Whippet

Whippet er en mellomstor mynde med opprinnelse i England, og kombinerer to egenskaper som sjelden finnes i samme hund. På bane eller i hareløype er den blant de raskeste rasene i verden i sin størrelse, med fart opp mot 35 miles i timen over korte distanser. Hjemme er den derimot rolig og lite krevende, og tilbringer gjerne store deler av dagen sovende i sofaen.

Kroppsbygningen er slank og strømlinjeformet, med dyp bringkasse, oppknepen mage, lange bein og en tynn pels som ligger tett inntil huden. Voksne individer måler vanligvis 18 til 22 tommer ved skulderen og veier omtrent 25 til 40 pund. Den magre kroppsformen er normal for rasen og ikke tegn på underernæring.

Whippeter knytter sterke bånd til sine mennesker og er følsomme for hard behandling. De er milde med barn og som regel høflige mot andre hunder. Det sterke jaktinstinktet gjør at små, raskt bevegelige dyr kan utløse forfølgelse, så sikker inngjerding og bånd på tur i åpne områder er viktig.

Hvem passer rasen

Whippet passer godt for de som ønsker en kjærlig og lettstelt følgesvenn som er rolig innendørs, men som trenger å løpe for fullt utendørs hver dag. Rasen trives både i hus og leilighet, så lenge den får daglig mosjon og en myk, varm plass å hvile på. Den tynne pelsen og lave kroppsfettprosenten gjør at whippeten fryser lett, så mange eiere bruker dekken eller kåpe på hunden om vinteren. Hjem med små dyr som løper fritt, eller uten trygt inngjerdet område for å løpe fra seg, passer dårligere.

Whippeten fikk sin moderne form i Nord-England på 1800-tallet. Rasen stammer fra greyhound krysset ned i størrelse, med innslag av mindre terriertyper og andre raske hunder. Målet var en mynde som kunne jage kanin og delta i løp, men som spiste mindre og tok mindre plass enn en fullvoksen greyhound.

Rasen ble tett knyttet til arbeiderklassemiljøer i gruve- og fabrikkdistriktene i Nord-England. Eierne kappløp hundene sine på rette baner om premier, en fritidssyssel som ga whippeten kallenavnet "den fattige mannens veddeløpshest". Klutejakt, der hundene sprintet mot en klut som eieren viftet med, var en vanlig helgeaktivitet.

Formell anerkjennelse fulgte med fremveksten av organiserte hundeutstillinger. Den engelske Kennel Club anerkjente whippeten i 1891, og American Kennel Club fulgte i 1888. Standardiseringen fastsatte gradvis den størrelsen, silhuetten og temperamentet som kjennetegner rasen i dag. I Norge er det Norsk Kennel Klub (NKK) som registrerer og fører tilsyn med rasen.

På 1900-tallet spredte whippeten seg langt utover sitt industrielle opphav og ble en populær utstillingshund, familiehund og deltaker i banejakt og amatørløp. Farten, de rene linjene og de gode væremåtene i hjemmet holdt etterspørselen jevn i både Europa og Nord-Amerika.

Whippeten ligner en nedskalert greyhound, bygget for fart og balanse. Silhuetten består av jevne kurver: et langt hode, en buet hals som glir over i ryggen, en dyp bringkasse som når til albuen, en tydelig midje og en kraftig hvelvet lend. Beina er lange og senete, potene små og godt polstret. I hvile ruller hunden seg ofte sammen til en tett ball.

Pelsen er kort, fin og ligger tett inntil kroppen, og gir liten isolasjon. Huden er lett synlig over ribbein og hofter, noe som er riktig for rasen.

Pels og farger

Rasestandarden setter ingen begrensning på farge, så whippeten forekommer i et bredt spekter av ensfargede og flerfargede varianter. Vanlige nyanser er rav, krem, blågrå, svart, rød og brindle, ofte brutt opp av hvite tegninger på bryst, poter eller ansikt. Den korte pelsen krever lite stell, men gir nesten ingen beskyttelse mot kulde eller ru underlag, så mange eiere bruker en hundekåpe om vinteren og sjekker huden for skrubbsår etter aktiv lek.

Whippeten har et stillferdig og mildt vesen. Innendørs er den rolig og lite krevende, ofte omtalt som en sofahund som sover store deler av dagen. Den knytter sterke bånd til husstanden og foretrekker å være nær sine folk, noen ganger så mye at den lener seg mot eller krøller seg opp inntil dem. Rasen er følsom og reagerer dårlig på roping eller hard korrigering.

Overfor familiemedlemmer, barn inkludert, er whippeten tålmodig og kjærlig, men helt små barn bør ha tilsyn siden hunden er slank og lett kan bli skadet ved røff håndtering. Overfor fremmede er de fleste avventende i starten snarere enn engstelige, og blir raskt fortrolige etter en presentasjon. De er ingen naturlige vakthunder og bjeffer sjelden mye.

Overfor andre hunder er rasen som regel sosial og trives godt i hjem med flere hunder. Den viktigste forsiktighetsregelen gjelder myndens jaktdrift: plutselige bevegelser fra katter, kaniner, ekorn eller andre smådyr på løp kan utløse en umiddelbar forfølgelse i høy fart. Derfor er pålitelig innkalling, sikker inngjerding og bånd på tur i åpne områder viktig.

