behovet for travhester på veiene, og oppdretterne vendte hackneyhesten mot vogn og utstillingsring. Den høye, animerte bevegelsen som tidligere hadde vært et praktisk fortrinn på veien, ble nå selve målet for avlsarbeidet. Hackney Horse Society ble stiftet i England i 1883 for å føre stambøker og lede rasens utvikling.

Den mindre hackneyponnien ble utviklet senere på 1800-tallet, hovedsakelig gjennom arbeidet til oppdrettere i Nord-England som fastsatte ponnistørrelsen samtidig som de beholdt rasens kjennetegnende trav. Begge variantene ble eksportert og fikk tilhengere innen kjøresport i både Europa og Nord-Amerika.

Hackneyhesten har et fint, våkent hode med profil som er svakt konveks eller rett, store øyne og små, nette ører. Halsen er buet og bæres høyt, noe som understøtter den oppreiste holdningen man ser i utstillingsringen. Kroppen er kompakt og muskuløs, med kort rygg, godt hvelvede ribbein og kraftige bakpartier som driver travet.

Beina er rene og sterke med godt benstamme. Det mest karakteristiske trekket er selve bevegelsen: forbeina løftes høyt med et rundt, fjærende steg, mens bakbeina bøyer seg skarpt inn under kroppen. Halen bæres høyt og settes, noe som ofte fremheves i stell for utstilling.

Pels og farger

Pelsen er kort og fin og får høy glans med god stell, noe som passer rasens rolle i utstillingsringen. Ensfargede mørke farger er vanligst, blant annet bringebrun, brun, sort og fuksrødt. Hvite avtegn i ansiktet og på beina forekommer ofte og godtas. Man og hale holdes fulle eller klippes etter hvilken utstillingsgren hesten brukes i.

Hackneyhesten er en fremadstormende, animert hest med sterk utstråling. Den legger raskt merke til omgivelsene og reagerer raskt, noe som er en del av det som gjør rasen så slående i bevegelse. Denne skarpheten betyr at hackneyhesten trives best med eiere som er rolige, tydelige og konsekvente.

Med mennesker den kjenner, er rasen villig og engasjert, og den ser ut til å trives med jevnlig arbeid. Den knytter bånd til en kjent handler og leser signaler raskt takket være sin intelligens. Overfor fremmede holder den seg våken og kan virke tilbakeholden til den slapper av. Med andre hester er den som regel omgjengelig når den introduseres riktig og holdes i en stabil rutine.

Energien som kjennetegner hackneyhesten trenger et utløp. En hackneyhest som kjeder seg eller arbeides for lite, kan bli rastløs eller utvikle stalluvaner. Med en oppgave og en rutine kanaliserer rasen sin driv inn i lydhørt, uttrykksfullt arbeid.

Hackneyhesten er en aktiv hest med pleiebehov som er typiske for en energisk rase med fin pels. Rutinemessig stell holder den korte pelsen blank og gir en daglig mulighet til å sjekke hud, bein og hover for problemer.

Pleie

• Børst daglig med kroppsbørste for å fjerne støv og fremheve glansen i den fine pelsen.
• Rens hovene hver dag, samt før og etter arbeid.
• Kjem man og hale og hold dem fri for floker.
• Bad før utstillinger og ved behov, og tørk grundig etterpå.
• Sett opp hovslagerbesøk hver 6. til 8. uke for beskjæring eller sko.

Mosjon

• Sørg for daglig aktivitet gjennom kjøring, ridning eller strukturert luftetid.
• Bruk variert arbeid for å holde en intelligent hest engasjert og unngå kjedsomhet.
• Varm opp og kjøl ned rundt raskt travarbeid for å beskytte beina.
• La hesten få fri luftetid i en fold når det er mulig.

