Emden

Emdengjessen er en av de største tamgåserasene. Voksne gjesser (hannfugler) når vanligvis 9 til 14 kg (20 til 31 pund), og rasen har rent hvitt fjærdrakt, et klart oransje nebb og oransje bein og føtter. Størrelsen og den oppreiste holdningen gjør den lett å kjenne igjen i en blandet flokk.

Rasen ble utviklet primært som en bordgås. Den legger på seg raskt og når slaktevekt raskere enn de fleste andre gjess, noe som er hovedgrunnen til at den spredte seg gjennom Europa og Nord-Amerika. Mange hold setter også pris på den for hardførheten i kalde klimaer og for den årvåkne atferden rundt gårdsplassen.

Emdengjess er aktive og selvsikre fugler. De danner sterke parforhold, beveger seg mye når de har plass, og varsler gjerne høylytt om besøkende. De er ikke egnet til små arealer eller som rent prydfjærkre, og trives best med plass til å beite og tilgang til vann for bading.

Hvem rasen passer for

Emdengjessen passer for småbrukere og gårder med åpent areal, gress å beite på og en dam, kar eller annet badevann. Den årvåkne, beskyttende lynaden gjør den til en dyktig vaktfugl. På grunn av størrelsen og den sterke personligheten er den mindre egnet til svært små hager eller til husstander med småbarn som kan bli skremt av en stor, høylytt gås i hekketiden.

Rasen er oppkalt etter Emden, en havneby i delstaten Niedersachsen i det nordvestlige Tyskland, og de omliggende områdene langs Nordsjøkysten. Store hvite gjess har vært holdt i dette området i århundrer, selektert for bordbruk og for lyst fjærdrakt.

Gjennom 1700- og 1800-tallet arbeidet oppdrettere mot en tyngre, hurtigvoksende hvit gås. Beskrivelser av rasens utvikling nevner ofte kryssing av lokale tyske hvite gjess med stor hvit fugl fra Nederland, noe som bidro til å feste størrelsen og det rene hvite fargen vi ser i dag.

Emdengjessen kom til Storbritannia på 1800-tallet og var blant de tunge gåserasene som ble fremmet for kjøttproduksjon der. Den ble ført til Nord-Amerika i samme århundre og ble en av de standard hvite handelsgåserasene på begge kontinenter.

Rasen ble inkludert i American Poultry Association Standard of Perfection, anerkjent i klassen for tunge gjess, der den fortsatt er en av de mest utbredte hvite gåserasene. Den holdes fortsatt både for kjøtt og som en hardfør allsidig gårdsgas.

Emdengjessen er en stor, oppreist gås med lang hals, bred kropp og et dypt kjøl som blir mer uttalt med alderen. Hodet er ovalt, nebbet er kort og robust, og den samlede holdningen er høy og stolt. Voksne hanngjess er merkbart større enn hunngjess.

Fjærdrakt og farger

Fjærdrakten er rent hvit ved modenhet. Gåseunger (goslings) klekkes ofte med grå dun og noe grå fjæring som felles ut til hvitt etter hvert som de vokser, og dunfargen kan gi et tidlig hint om kjønn i noen linjer. Nebbet, beinene og føttene er klart oransje, og øynene er blå, en kombinasjon som skiller emdengjessen fra andre hvite gåseraser. Fugler holdt på gjørmete arealer kan få flekker på fjærdrakten, så tilgang til rent badevann bidrar til å holde den hvite fjærdrakten ren.

Emdengjessen er en årvåken og selvsikker fugl. Den legger merke til folk og dyr som nærmer seg og roper høylytt, noe som gjør den til en effektiv vaktgås. Innen en flokk er den aktiv og territorial, og hanngjess kan særlig være pågående overfor fremmede og andre dyr.

Med folk de kjenner kan emdengjess som er oppvokst fra gåseunge bli rolige og knytte stabile bånd. De gjenkjenner holderne sine og følger dem gjerne rundt gårdsplassen. Overfor ukjente besøkende er de mer forsiktige, og i løpet av vårens hekketid kan hanngjess hvese, gjøre seg store eller angripe for å forsvare en rugende gås.

Sammen med annet fjærkre og vannfugler klarer emdengjess seg generelt bra når de vokser opp sammen og har nok plass og vann, men størrelsen gjør at de kan dominere mindre fugler ved matfatene. Det er lurt å ha tilsyn med dem rundt småbarn, som kan synes en stor, hvesende gås er skremmende.

Emdengjess er hardføre og lite krevende for holdere som kan dekke de grunnleggende behovene for plass, vann og husly. Daglig stell dreier seg om rent vann, godt beite og et sikkert sted å tilbringe natten.

