American

Amerikansk marsvin er den mest utbredte og vanligste rasen av tamt marsvin (Cavia porcellus). Den har kort, glatt pels som ligger tett inntil kroppen, en kompakt og rund kroppsform, og et rolig, vennlig gemytt. Blant de mange marsvinrasene er amerikaneren den de fleste ser for seg når de tenker på et marsvin.

Voksne dyr veier omtrent 700 til 1200 gram og måler rundt 20 til 25 centimeter i kroppslengde. Rasen finnes i et bredt spekter av ensfargede og mønstrede farger. Den korte pelsen krever lite stell, noe som er en av grunnene til at amerikaneren ofte anbefales til husstander som er nye innen smådyrhold.

Marsvin er sosiale flokkdyr. De kommuniserer med et register av piping, kvitring og knurring, og trives best sammen med minst ett annet marsvin. Amerikaneren tåler håndtering godt og er derfor en stabil, godlynt følgesvenn.

Hvem passer den for

Amerikansk marsvin passer for familier, eldre barn og voksne som ønsker et sosialt smådyr uten mye pelsstell. Den trenger daglig kontakt, fersk mat og selskap av minst ett annet marsvin. De som kan tilby gulvplass, en fast rutine og forsiktig håndtering, vil oppleve rasen som lettstelt.

Marsvinet stammer fra ville cavier som opprinnelig levde i Andesfjellene i Sør-Amerika. Lenge før europeerne kom, holdt og avlet folk i det som i dag er Peru og nabolandene cavier, både som mat og i rituell bruk og folkemedisin. Gjennom mange generasjoners utvalgte hold vokste det tamme dyret vi kjenner i dag, fram.

Spanske og andre europeiske handelsfolk fraktet marsvin til Europa på 1500-tallet, hvor de spredte seg som eksotiske kjæledyr blant de velstående. Den korte, glatte pelsen til de opprinnelige importerte dyrene ble den kjente kjæledyrformen som senere fikk navnet amerikansk marsvin.

Etter hvert som marsvinhold utviklet seg til en organisert hobby, definerte oppdrettere pelstyper og farger, og skilte raser som den langhårede peruvianeren og den rosetterte abessineren fra den korthårede amerikaneren. Amerikaneren forble utgangspunktet som andre raser ble beskrevet ut fra.

I dag er amerikaneren den mest tallrike marsvinrasen som holdes som selskapsdyr, og den er lett tilgjengelig gjennom oppdrettere, dyrevernorganisasjoner og zoobutikker. Navnet viser til rasestandarden, ikke til dyrets opprinnelsessted, som fortsatt er Sør-Amerika.

Amerikansk marsvin har en tettbygd, rund kropp med jevne konturer, uten rosetter eller lang pels. Hodet er bredt med en mykt buet profil, øynene er store og klare, og ørene er små og henger lett i en form som minner om kronblader. Pelsen er kort og ligger flatt over hele kroppen, noe som gir rasen dens ryddige, jevne uttrykk.

Pels og farger

Den korte pelsen finnes i mange farger og mønstre. Selvfargede varianter har én ensartet farge over hele kroppen. Agoutipels har hår med bånd i flere sjatteringer, som gir et flekkete, tikket preg. Tegnede og mønstrede typer omfatter brutt farge, skilpaddemønster, hollandske tegninger og himalayapoints. Fordi pelsen er kort, trenger den bare lett, jevnlig stell, og den viser dyrets kroppsform tydelig.

Amerikansk marsvin er kjent for et stabilt, godlynt gemytt. Den er mild, rolig og som regel lett å håndtere når den først stoler på eieren. Nye dyr kan være sky i starten og fryse eller løpe unna ved brå bevegelser, men de fleste faller til ro etter daglig, stille kontakt og forutsigbar håndtering.

Overfor familiemedlemmer er rasen sosial og lager ofte høye pip ved mattider. Overfor fremmede er den gjerne forsiktig snarere enn aggressiv. Blant andre dyr bør marsvin holdes unna hunder, katter og ildere, som er rovdyr, men de trives godt i par eller grupper sammen med andre marsvin.

Marsvin er pratsomme og kommuniserer med piping, kurring, knatring og tannskraping når de er irriterte. De er mest aktive i skumringen og grålysningen, og hviler i korte perioder gjennom dagen. Et marsvin som kjeder seg eller er ensomt, kan bli tilbaketrukket, så selskap og stimulering betyr mye.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen én gang i uken for å fjerne løse hår.
• Sjekk og klipp klørne hver tredje til fjerde uke, siden de vokser kontinuerlig.
• Bad kun ved behov, høyst noen få ganger i året, med sjampo beregnet på smådyr.
• Tørk av øynene og sjekk bakpartiet og fettkjertelen under den ukentlige håndteringen.

