Svensk

Svensk and, ofte kalt blå svensk, er en mellomstore tamrase utviklet i det historiske Pommern-området, som en gang lå under svensk styre. Den er mest kjent for skiferbblå fjærdrakt med en hvit lapp på brystet. Rasen holdes for egg, kjøtt og som en robust allroundand på småbruk.

Voksne fugler er rolige og godmodige. De tåler håndtering bedre enn mange lettere raser og innordner seg i blandede fjørfeflokker uten særlig bråk. Svensk and er en aktiv beiter som trives med tilgang til beite og vann, men den holder seg nær hjemmet og flyr sjelden langt.

Fordi den blå fargen skyldes et enkelt gen som ikke arves stabilt, vil et par blå fugler gi avkom i blanding av blå, svarte og lyst sølvfargede individer. Dette genetiske særtrekket er noe av grunnen til at rasen er populær blant hobbyfolk som setter pris på variasjon i en klekkingsrunde.

Hvem rasen passer for

Svensk and passer for hold som vil ha en stødig fugl uten store krav, som takler kaldt og vått vær godt. Det rolige lynnet gjør den til et fornuftig valg for førstegangsandeholdere og for husholdninger med barn som omgås dyrene forsiktig. Den trenger plass til beiting og tilgang til rent vann, så den egner seg bedre i en hage eller på et lite bruk enn i tett innendørs hold.

Rasen stammer fra Pommern, en baltisk kystregion som hørte til Kongeriket Sverige i den perioden anden ble utviklet. Lokale bønder holdt blåfargede ender som praktiske allroundfugler, og typen ble dokumentert tidlig på 1800-tallet.

Den blå fargen vakte særlig oppmerksomhet fordi den ikke reproduserer seg jevnt. Avlsfolk arbeidet for å feste det blå mønsteret med hvit brystlapp som kjennetegner rasen i dag, selv om de underliggende genene betyr at en del av hvert kull klekkes svart eller sølvfarget i stedet for blått.

Svenske ender ble importert til USA i siste del av 1800-tallet. Blå svensk ble tatt opp i American Poultry Associations Standard of Perfection i 1904, noe som bidro til å standardisere den godkjente blåvarianten i Nord-Amerika.

Rasen forble en gårds- og husholdsand fremfor en tung kommersiell produsent. Den verdsettes for hardførhet, beiteevne og rolig temperament, og den har en fast tilhengerskare blant småskala- og arvefjørfeholdere.

Svensk and har en bred, dyp kropp som bæres omtrent vannrett mot bakken. Blåvarianten har en jevn skiferbblå farge på kroppen, et mørkere hode og en tydelig hvit lapp som dekker det øvre brystet. To hvite svingfjær på hvert vinge er et anerkjent standardkjennetegn. Nebbet er blågrått til grønnlig, bena og føttene er rødbrune til mørke, og kroppen er solid og velmuskulert.

Drakt og farger

Den definerende fargen er blå, en myk skiferbgrå frembragt av et enkelt fortynningsgen som virker på svart. Fordi det genet ikke arves stabilt, gir paring av to blå fugler omtrent halvparten blå avkom, mens resten fordeler seg på helsvart og lyst sølv. Den hvite brystlappen varierer i størrelse og regelmessighet mellom individer, og fugler med jevnest farge og en velformet lapp foretrekkes i standarden. Fjærdrakten er tett og kaster av vann, noe som bidrar til rasens toleranse for vått vær.

Svensk and har rykte på seg for et jevnt, godmodig temperament. Den er roligere og stillere enn mange lette eggleggende raser, noe som gjør den enklere å håndtere i en hjemmeflokk. Godt sosialiserte fugler tåler håndtering og venner seg ofte til en fast røkter, selv om de ikke er fangedyr.

Overfor fremmede er rasen gjerne forsiktig men ikke aggressiv, og den trekker seg heller unna enn å konfrontere. Den trives godt med andre ender og generelt med høns og gjess, forutsatt at det er nok plass og vann. Til tross for den rolige atferden er svensk and en aktiv beiter som bruker mye av dagen på å lete etter insekter, snegler og grønt i beitet. Hunner er moderat stemmerike, mens draker er stillere med et mykere, hest kvekk.

Svenske ender er hardføre og lite krevende, men de har bestemte behov knyttet til vann og ly. Daglig stell dreier seg om rent drikkevann, plass til beiting og rovdyrsikker overnatting.

