Xoloitzcuintli

Xoloitzcuintli (uttales omtrent sjo-lo-its-KVIENT-li, ofte forkortet til Xolo) er en av de eldste hunderasene i Amerika. Rasen kommer fra Mexico, der den har levd side om side med mennesker i flere tusen år. Den finnes i to pelsvarianter: en hårløs variant med glatt, seig hud, og en pelskledd variant med kort, tettliggende pels.

Dette er en middels stor hund med et rolig og jevnt gemytt. Xoloen knytter seg tett til familien sin og bygger nære bånd til menneskene den bor sammen med. Den er våken og oppmerksom og legger raskt merke til forandringer i hjemmet, men den er ingen ivrig bjeffer. Overfor fremmede er den som regel tilbakeholden, aldri aggressiv.

Rasen finnes også i andre størrelser, fra toy til standard, selv om den middels store varianten er den vanligste. Eiere setter pris på Xoloens lojalitet, det rolige vesenet innendørs og den lange levetiden.

Hvem passer rasen for

Xoloitzcuintli passer eiere som ønsker en rolig, lojal følgesvenn og som kan tilby jevn sosialisering og daglig mosjon. Den hårløse varianten trenger hudpleie og beskyttelse mot sol og kulde, så rasen passer best i husstander som er forberedt på disse behovene, ikke minst gjennom lange, kalde norske vintre. Rasens våkne vesen gjør at den passer godt for eiere som ønsker en oppmerksom hund uten mye bjeffing.

Xoloitzcuintli er blant de eldste hunderasene i Amerika. Arkeologiske funn og keramikk fra det gamle Mexico viser hårløse hunder som stemmer overens med rasetypen, og opprinnelsen anslås vanligvis til flere tusen år tilbake.

Navnet stammer fra nahuatl, aztekernes språk. Det setter sammen Xolotl, navnet på en aztekisk guddom knyttet til dødsriket, med itzcuintli, ordet for hund. I aztekisk tro fulgte hunden sjelen på veien videre, og Xoloen hadde en fast plass både i religionen og i hverdagslivet.

I flere hundre år levde rasen i det sentrale og sørlige Mexico. På 1900-tallet var den nær ved å forsvinne helt, ettersom bestanden sank kraftig. Et redningsarbeid i Mexico midt på 1900-tallet sporet opp gjenlevende hunder og bygde opp igjen populasjonen, noe som sikret rasens fremtid.

Xoloen ble senere anerkjent som Mexicos nasjonalhund og fikk formell godkjenning hos store internasjonale kennelklubber. I dag er rasen fortsatt tett knyttet til mexicansk kulturarv og holdes både i hjemlandet og i utlandet, deriblant Norge, der den er en sjelden, men registrert rase gjennom Norsk Kennel Klub (NKK).

Xoloitzcuintli har en slank, atletisk kropp som er noe lengre enn den er høy. Kroppen er godt muskuløs uten å virke tung, og helhetsinntrykket er stillferdig styrke og balanse. Hodet er kileformet, ørene er store og oppreiste, og uttrykket er tenksomt og våkent.

Den mest kjente formen er den hårløse varianten, som har glatt, seig hud og kan ha noen få stive hår på issen, potene og halespissen. Den pelskledde varianten har kort, tettliggende pels over hele kroppen. Begge typer kan forekomme i samme kull.

Rasestandarden forvaltes av Fédération Cynologique Internationale (FCI). Hunder registrert i Norge følger denne standarden gjennom Norsk Kennel Klub (NKK).

Pels og farger

Hårløse Xoloer har som regel hud i en mørk, ensfarget tone, selv om lysere nyanser og flekker også forekommer. Huden er fast og varm å ta på. Pelskledde Xoloer viser det samme fargespekteret i en kort, tettliggende pels. Begge variantene opptrer oftest i mørke, jevne farger, med bronse og rødt blant de lyseste alternativene.

Xoloitzcuintli er en rolig og hengiven hund. Den knytter seg tett til familien og velger ofte ut én eller to personer å holde seg nærmest. Innendørs er den vanligvis stille og avslappet, fornøyd med å hvile tett på menneskene den stoler på.

Overfor fremmede er Xoloen tilbakeholden og observant fremfor utadvendt. Den merker raskt besøkende og forandringer i omgivelsene og fungerer derfor godt som varslerhund. Tidlig og vedvarende sosialisering hjelper den å beholde selvtilliten og hindrer at forsiktigheten utvikler seg til skyhet.

Med barn kan rasen fungere godt når den vokser opp sammen med dem og samværet blir fulgt opp, særlig med små barn. Med andre dyr tilpasser den seg som regel når introduksjonen skjer tidlig, selv om den våkne naturen betyr at slike møter bør styres. Xoloen er følsom for stemningen i hjemmet og trives best med en fast, forutsigbar hverdag.

