LaMancha

LaMancha er en mellomstor melkegeit som ble utviklet i USA. Det er den eneste store melkerasen med amerikansk opphav, og rasen er lett å kjenne igjen på de svært korte ytre ørene. De voksne dyrene er vennlige og rolige, og derfor er LaMancha et vanlig valg på småbruk og familiegårder.

Rasen er ettertraktet for en pålitelig melkemengde med godt fettinnhold. Geitene melker ofte over lange laktasjonsperioder, og det jevne gemyttet gjør at daglig melking og stell går greit. LaMancha tilpasser seg mange ulike klima og takler rutinemessig gårdsarbeid uten mye oppstyr.

Vekten ligger som regel rundt 130 lb for hunndyr og 160 lb for hanndyr. Hunndyr skal måle minst 28 in ved manken, hanndyr minst 30 in. Med god stell kan en LaMancha bli 12 til 18 år gammel.

Hvem rasen passer for

LaMancha passer for dem som ønsker en produktiv melkegeit med et rolig og håndterlig gemytt. Den er et praktisk valg for husstander som er nye til geitehold, for småskala melkeprodusenter som setter pris på lange laktasjoner, og for alle som foretrekker et dyr som oppfører seg rolig under melking og daglig stell.

Korthørede geiter har lange røtter i Amerika, med opphav i dyr som spanske misjonærer brakte til vestkysten av Nord-Amerika. Disse geitene var kjent for sine uvanlige ører og sin hardførhet, og de utgjorde en del av det genetiske grunnlaget senere oppdrettere bygde videre på.

Den moderne rasen tok form i USA på 1920- og 1930-tallet. Eula Fay Frey fra Oregon får bred anerkjennelse for det målrettede avlsarbeidet som kombinerte korthørede geiter med renrasede melkebukker av Nubian-, Alpine- og lignende linjer. Målet var en geit som beholdt de karakteristiske små ørene samtidig som den ga pålitelig melkeytelse.

American Dairy Goat Association anerkjente LaMancha i 1958. Anerkjennelsen fastsatte den formelle rasestandarden, inkludert øretypene som definerer rasen, og ga LaMancha en registrert plass blant amerikanske melkegeiter.

Etter anerkjennelsen har rasen spredt seg over hele USA og til andre land. Den er fortsatt populær for hjemmemelking og småskala melkeproduksjon på grunn av gemyttet og den jevne ytelsen.

Det mest kjennetegnende trekket ved LaMancha er øret. Rasestandarden godkjenner to øretyper: gopherøret, som er svært kort med lite eller ingen brusk og en maksimal lengde på rundt en tomme, og alveøret, som er noe lengre, opptil rundt to tommer. Bukker må ha gopherører for å bli registrert. Bortsett fra ørene har geiten en rett ansiktsprofil og en jevn kropp typisk for en melkerase.

Pels og farger

Pelsen er kort og ligger tett inntil kroppen, med en fin og blank struktur som krever lite stell. Ingen farge foretrekkes eller utelukkes, så registrerte LaMancha-geiter finnes i ensfarget svart, brunt og krem, i tillegg til flekkete og flerfargede mønstre. Juret sitter godt festet og er romslig, i tråd med rasens formål som melkegeit.

LaMancha har rykte på seg for et jevnt gemytt. Hunndyr og kastrerte hanndyr er menneskeorienterte og tolererer håndtering godt, noe som er en av grunnene til at rasen anbefales for husstander som er nye til geitehold. De står rolig på melkebenken og aksepterer daglig stell med lite motstand.

Overfor familiemedlemmer er rasen mild og nysgjerrig. LaMancha-geiter er som regel rolige rundt fremmede etter at de er blitt introdusert, men som alle geiter er de oppmerksomme på endringer i omgivelsene. De trives godt i flokk og kommer overens med andre geiter og gårdsdyr når de får nok plass og fôringsrom.

