Sebastopol

Sebastopol er en tam prydgjås som skiller seg ut ved sine myke, krøllede hvite fjær som draperer seg over kroppen og henger ned mot bakken. De lange, spiralformede fjærene på ryggen, vingene og sidene gjør at fuglen ser løsere og mer rufsete ut enn noen annen gjåserase.

Det er en middels stor rase, lettere enn de store kjøttgjessene. Voksne fugler veier omtrent 5 til 7 kilo (11 til 14 pund). De klare blå øynene, den oransje nebbet og de oransje bena kontrasterer med den hvite fjærdrakten.

Rasen har et rolig og føyelig temperament. Sebastopolgjess som håndteres regelmessig blir tamme og er gjerne roligere enn mange gårdsgjess, noe som er grunnen til at de holdes som kjæledyr og utstillingsfugler heller enn til produksjon.

Hvem den passer for

Sebastopol passer for den som ønsker en uvanlig og rolig gjås til en hageflokk, et småbruk eller utstillingsringen. De krøllede fjærene krever et rent og tørt miljø med tilgang til badevatn, så rasen egner seg for eiere som kan gi regelmessig stell. Den passer dårligere for dem som trenger en produktiv kjøtt- eller eggleggingsgjås, siden dette er en prydrase i første rekke.

Sebastopol har fått navn etter havnebyen Sevastopol ved Svartehavet, og rasen er knyttet til gjåsebestandene i Sørøst-Europa og det omliggende området. Den krøllede fjærtypen som kjennetegner rasen dukket opp i disse bestandene før fuglene spredte seg vestover til europeisk fjørfeavl.

På 1800-tallet nådde rasen Vest-Europa og Storbritannia, der den ble avlet for sitt prydfjær heller enn for kjøtt eller egg. Britiske oppdrettere selekterte for de lange, myke, krøllede fjærene og den hvite fargen som ble den anerkjente formen.

Sebastopol ble senere inkludert i fjørfestandarder da raseforbund formaliserte beskrivelsene av vannfugl. To fjærtyper anerkjennes innen rasen: en frizzle- eller krøllet form med lange hengende fjær, og en glattbrynstet form der brystfjærene ligger flatt mens rygg og sider forblir krøllede.

I dag holdes Sebastopol over hele verden som utstillings- og følgegjås. Den er fortsatt en spesialrase verdsatt for sitt utseende, og avlspopulasjoner opprettholdes i stor grad av hobbyister og vannfuglentusiaster.

Det mest karakteristiske trekket ved Sebastopol er fjærdrakten. Fjærene på ryggen, vingene og sidene er lange, myke og krøllede, noen ganger spiralformede og hengende ned mot bakken. Disse krøllene gjør at fuglen ser større og rundere ut enn den faktisk er. Fjærskaftene er fleksible, og det er derfor de krøllede fjærene faller i løse draperte folder i stedet for å holde en fast vingefasong.

Hode og hals har kortere og glattere fjær. Nebbet er oransje, bena og svømmeføttene er oransje, og øynene er klart blå. Standardfargen er ren hvit, selv om brun og andre farger forekommer i noen flokker.

Drakt og farger

I den krøllede eller frizzle-formen er fjærene over hele kroppen forlengede og vridd, og vingene kan ikke foldes tett, noe som begrenser flygeevnen. I den glattbrystede formen ligger brystfjærene flatt og pent, mens rygg- og sidefjærene forblir krøllede. Hvit er den anerkjente utstillingsfargen, med det oransje nebbet og bena og de blå øynene som bestandige rasekjennetegn.

Sebastopol har et mildt og jevnt temperament. Fugler som er vant til regelmessig menneskekontakt blir tamme og tåler håndtering, og det er en av grunnene til at rasen holdes som kjæledyr og stilles ut. Den er gjennomgående roligere og mindre aggressiv enn mange gårdsgjåseraser.

Med husets folk er rasen vennlig og følger gjerne kjente mennesker rundt i hagen. Overfor fremmede kan en Sebastopol være forsiktig i begynnelsen og kan gi en alarmkall, men den blir sjelden aggressiv. Med annet vannfugl slår den seg gjerne til ro i en flokk uten problemer, og gjessene trives best i par eller små grupper heller enn alene. I hekkeperioden kan en hanngjås bli mer beskyttende overfor maken og reiret.

De krøllede fjærene til Sebastopol krever mer oppmerksomhet enn fjærdrakten til en glattfjæret gjås. Fordi fjærene henger ned og samler smuss, trenger fuglene rent underlag og tilgang til badevatn slik at de kan stelle seg og holde fjærene fri for gjørme.