Pell og hygiene

• Sørg for vann dypt nok til at anden kan dyppe hele hodet, noe som holder øyne og nesebor rene
• Gi badevann eller svømmemulighet slik at fuglen kan stelle fjærdrakten og opprettholde vannavvisning
• Sjekk føttene jevnlig for kutt, hevelse eller tegn på bumblefoot
• Klipp klørne bare dersom de vokser for lange, noe som er uvanlig ved naturlig beiting

Mosjon

• Gi daglig tilgang til beite eller et beplanted uteareal for naturlig beiting
• Tilby en dam, basseng eller stor balje for svømming
• Hold utearealene stort nok til å redusere søle og trengselsforhold

Omgivelser

Rasen tåler kaldt og vått vær takket være den tette, vannavstøtende fjærdrakten. Sørg for et tørt, trekkfritt ly med rent strø, ventilasjon øverst og en sikker dør mot rev, vaskebjørn og rovfugl. Skygge og ferskvann er viktig i varmt vær, siden ender kjøler seg ned gjennom vann og panting.

Et balansert kommersielt vannfuglfôr danner grunnlaget for kostholdet. Der slikt fôr ikke er tilgjengelig, kan en umedisert fjørferasjon brukes, med tilsatt niacin til andunger for å støtte bein- og benvekst. Beiting på eng gir ekstra protein og grønt, og fugler med tilgang til dam vil ete vannplanter og virvelløse dyr. Ender må ha vann tilgjengelig når de spiser, siden de trenger det for å svelge og skylle nebbet.

Godbiter og tilskudd

Tilby bladgrønnsaker, erter, hakkede grønnsaker og melorm i moderate mengder som godbiter, og hold dem under omtrent 10 prosent av kostholdet. Sørg for uoppløselig grus slik at kråsen kan kverne maten, og gi knust østersskall eller en kalsiumkilde separat til eggleggende hunner. Niacintilskudd er viktigst i veksttfasen for andunger.

Svensk and er en hardandig rase med få arvelige helseproblemer. Med godt husvær, rent vann og balansert fôr lever fuglene vanligvis 8 til 12 år. De fleste veterinærproblemer er knyttet til stell og oppstalling fremfor genetikk, og mange kan forebygges med tørt underlag, rent vann og riktig fôr.

Forebyggende stell

• Hold strøet tørt og skift det før det muggner
• Gi rent drikke- og badevann daglig
• Fôr med en livsfasetilpasset rasjon med tilstrekkelig niacin til andunger
• Undersøk føtter og bein jevnlig for tidlige tegn på bumblefoot
• Karanteniser nye fugler før de slippes til i flokken

Svenske ender lever utendørs hele året i de fleste klima, forutsatt at de har tørt ly og beskyttelse mot rovdyr. De slår seg ikke til ro som høns men hviler på bakken, og de trenger et rent, trekkfritt gulv med dypt strø. En inngjerdet løpegård med tilgang til beite passer godt til beitevanene deres, og en dam eller basseng lar dem svømme og holde fjærdrakten ved like. Rasen tåler kaldt og vått klima godt, men trenger skygge og vann i varmt vær.

Oppsettssjekkliste

• Rovdyrsikret ly med solid låsbar dør
• Tørt, dypt strø som fornyes jevnlig
• Rent drikkevann til enhver tid
• Badeevann tilpasset flokkens størrelse
• Skyggeaeral for varmt vær
• Fullt inngjerdet løpegård med nedgravet eller forkleskjerming

Svenske andegg ruges i omtrent 28 dager, lengre enn de 21 dagene som er typisk for hønseegg. Eggene kan klekkes under en rugende and eller i en kunstig rugemaskin. Vellykket kunstig ruging avhenger av stabil temperatur, kontrollert luftfuktighet, jevnlig vending og en kort daglig avkjøling som etterligner at høna forlater redet. Fordi den blå fargen ikke arves stabilt, gir en klekkingsrunde fra blå foreldre vanligvis en blanding av blå, svarte og sølvfargede andunger.

Klekkingstrinn

1. Legg rene, befruktede egg til romtemperatur og la dem stabilisere seg med spissen ned
2. Hold temperatur og luftfuktighet på rugingsinnstillingene og vend eggene flere ganger om dagen
3. Lys eggene ved dag 7 og dag 14 for å sjekke utvikling og fjerne klare eller ikke-levedyktige egg
4. Slutt å vende ved dag 25 og øk luftfuktigheten til lockdown
5. La klekte andunger sitte i rugmaskinen til de er tørre og luftige før de flyttes til et varmt oppvekstmiljø