Stell av fjærdrakt

• Gi rent badevann som er dypt nok til at gjessen kan dyppe hodet og vaske seg; dette holder den hvite fjærdrakten ren og øynene og neseborene klare.
• Sjekk nebbet, beinene og føttene regelmessig for kutt, hevelse eller tegn på bumblefoot.
• Trim ingen fjær som rutine; gjess vedlikeholder sin egen fjærdrakt hvis de har tilgang til badevann.
• Undersøk kloak og fjærdrakt for parasitter under den årlige mytingen.

Mosjon

• La dem gå fritt på gress hver dag; emdengjess er aktive beitere og vandrer mye.
• Gi åpent areal fremfor en innestengt løpegård, siden dette er en stor og energisk rase.
• Gi mulighet til svømming der det er mulig, noe som er god mosjon og bidrar til fjærens tilstand.

Miljø

Emdengjess tåler kulde godt takket være tett fjærdrakt, men de er følsomme for varme og trenger skygge og konstant drikkevann om sommeren. Gjerd inn arealet sikkert og lås fuglene inne i et rovdyrsikkert husly om natten. Unngå at bakken blir et permanent gjørmebad, da våte og skitne forhold farger fjærdrakten og øker risikoen for fotinfeksjoner.

Gress er grunnlaget i en emdengjess sitt kosthold. På godt beite kan voksne gjess dekke mye av behovene sine ved beiting, supplert med et tilpasset vannfugl- eller fjærkrefor og noe korn. Gåseunger trenger et høyproteinstarterfor for å støtte den raske tidlige veksten, deretter går de over til et vekstfor og til slutt et vedlikeholdsfor. Unngå å gi mediserte kyllingfor som ikke er godkjent for vannfugl.

Godbiter og tilskudd

Gi uoppløselig grus slik at fuglene kan male gress og korn, og gi en kalsiumkilde som østerskjell til eggleggingsgjess. Passende godbiter inkluderer bladgrønnsaker, salat og hakkede grønnsaker i moderate mengder. Hold alltid rent drikkevann lett tilgjengelig nær fôret, fordi gjess trenger vann for å svelge.

Emdengjessen er en hardfør rase og lever omtrent 15 til 20 år med god omsorg. De fleste helseproblemer stammer fra miljøet fremfor arvelige sykdommer, så tørr footing, skygge, rent vann og et balansert kosthold forebygger de fleste problemer. Rasens store størrelse gjør det spesielt viktig å følge med på ledd- og fothelse.

Forebyggende stell

• Hold husly og grunn tørr og ren for å forebygge fotinfeksjoner.
• Gi skygge og ubegrenset vann i varmt vær.
• Gi grus og kalsium for å støtte fordøyelse og egglegging.
• Sjekk føtter, øyne og fjærdrakt regelmessig, særlig under mytingen.
• Gi alderstilpasset fôr for å unngå angelwing hos hurtigvoksende gåseunger.

Emdengjess holdes ute på beite fremfor i bur. De trenger plass til å beite om dagen, vann å bade i og et tørt, rovdyrsikkert hus for natten. Fordi de er tunge fugler, må huslyene gi rikelig gulvplass og god ventilasjon, og grunnen bør drenere godt slik at den holder seg tørr under bena.

Oppsettsjekkliste

• Sikkert, låsbart nattehusly med tilstrekkelig gulvplass per fugl.
• Rovdyrsikker gjerding begravd eller dekket ved bunnen mot gravende dyr.
• Rent badevann og en separat forsyning av drikkevann.
• Skygge fra trær eller konstruksjoner for varme dager.
• Tørt strø og god drenering for å forhindre gjørme og fotproblemer.
• Skjermet, rolig reireområde for avlsgjess.

Emdengjess legger sesongbetont om våren, og egg kan klekkes naturlig under en rugende gås eller kunstig i et inkubatorapparat. Gåseegg er store og trenger høyere luftfuktighet enn kyllingegg, med jevnlig snuing og, i mange tilfeller, avkjøling og spraying for å etterligne en sittende gås. Inkubasjonstiden er omtrent en måned.

Kle-trinn

1. Samle rene egg og lagre dem kjølig med spissen ned i ikke mer enn om lag en uke før setting.
2. Sett eggene i et rent inkubatorapparat på om lag 37,5 C og la temperaturen stabilisere seg.
3. Snu eggene flere ganger daglig og oppretthold målrettet luftfuktighet.
4. Lys eggene ved dag 10 og igjen senere for å fjerne klare eller ikke-utviklende egg.
5. Avkjøl og spray eggene lett daglig fra den andre uken hvis du klekker kunstig.
6. Slutt å snu 2 til 3 dager før beregnet klekkedato og hev luftfuktigheten for klekkingen.
7. La gåseungene tørke og fluffe opp i inkubatorapparatet før du flytter dem til en varm brooder.