Det daglige stellet av en whippet er enkelt. Pelsen krever lite arbeid, men den slanke kroppsbygningen og jaktdriften styrer de reelle behovene: rasen trenger jevnlige, korte sprinter i full fart, beskyttelse mot kulde og en varm, polstret plass å hvile på.

Pelsstell

• Børst ukentlig med en myk børste eller stellhanske for å fjerne løs pels
• Bad kun ved behov, siden pelsen avgir lite lukt
• Klipp klørne hver andre til tredje uke, siden lange klør påvirker gangarten
• Sjekk tennene og puss dem flere ganger i uken
• Se over den tynne huden etter kutt eller skrubbsår etter røff lek

Mosjon

• Gi en til to daglige turer, i tillegg til mulighet for å løpe i full fart
• Bruk et trygt inngjerdet område eller en lang line ved løsluppen løping
• La hunden få korte, intense utbrudd av fart fremfor lange, rolige distanser
• Tilby banejakt eller en lokkepinne for å dekke jaktinstinktet
• Unngå hard mosjon i sterk varme eller på isete underlag

Bomiljø

Whippeten passer både i enebolig og leilighet fordi den er rolig og stille innendørs. Den fryser fort og søker varme steder, så en myk seng uten trekk og en hundekåpe til vinterbruk hjelper begge deler. Med kalde, snørike norske vintre og til dels kupert terreng er en sikker hage eller et nærliggende trygt løpsområde langt viktigere enn en stor bolig.

Whippeten trives på et komplett og balansert hundefôr tilpasset livsfase og aktivitetsnivå. Rasen er naturlig slank, så synlige ribbein og en tydelig midje er normalt og ikke en grunn til å øke fôrmengden. Aktive løps- og jakthunder kan trenge noe mer energi, mens en rolig sofahund trenger mindre. Del dagsrasjonen i to måltider og juster etter kroppsholdet fremfor etter hva som får plass i skålen.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsrasjonen, slik at hunden holder seg slank. De fleste whippeter på et komplett fôr trenger ingen tilskudd. Sørg for tilgang på rent, friskt vann til enhver tid, særlig rundt hard mosjon. Siden dyptbrystede raser kan være utsatt for magedreining, bør man unngå tunge måltider like før eller etter intens aktivitet, og la hunden roe seg ned rundt aktive perioder.

Whippeten er en av de friskere rene rasene og lever normalt 12 til 15 år. Rasen har færre arvelige lidelser enn mange hunder av tilsvarende størrelse, men noen forhold er verdt å kjenne til. Den magre kroppsbygningen og korte pelsen gjør også at rasen tåler kulde dårlig og lettere får blåmerker og kutt enn tyngre hunder.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjon og parasittforebygging à jour
• Sett opp årlige veterinærkontroller, inkludert hjerte- og øyesjekk
• Vedlikehold tannhelsen med jevnlig tannpuss
• Hold hunden slank for å skåne ledd og hjerte
• Informer veterinæren om rasens narkosefølsomhet før inngrep

Whippeten er intelligent og lærevillig, men også følsom og kan miste interessen ved ensformig drilling. Den lærer raskt når øktene er korte, positive og varierte. Harde korreksjoner skader tillitsbåndet og får som regel hunden til å lukke seg fremfor å endre atferd. Det vanskeligste treningsområdet er innkalling, fordi jaktinstinktet kan overstyre innlærte kommandoer når hunden først er i full sprint. Derfor holder mange eiere whippeten i bånd på områder uten gjerde, uansett hvor god innkallingen virker å være hjemme.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig med mennesker, hunder og hverdagslige inntrykk og lyder
2. Lær inn navnrespons og en pålitelig sitt før du går videre
3. Bygg opp innkalling på et inngjerdet område først, og beløn hver retur rikelig
4. Legg til et solid bli og et la det ligge for å håndtere jaktdriften
5. Øv på rolig gange i bånd, siden rasen drar mot bevegelse
6. Hold hver økt kort og avslutt med noe som lykkes

Whippeten kjønnsmodnes i samme generelle spenn som andre mellomstore hunder, og tisper har vanligvis sitt første løp mellom seks og tolv måneders alder. Ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fysisk og mentalt moden, som regel rundt to år, og helsesjekker begge foreldredyrene for hjerte- og øyeforhold før paring. Drektigheten varer om lag 63 dager fra befruktning. Kullene teller i snitt fire til åtte valper, selv om både mindre og større kull forekommer.

Valpene fødes hjelpeløse med lukkede øyne og er helt avhengige av tispa de første ukene. Avvenning starter rundt tre til fire uker, og strukturert sosialisering fra denne tidlige perioden former det rolige, trygge voksentemperamentet rasen er kjent for. Fordi rasen er slank og finbygd, bør valping og valpeoppdrett skje i et varmt rom uten trekk. Avlsbeslutninger bør overlates til erfarne oppdrettere som kan tilby veterinærstøtte og ta ansvar for valpenes plassering gjennom hele livet.

Slik går du fram for å registrere en Whippet i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Whippet har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Whippet peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.