Stell av fjær

• Tilby rent badevatn slik at fuglen kan vaske og stelle seg; dette er den viktigste måten fjærene holdes i god stand.
• Sjekk de lange hengende fjærene for innbakt gjørme, ekskrementer og floker, særlig i vått vær.
• Inspiser fjærene rundt kloak og bein regelmessig, da hengende fjær kan floke seg i disse områdene.
• Hold strøet tørt for å hindre skitne fjær og hudproblemer.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til et beiteområde; gjess beiter på gress store deler av dagen.
• Sørg for plass til å gå og svømme, noe som holder bein og føtter sunne.
• Merk at den krøllede formen ikke kan fly godt, slik at gjerdet kan være lavere enn for fugler som flyr, men det trenger fortsatt rovdyrsikre grenser.

Miljø

Gi et tørt, trekkfritt ly med rent strø for nattlig beskyttelse mot rovdyr og vær. Et basseng, kar eller grunt vatn for bading er viktig for fjærenes tilstand. Skygge er nødvendig i varmt vær, og de hengende fjærene bør holdes unna vedvarende vått eller gjørmete underlag.

Gjess er beitende fugler og en stor del av Sebastopols diett kommer fra gress og annet beite. Et formulert vannfugl- eller fjørfepellets supplerer beitingen, med proteininnholdet tilpasset fuglens livsstadium. Gåsunger trenger et startfôr med høyere proteininnhold, voksende fugler går over til et vekstfôr, og voksne fugler gjør det godt på et vedlikeholds- eller avlsfôr. Gi uoppløselig grus for å hjelpe kransen med å bryte ned gress, og hold rent drikkevann tilgjengelig til enhver tid.

Godbiter og tilskudd

Bladgrønnsaker, salat og hakkede grønnsaker er passende godbiter i moderate mengder. Niacin er viktig for vekst hos vannfugl, så gåsunger har nytte av fôr formulert for ender og gjess heller enn standard kyllingfôr. Godbiter bør utgjøre en liten del av kostholdet slik at fuglene fortsetter å beite og spise sitt balanserte fôr.

Sebastopol er en generelt robust rase med en typisk levetid på 10 til 15 år når de er godt innkvartert og fôret. De fleste helseproblemer er knyttet til stell heller enn til arvelige sykdommer. De krøllede fjærene samler fuktighet og smuss, så fjær- og hudhygiene er viktigere enn hos glattfjærete gjess, og den reduserte vannmotstanden i fjærdrakten betyr at fuglene lettere fryser om de ikke kan tørke seg.

Forebyggende stell

• Gi et rent, tørt ly og skift strø regelmessig.
• Fôr med et niacinadekkvat vannfuglrasjoner, særlig til gåsunger.
• Tilby badevatn og sjekk hengende fjær for matting.
• Inspiser føtter og bein for hevelse, kutt eller bumblefoot.
• Hold beiteområdene fri for mugg, skarpe gjenstander og stillestående søl.

Sebastopolgjess holdes utendørs med tilgang til beite og et sikkert ly. De trenger et tørt, trekkfritt hus om natten for å beskytte dem mot rovdyr som rever og mot kaldt, vått vær. Et basseng, kar eller grunt vatn lar fuglene bade og holde fjærene rene. Fordi de krøllede fjærene leder vatn dårligere, betyr ly og muligheten til å tørke seg mer for denne rasen enn for glattfjærede gjess.

Oppsettsliste

• Sikkert, tørt, trekkfritt nattly
• Rent beiteområde med gress
• Badevatn som kan holdes rent
• Tørt strø og skygge for varmt vær
• Rovdyrsikker gjerding rundt luftegården
• Selskap, siden gjess trives best i par eller grupper

Sebastopolegg kan klekkes under en rugende gjås eller i en inkubator. Gåseegg er store og har et tykt skall og en tykk membran, så de trenger høyere fuktighet enn kyllingegg og har nytte av avkjøling og misting under inkubasjonen, noe som etterligner det en rugende gjås gjør når hun forlater reiret. Inkubasjon varer omtrent 28 til 34 dager. Fruktbarheten kan variere, så egg fra sunne og godt kondisjonerte avlspar gir bedre resultater.

Klekkesteg

1. Velg rene, velformede egg fra sunne avlsfugler og lagre dem med den spisse enden ned før de settes.
2. Still inn inkubatoren til ca. 37,5 C og stabiliser temperatur og fuktighet før egg tilsettes.
3. Vend eggene flere ganger daglig og, fra andre uke, kjøl og mist dem lett daglig.
4. Lys eggene for å sjekke utvikling og fjern dem som er klare eller har stoppet å vokse.
5. Stopp vendingen ca. 3 dager før forventet klekking, øk fuktigheten og la gåsungene klekke uten inngrep.
6. La gåsungene bli i inkubatoren til de er tørre, og flytt dem deretter til en varm brooder med startfôr for vannfugl og rent drikkevann.