Miljø

Hackneyhesten trives i en ren, tørr og godt ventilert stall med trygge gjerder og jevnlig luftetid. En stallhest med dette energinivået trenger plass til å bevege seg og en forutsigbar rutine. Selskap fra andre hester bidrar til å holde rasen rolig.

Hackneyhesten er en aktiv hest, og kostholdet bør bygges på grovfôr først. God høy eller beite gir fiberet fordøyelsessystemet trenger, og bør utgjøre hoveddelen av det daglige inntaket. Hardtarbeidende eller konkurrerende hester kan trenge kraftfôr for å dekke energibehovet, mens hester i lett arbeid ofte holder seg friske på grovfôr alene. Juster mengden etter hold, og unngå å fôre for mer energi enn hesten faktisk bruker.

Godbiter og tilskudd

Små mengder gulrot eller eple er trygge godbiter i moderate mengder. Gi tilgang til en salt- eller mineralstein, og spør en veterinær eller hesteernæringsfysiolog før du legger til tilskudd. De fleste hester på godt grovfôr og et balansert fôr trenger lite mer enn det, og overdreven tilskudd kan skape ubalanse i kostholdet.

Hackneyhesten er en robust rase uten en stor gruppe raserelaterte lidelser. Med jevn stell, god ernæring og regelmessig aktivitet lever en hackneyhest gjerne mellom 20 og 30 år. Som en atletisk hest brukt i kjøring møter den de vanlige hesterelaterte risikoene knyttet til bein, hover og fordøyelse, så rutinemessig overvåking er viktig.

Forebyggende stell

• Sett opp årlige veterinærkontroller og hold vaksinasjonene oppdatert.
• Få tennene undersøkt og filt minst én gang i året.
• Hold hovslageren på en 6 til 8 ukers syklus.
• Følg et planlagt avormingsprogram basert på avføringsprøver.
• Overvåk hold og juster fôringen for å unngå overvekt.

Hackneyhesten lærer raskt fordi den er intelligent og oppmerksom. Den samme skarpheten betyr også at den kan lære uvaner like raskt, så treningen bør være tydelig, rolig og konsekvent fra starten av. Rasens naturlige energi er et pluss i utstillingsringen, men trenger jevn ledelse for å holde fokus. Korte, regelmessige økter fungerer bedre enn lange og ensformige, og hackneyhesten reagerer best på en handler den stoler på.

Grunnleggende

1. Begynn med bakkearbeid for å bygge ledighet, stillestående og grunnleggende oppførsel.
2. Innfør sele og utstyr sakte, og la hesten godta hvert stykke.
3. Lær stemmesignaler og stødige stopp før du ber om fremadgående, animert arbeid.
4. Bygg opp kjøre- eller ridearbeid i små steg, og øk innsatsen etter hvert som hesten setter seg til ro.
5. Hold øktene korte og avslutt på en rolig, vellykket note.

Hackneyavl har som mål å bevare rasens definerende høye bevegelse samtidig som man opprettholder solid eksteriør og temperament. Hoppene når avlsmodenhet ved omtrent tre til fire års alder, selv om mange oppdrettere venter til en hoppe er fysisk moden før hennes første føll. Parring planlegges oftest slik at fødselen faller sammen med våren, når vær og beite er gunstig for det unge føllet.

Drektighetstiden hos hackneyhesten varer omtrent 11 måneder, og en hoppe bærer normalt ett føll. Tvillinger er sjeldne og innebærer høy risiko, så de håndteres som regel av en veterinær tidlig i drektigheten. Føllet reiser seg og dier innen få timer etter fødselen og blir hos moren frem til avvenning, som typisk skjer ved fire til seks måneders alder.

Å oppdra unge hackneyhester innebærer jevn håndtering fra tidlig alder, slik at føllet lærer å la seg lede, stå stille og godta menneskelig kontakt. Registre fører stambøker for å støtte planlagte parringer, siden rasens ettertraktede trav avhenger av nøye utvalg fremfor tilfeldigheter.