Weimaraner

Weimaraner er en stor jakthund utviklet i Tyskland for sporing og apportering av vilt. Den korte, sølvgrå pelsen og de lyse ravgule eller blågrå øynene er lett gjenkjennelige, og kombinasjonen har gitt rasen kallenavnet det grå spøkelset.

Dette er en atletisk og hurtig rase, avlet for å arbeide hele dagen i felt. Voksne individer veier vanligvis 25 til 40 kg og trenger svært mye mosjon for å holde seg rolige hjemme. Får hunden for lite aktivitet og selskap, kan den bli rastløs og destruktiv.

Weimaraneren er svært knyttet til familien sin og danner tette bånd, ofte ved å følge én person fra rom til rom. Den er intelligent og våken: lett å trene, men også utsatt for kjedsomhet. Overfor fremmede er den gjerne tilbakeholden og kan opptre beskyttende overfor husstanden.

Hvem passer rasen for

Weimaraneren passer for eiere som kan tilby daglig, kraftig mosjon og ønsker en hund som holder seg tett på. Den trives best i en aktiv husstand der den sjelden er alene over lengre perioder. Rasen egner seg mindre godt til leilighetsliv, førstegangseiere eller hjem der ingen er til stede store deler av dagen.

Rasenavnet stammer fra hoffet i Weimar, i det som den gang var storhertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach og i dag ligger i Sentral-Tyskland. Adelsmenn ved hoffet regnes som opphavsmennene til rasen, og de formet den tidlig på 1800-tallet til en jaktkamerat for godsene sine.

De første weimaranerne ble brukt på storvilt som hjort, villsvin og bjørn. Etter hvert som slikt vilt ble sjeldnere i Tyskland, vendte jegerne rasen mot fugl og mindre vilt, og den utviklet seg til en stående og apporterende fuglehund som fungerte både på mark og i vann.

Den tyske raseklubben for weimaraner ble stiftet i 1897, og avlen ble strengt kontrollert. Eierskap var forbeholdt klubbmedlemmer, noe som holdt bestanden liten og typen ensartet i flere tiår.

Rasen kom til USA på slutten av 1920-tallet og utover 1930-tallet. American Kennel Club godkjente weimaraneren i 1943, og den slående fargen og lærevilligheten ga den bredere popularitet i årene etter andre verdenskrig. I Norge registreres rasehunder, deriblant weimaraner, gjennom Norsk Kennel Klub (NKK).

Weimaraneren har en strømlinjeformet og muskuløs kropp bygget for fart og utholdenhet. Kroppen er middels lang med dyp bringkasse, rett overlinje og lange bein som gir en anstrengelsesfri, arealdekkende trav.

Hodet er rent og fint formet med lange, foldede ører satt høyt på skallen. Øynene varierer fra lys ravgul til grå eller blågrå og bidrar til rasens karakteristiske uttrykk. Halen kuperes tradisjonelt i enkelte land, men kupering er begrenset eller forbudt andre steder, der halen beholdes naturlig lang og avsmalnende.

Pels og farger

Standardpelsen er kort, hard og tettliggende, og fremstår i grånyanser som ofte virker nesten metalliske i godt lys. En liten hvit flekk på brystet er tillatt i de fleste standarder. Det finnes en langhåret variant med en pels på 3 til 5 cm og fjæring på ører, bein og hale. Den korte pelsen feller jevnt hele året til tross for lengden.

Weimaraneren er svært menneskeorientert og vil delta i alt familien foretar seg. Denne nærheten gjør den kjærlig og lydhør, men den takler samtidig dårlig å bli overlatt til seg selv. Alene hjemme kan den utvikle bjeffing, vandring og skader på boligen.

Sammen med egen familie er rasen leken og hengiven. Den fungerer vanligvis godt med eldre barn som forstår hvordan man håndterer en sterk og energisk hund, mens størrelsen og temperamentet kan bli for mye for småbarn. Overfor fremmede er den ofte årvåken og tilbakeholden, og den varsler gjerne besøkende med bjeffing.

Jaktbakgrunnen har gitt weimaraneren et sterkt byttedyrinstinkt. Den kan leve sammen med andre hunder ved riktig introduksjon, men kan jage katter, kaniner, fugler og andre smådyr. Tidlig og konsekvent sosialisering demper både vaktsomheten og jaktlysten.