Rasen er ikke spesielt bråkete, og breker som regel mindre enn enkelte andre melkeraser. Det passer godt på eiendommer der mye breking ville vært et problem. Bukker lukter sterkere og blir mer pågående i brunsttiden, slik det er normalt for arten.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen av og til for å fjerne løs hårvekst og sjekke huden
• Klipp klauvene hver 6. til 8. uke for å unngå overvekst og halthet
• Sjekk de korte ørene for fastsittende smuss og tegn til irritasjon
• Undersøk juret til melkegeiter daglig for hevelse, varme eller skade

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller en luftegård for beiting og bevegelse
• Sett ut steiner, stubber eller plattformer for klatring, som geiter naturlig bruker
• Tilpass flokkstørrelsen til tilgjengelig plass for å redusere trengsel og stress

Miljø

LaMancha trenger et tørt husvære uten trekk som holder dyrene unna regn og vind, siden geiter tåler kulde bedre enn fukt. Gjerdet må være sikkert, for geiter tester grenser og kan presse seg gjennom små åpninger. Sørg for rent vann til enhver tid, og gi et fôringsområde der hvert dyr har plass til å spise uten konkurranse.

Grunnlaget i fôret er grovfôr. Høy av god kvalitet, beite og krattbeiting bør utgjøre mesteparten av det en LaMancha spiser. En voksen geit spiser omtrent 2 til 4 lb høy per dag, avhengig av størrelse, kroppshold og om den melkes. Brå fôrendringer forstyrrer vomma, så nytt fôr bør innføres gradvis over flere dager.

Melkegeiter og kje i vekst har høyere energibehov og får som regel kraftfôr eller en ferdig melkerasjon i tillegg til grovfôr. Juster kraftfôrmengden etter melkeytelse og kroppshold, i stedet for å gi samme mengde til alle dyr.

Godbiter og tilskudd

Gi løse geitemineraler fritt tilgjengelig for å dekke kobber, selen og andre sporstoffer som beite ofte mangler. Bruk natron som en fritt tilgjengelig vombuffer der kraftfôr gis. Godbiter som små mengder frukt eller grønnsaker er greit i moderate mengder, men bør ikke erstatte grovfôr.

LaMancha er en robust rase som holder seg frisk under god stell. Vanlig levetid er 12 til 18 år. De fleste helseproblemer skyldes parasitter, fôringsfeil eller hygiene, snarere enn medfødt svakhet. Jevnlig observasjon av appetitt, avføring og melkemengde fanger opp de fleste problemer tidlig.

Forebyggende stell

• Ta avføringsprøver og avorm etter resultatene, i stedet for etter en fast kalender
• Hold vaksinasjonene oppdatert, inkludert den vanlige CDT-vaksinen mot clostridiesykdom og stivkrampe
• Klipp klauvene på en fast syklus for å forebygge fotråte og halthet
• Gi løse mineraler for å forebygge mangel på kobber og selen
• Test flokken for CAE og sett nye dyr i karantene før de slippes inn i flokken

Hunndyr når som regel paringsklar alder ved 7 til 10 måneder, selv om mange holdere venter til geita har nådd rundt 70 prosent av voksenvekten før første paring. De fleste paringer legges til de kjøligere månedene, siden geiter er sesongavlere som kommer i brunst når dagene blir kortere.

Drektigheten varer om lag 150 dager, nær fem måneder. Tvillingkull er vanligst, men enkeltkje og trillinger forekommer også. LaMancha-hunndyr er omsorgsfulle mødre og føder som regel uten komplikasjoner.

Kjeene kan få die hos mora eller fôres med flaske, et valg som ofte avhenger av om geita melkes til husholdningen. Kjeene begynner å nappe i grovfôr allerede i de første ukene og avvennes vanligvis mellom 8 og 12 uker. Avhorning, der det praktiseres, gjøres i løpet av de første leveukene.