Mosjon

• Gi daglig tid utenfor buret i et trygt, avgrenset område i minst én time.
• Legg tunneler, gjemmesteder og tyggesaker i buret som aktivitet.
• Sørg for at buret er stort nok til fri bevegelse, siden marsvin verken klatrer eller graver seg ned i dypt strø.
• Unngå tredemøller og hamsterball, som kan skade et marsvins rygg.

Miljø

Hold marsvin innendørs ved en jevn temperatur på rundt 18 til 24 grader celsius, unna direkte sol, trekk og fukt. De tåler dårlig varme over cirka 26 grader og brå temperatursvingninger. Rengjør buret grundig hver uke, og fjern skittent strø daglig. I Norge, hvor vintrene er lange og kalde, må marsvin alltid holdes innendørs og aldri i et uisolert uterom eller en kald garasje.

Grunnlaget i et marsvins kosthold er ubegrenset gresshøy, som timotei eller kveke, som holder fordøyelsen i gang og sliter ned de stadig voksende tennene. I tillegg til høy gis en daglig porsjon ferske grønnsaker og en avmålt mengde nøytrale marsvinpellets.

Marsvin kan ikke danne eget C-vitamin og må få det gjennom maten, så ta med C-vitaminrike grønnsaker som paprika og bladgrønt hver dag. Sørg alltid for rent, ferskt vann i flaske eller en tung skål.

Godbiter og tilskudd

Gi frukt, som en liten bit eple eller jordbær, bare av og til, siden sukkeret belaster fordøyelsen. En variert grønnsaksblanding dekker som regel C-vitaminbehovet, men en veterinær kan anbefale et tilskudd til dyr som spiser dårlig. Unngå vitamindråper i drikkevannet, siden de brytes raskt ned og kan få dyrene til å drikke mindre.

Amerikansk marsvin er en robust rase med en typisk levetid på 5 til 7 år, og enkelte individer lever lenger med godt stell. De fleste helseproblemer skyldes kosthold, tannslitasje eller et skittent eller fuktig miljø. Marsvin skjuler sykdom godt, så ukentlig veiing og observasjon hjelper med å oppdage problemer tidlig.

Forebyggende stell

• Gi ubegrenset gresshøy og daglig C-vitamin for å støtte tenner og immunforsvar.
• Vei dyret hver uke og reager på jevn nedgang i vekt.
• Hold strøet tørt og buret rent for å forebygge fot- og luftveissykdom.
• Finn en veterinær med erfaring på smådyr eller eksotiske dyr før en akuttsituasjon oppstår.
• Sett nye marsvin i karantene og sjekk dem før de introduseres for andre.

Marsvin trenger et ettplans bur med god gulvplass fremfor høyde, siden de ikke klatrer. Solid gulv er avgjørende, siden nettinggulv skader potene deres. Hold minst to dyr sammen, og øk plassen for hvert ekstra marsvin. Plasser buret innendørs, unna direkte sol, trekk og støyende eller mye brukte områder.

Sjekkliste for innredning

• Stort bur med solid gulv eller et C&C-bur
• Absorberende strø pluss et høyområde
• Minst ett gjemmested per marsvin
• Tung matskål og vannflaske eller -skål
• Høyhylle og trygge tyggesaker
• Rolig, trekkfritt sted innendørs, gjerne skjermet fra vinterkulden

Marsvin blir kjønnsmodne tidlig. Hunner er fruktbare fra rundt fire til seks uker og hanner fra rundt tre til fem uker, så unge dyr må skilles etter kjønn for å unngå uønskede kull. Hunner som skal parres, bør helst pares før de er rundt sju måneder gamle, siden bekkenbena senere kan vokse sammen og gjøre en naturlig fødsel farlig.

Drektigheten varer rundt 59 til 72 dager, som er lenge for en så liten gnager. Ungene fødes fullt pelskledde, med åpne øyne og tenner, og kan nappe i fast føde allerede etter få dager, samtidig som de fremdeles dier. Kullene inneholder som regel to til fire unger. Hunnen trenger ekstra fôr, C-vitamin og rolige omgivelser gjennom drektighet og dieperiode.

Avl innebærer en betydelig risiko for drektighetsforgiftning og fødselskomplikasjoner hos hunnen. Av den grunn frarådes tilfeldig avl eller avl hos førstegangseiere, og de fleste kjæledyreiere holder par av samme kjønn eller lar hannene kastrere i stedet.