Pelsstell

• Hårløs variant: tørk av huden jevnlig, og bad ved behov for å holde porene rene. Hold deretter huden smidig med fuktighetskrem etter veterinærens råd
• Bruk hundetilpasset solkrem før utetid for å beskytte utsatt hud
• Pelskledd variant: børst den korte pelsen av og til for å fjerne løse hår
• Klipp klørne jevnlig og sjekk ørene for opphopning
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen

Mosjon

• Gå én eller to turer hver dag, i tillegg til noe aktiv lek
• Gi tilgang til en sikker hage eller et åpent område der hunden kan bevege seg fritt og utforske
• Legg inn lett trening eller luktespill for mental stimulering
• Unngå tung mosjon i de varmeste eller kaldeste timene av døgnet for hårløse hunder

Omgivelser

Xoloen tilpasser seg godt til boligliv, også i leilighet, så lenge den får daglig mosjon. Den hårløse varianten er følsom for temperatur. Den trenger skygge og solbeskyttelse i varmt vær, og en genser eller frakk i kaldt vær, noe som er verdt å huske gjennom de lange, kalde vintrene i Norge. Innendørs foretrekker den varme, komfortable hvileplasser.

Xoloitzcuintli trives på et komplett og balansert kosthold tilpasset livsfase og størrelse. Fôr av god kvalitet med tilstrekkelig protein støtter den slanke, muskuløse kroppsbygningen. Fordi rasen lett kan legge på seg ved overfôring, er porsjonskontroll viktig, og godbiter bør telle med i dagens totale mengde.

Friskt vann bør alltid være tilgjengelig. Fôrmengden varierer med den enkelte hundens vekt, alder og aktivitetsnivå, så tallene under er kun et utgangspunkt. Juster etter behov for å holde hunden på en sunn vekt.

Godbiter og tilskudd

Bruk godbiter i moderate mengder, og hold dem under omtrent ti prosent av dagsinntaket. De fleste Xoloer på et komplett kommersielt fôr trenger ingen tilskudd. Snakk med veterinæren før du gir noe ekstra, som ledd eller hudstøtte, siden hårløse hunder noen ganger har spesielle hudbehov.

Xoloitzcuintli regnes som en robust og frisk rase. Mange hunder lever lenge, med en typisk levetid på 13 til 18 år. Den hårløse varianten har egne hudbehov, og rasen forbindes også ofte med ufullstendig tannsett, det vil si at enkelte tenner kan mangle, særlig hos hårløse individer.

Ansvarlig avl og jevnlig veterinærkontroll bidrar til å holde rasen sunn. Som hos alle hunder gir regelmessige kontroller mulighet til å oppdage problemer tidlig.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert
• Sett opp årlige veterinærkontroller, oftere for eldre hunder
• Følg opp hud og tannstell tilpasset varianten
• Styr vekten med avmålt fôring og daglig mosjon
• Beskytt hunden mot sterk varme og kulde

Xoloitzcuintli er intelligent og lærer raskt. Den er følsom for tonefallet til den som trener den, og responderer best på tålmodig, konsekvent trening. Harde metoder kan få en Xolo til å trekke seg unna, så en rolig og stø tilnærming fungerer bedre.

Tidlig sosialisering er viktig. Å la hunden møte ulike mennesker, steder og andre dyr mens den er ung, hjelper den å vokse opp til en trygg voksenhund og demper den naturlige forsiktigheten overfor fremmede. Konsekvens i hele husstanden holder forventningene tydelige.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, med skånsomme og varierte opplevelser
2. Lær inn navnegjenkjenning og enkel innkalling først
3. Bygg videre med grunnkommandoer som sitt, bli og kom
4. Hold øktene korte og positive for å holde på oppmerksomheten
5. Øv på rolige hilsener for å håndtere forsiktigheten overfor fremmede
6. Forsterk husvettregler og rutiner for bur eller hvileplass

Avl på Xoloitzcuintli krever kjennskap til rasens genetikk. Det hårløse anlegget er dominant, og genet som er involvert, gjør at valper som arver to kopier ikke overlever. Derfor blir hårløse hunder som regel paret på en måte som gir både hårløse og pelskledde valper i samme kull. Pelskledde hunder er en viktig del av rasen og brukes aktivt i ansvarlige avlsprogrammer.

Hundene bør være fullt utvokst før paring, og begge foreldredyrene bør være helsetestet og ha et stabilt gemytt. Tisper blir vanligvis paret etter at de er fysisk modne. Drektigheten hos hund varer om lag 63 dager. Nyfødte valper er helt avhengige av moren for varme og mat de første ukene, og den hårløse varianten er spesielt følsom for kulde, så valpekassen må holdes varm. Valpene avvennes gradvis og har nytte av tidlig håndtering og sosialisering.

Slik går du fram for å registrere en Xoloitzcuintli i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Xoloitzcuintli stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Xoloitzcuintli peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.