Dvergand

Kall-anden er en av de minste tamandrasene og regnes som en ekte bantam. Voksne fugler veier godt under ett kilo, og rasen holdes primært som pryd- og følgefugl fremfor for kjøtt eller egg i store mengder. Den kompakte kroppen, det runde hodet og det korte nebbet gir den et særpreget utseende som skiller den tydelig fra større gårdsender.

Rasen er mest kjent for stemmen. Det høye, gjentakende kvekket som har gitt kallen navnet, bærer langt, og hunner er spesielt iherdige vokalisatorer. Denne egenskapen gjorde fuglen nyttig tidligere og gjør den til en merkbar tilstedeværelse i enhver bakgårdsflokk i dag. Eiere beskriver gjerne kall-ander som årvåkne og nysgjerrige, raske til å reagere på bevegelse og lyd rundt dem.

I temperament er kall-anden vennlig og leken. Fugler som håndteres regelmessig fra ung alder blir tamme og vil følge stell eren rundt i hagen. De trives godt i små grupper og danner tydelige sosiale bånd innad i flokken.

Hvem rasen passer for

Kall-anden passer for hold ere som ønsker en liten, karakterfull and og som kan holde vannfugl med tilgang til rent vann for bading. Rasen er et dårlig valg for dem med nære naboer eller støyrestriksjoner, fordi kvekket er høyt og hyppig. Kall-ander trenger beskyttelse mot rovdyr og egner seg ikke til å holdes helt alene, ettersom de er sosiale fugler.

Kall-anden kom til Europa via lavlandene, der små, høylytte ender ble brukt av jegere. Rasen ble senere utviklet og standardisert i Storbritannia, som er registrert som rasens opprinnelsesland.

Det opprinnelige arbeidsformålet forklarer rasens definerende egenskap. Jegere plasserte kall-ander på eller nær vann slik at det iherdige kvekket deres tiltrakk viltand innen rekkevidde for nett og, senere, skytevåpen. Fuglene fungerte som levende lokkemidler, og den lille størrelsen og den bærende stemmen gjorde dem velegnet til den rollen.

Etter hvert som lokkejakt avtok, ble kallen en pryd- og utstillingsfugl. Avlere begynte å selektere for type, liten størrelse og farge fremfor arbeidsegenskaper. Kall-anden ble en fast del av fjærfe- og vannfuglutstillinger, der den kompakte formen og det korte nebbet vurderes mot en skriftlig standard.

I dag holdes kall-anden over hele verden som kjæledyr og utstillingsfugl. En rekke fargevarianter har blitt utviklet over tid, og rasen er fremdeles en av de mest populære bantamandene blant bakgårdsholdere av vannfugl.

Kall-anden har en kort, kompakt kropp som sitter lavt og ser nesten rund ut. Hodet er bredt og rundelig, satt på en kort hals, og nebbet er kort og stubbet, noe som er ett av de tydeligste tegn på korrekt rasetype. Helhetsinntrykket er en miniatyrend med overdrevne, myke kurver.

Hanner og hunner er like i form, men hannene har de krøllede halefjarene som sees hos mange anderaser og viser gjerne klarere farger i mønstrede varianter.

Drakt og farger

Fjærdrakten er tett og slipper vann godt av seg, noe rasen trenger for bading og svømming. Fargevariantene er tallrike. Hvite kaller er heltvite med oransje nebb og bein, mens villandsmønstrede hanner viser grønt hode og kastanjebrun bryst, og hunner har en flettet brun fjærdrakt. Andre godkjente varianter inkluderer blå, sølv og spraglete mønstre, og den nøyaktige listen varierer etter standarden som brukes i hvert enkelt land.

Kall-ander er omgjengelige og aktive. De omgås godt med andre ender og finner seg til rette i en liten flokk uten større problemer. Fugler som vokser opp med regelmessig, forsiktig håndtering blir tamme og trygge, og nærmer seg gjerne holde ren og følger ham rundt i hagen ved fôringstid.

Overfor fremmede er rasen årvåken og kan være forsiktig i begynnelsen, men den viser sjelden aggresjon. Rundt andre kjæledyr bør kaller holdes under tilsyn, ettersom den lille størrelsen gjør dem sårbare for hunder, katter og rovdyr.

Den definerende atferdsegenskapen er stemmebruken. Hunner kvekker høyt og ofte, særlig når de er opphisset, skilt fra flokken eller varsler om noe nytt. Dette gjør kall-ander til effektive varselfugler, men et dårlig valg der støy er et problem.