Den korte pelsen er enkel å vedlikeholde, men rasens behov for mosjon og selskap er stort og ikke til å forhandle om. En weimaraner som får for lite trening eller blir overlatt til seg selv for ofte, utvikler som regel problematferd.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig med en gummikam eller børste med naturbust for å begrense pelsfelling
• Bad kun ved behov, siden hyppig vask fjerner pelsens naturlige oljer
• Sjekk og rengjør de foldede ørene jevnlig for å forebygge infeksjon
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke og puss tennene flere ganger i uken
• Børst den langhårede varianten to til tre ganger i uken for å unngå filtdannelse

Mosjon

• Sørg for minst 1,5 til 2 timer med kraftig aktivitet hver dag
• Inkluder løping, apportlek, svømming eller løs mosjon i et trygt område
• Legg til treningsleker, sporarbeid eller hundesport for å stimulere hjernen
• Unngå hard, repetitiv trening på harde underlag for unge hunder mens skjelettet fortsatt utvikler seg

Miljø

Weimaraneren trives best i et hjem med sikkert inngjerdet hage og folk som er til stede store deler av dagen. Den er ingen hund for utekennel: den skal bo innendørs sammen med familien. Gjerdet bør være høyt og solid, for rasen kan hoppe høyt og er dyktig til å rømme når den kjeder seg.

Gi et komplett fôr utviklet for store, aktive raser, med kvalitetsprotein som støtter muskulatur og jevn energi. Tilpass mengden etter holdet til hunden fremfor et fast tall, siden arbeidende og aktive individer forbrenner mer enn stillesittende hunder. Siden rasen har dyp bringkasse og er utsatt for magedreining, bør måltidene deles opp og aldri gis rett før eller etter hard trening.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til maksimalt om lag 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, slik at kostholdet forblir balansert. En hund som spiser komplett kommersielt fôr, trenger som regel ingen ekstra tilskudd; snakk med veterinær om leddtilskudd eller andre tillegg før du starter med dem. Friskt vann bør være tilgjengelig til enhver tid.

Weimaraneren er en robust arbeidshund som vanligvis lever i 10 til 13 år. Den dype bringkassen gir økt risiko for gastrisk dilatasjon og volvulus, ofte kalt magedreining, en plutselig og livstruende tilstand. Kjøp fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, reduserer risikoen for flere vanlige lidelser.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling à jour
• Gi mindre, oppdelte måltider og la hunden hvile rundt mosjon for å redusere risikoen for magedreining
• Hold hunden slank for å skåne leddene
• Sett opp årlige veterinærkontroller, med to besøk i året for seniorhunder
• Velg oppdrettere som dokumenterer hofte- og øyerøntgen samt koagulasjonstester

Weimaraneren lærer raskt og trives med å ha en oppgave, men intelligensen og energinivået krever tidlig og konsekvent trening for å holde hunden håndterbar. Hunder som kjeder seg eller får for lite mosjon, er langt vanskeligere å håndtere, så treningen fungerer best i kombinasjon med rikelig fysisk aktivitet. Korte, varierte økter holder på rasens oppmerksomhet bedre enn lange, ensformige drilløvelser. Tidlig sosialisering til mennesker, hunder og hverdagssituasjoner er viktig, gitt rasens naturlige vaktsomhet og sterke jaktinstinkt.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp
2. Lær inn en pålitelig innkalling tidlig, før jaktinstinktet forsterkes
3. Etabler husregler som ro, vent og la det ligge
4. Øv på rolig atferd når hunden er alene, for å redusere separasjonsproblemer
5. Bygg videre mot markarbeid, sporleker eller hundesport for å kanalisere energien

Ansvarlig avl venter til begge foreldredyrene er fysisk og mentalt modne, som regel ved om lag to års alder, selv om hunder kan formere seg tidligere. Avlsdyr bør helsetestes for hofteleddsdysplasi, øyesykdommer og koagulasjonsforstyrrelser før paring, siden flere arvelige lidelser forekommer i rasen.

Drektigheten varer i om lag 63 dager. Kullene teller vanligvis seks til åtte valper, men kan bli større. Tispe og valper trenger et rolig og varmt valpekasserom med tett oppfølging under og etter fødsel. Valpene bør bli hos tispe og kullsøsken til minst åtte ukers alder, og tidlig sosialisering og håndtering bør starte mens de fortsatt er hos kullet, for å legge grunnlaget for veltilpassede voksenhunder.

Slik går du fram for å registrere en Weimaraner i Norge

Legg inn navnet på din Weimaraner, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

De femten sifrene under pelsen på din Weimaraner peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.