Kall-ander krever lite stell i form av direkte pleie, men trenger konsekvent daglig omsorg. De viktigste behovene er rent vann, sikker ly og beskyttelse mot rovdyr.

Pleie

• Sørg for vann dypt nok til at anden kan dyppe hele hodet og rense nese og øyne.
• Gi tilgang til badevann slik at fuglen kan stelle seg og spre vannavvisende olje i fjærdrakten.
• Sjekk føtter og bein regelmessig for kutt, hevelse eller bumblefoot.
• Inspiser fjærdrakten under den årlige fjærfellingen og hold underlag tørt for å unngå tilsøling.

Mosjon

• Gi daglig tilgang til løpegård eller hage for å lete etter mat og svømme.
• Sett ut et grunt basseng eller en dam for svømming og naturlig lek.
• Hold flokken samlet, ettersom aktiviteten øker når fuglene har selskap.

Omgivelser

Kall-ander tåler ulike klima, men trenger skygge og ferskvann i varmt vær og et tørt, trekkfritt ly i kaldt vær. Underlaget bør holdes tørt, og huset må låses godt om natten mot rever og andre rovdyr.

Et komplett kommersielt vannfugl- eller fjærfefôr bør utgjøre grunnlaget i kostholdet. Kyllinger trenger et proteinrikt startfôr, voksende fugler går over på vekstfôr, og voksne holdes på vedlikeholds- eller egg fôr avhengig av om hunnene legger egg. Siden kaller er små, er porsjonene beskjedne, og fri tilgang på fôr bør følges med for å unngå overvekt.

Godbiter og tilskudd

Bladgrønnsaker, erter og små mengder hakket grønsak er gode godbiter. Sørg for uoppløselig grus slik at fuglene kan kverne maten, og tilby knust østersskjell eller en kalsiumkilde til legghunn for å støtte eggskallkvaliteten. Godbiter bør utgjøre en liten del av det totale kostholdet.

Med rene forhold, et balansert kosthold og beskyttelse mot rovdyr er kall-ander robuste fugler som ofte når den øvre delen av levetiden på 8 til 12 år. De fleste helseproblemer kan spores tilbake til dårlig vannhygiene, vått underlag eller skade fremfor til rasen i seg selv.

Forebyggende stell

• Hold drikkevann og badevann rent og dypt nok for hode-dypping.
• Oppretthold tørt, rent underlag og et godt ventilert ly.
• Sørg for mykt, rent underlag eller strø for å redusere risikoen for bumblefoot.
• Gi tilstrekkelig kalsium til legghunn.
• Inspiser fuglene regelmessig for parasitter, fotskader og vektendring.

Kall-ander tilpasser seg de fleste bakgårdsoppsett så lenge de har et trygt hus og vann til bading. Lyet bør være tørt, ventilert og låsbart om natten. En inngjerdet løpegård eller hage under tilsyn gir fuglene plass til å lete etter mat og svømme i løpet av dagen. Ettersom rasen er så liten, er gjerder og beskyttelse ovenfra viktigere enn for større ender, siden kaller er sårbare for rever, hunder og rovfugler.

Oppsettsjekkliste

• Låsbart, tørt, ventilert nattely.
• Inngjerdet løpegård med overdekning eller netting der rovfugler er en risiko.
• Grunt basseng eller dam samt separat rent drikkevann.
• Tørt underlag og skygget område for varmt vær.
• Et stille, skjermet sted for rugende hunner.

Kall-andegg kan klekkes under en rugende and eller høne, eller i en rugekasse. Mange kall-hunner blir rugede og er oppmerksomme naturlige mødre, noe som er en grunn til at rasen er populær blant småskalaholdere. Rugingen varer omtrent 28 dager, og stabil temperatur og luftfuktighet er de viktigste faktorene for suksess. Den lille eggstørrelsen krever forsiktig håndtering ved vending og lyssetting.

Klekketrinn

1. Sett rene, uskadte egg og bring rugekassen til stabil temperatur først.
2. Vend eggene flere ganger daglig de første 25 dagene.
3. Lysset rundt dag 7 og 14 for å kontrollere utvikling og fjerne klare eller ikke-levedyktige egg.
4. Stopp vendingen ca. 3 dager før terminen og hev luftfuktigheten for klekking.
5. La kyllingene bli i den varme rugekassen til de er tørre og dunete, og flytt dem deretter til en varm oppvekstboks med grunt vann og startfôr.