Vizsla

Vizslaen er en mellomstor fuglehund fra Ungarn, avlet fram for å stå for og apportere vilt for jegere til fots og til hest. Pelsen er kort og gyllenrødlig, kroppsbygningen er atletisk, og nesen har samme farge som pelsen. Voksne hunder måler vanligvis 21 til 24 tommer i skulderhøyde og veier mellom 44 og 60 pund.

Rasen omtales ofte som en "velcro-hund" fordi den holder seg så tett på familien sin. En vizsla vil helst være i samme rom som eierne og følger gjerne etter fra oppgave til oppgave gjennom dagen. Denne tilknytningen gjør rasen lite egnet for husholdninger der hunden må være alene store deler av dagen.

Energinivået er det som preger hverdagen mest. Vizslaen trenger en oppgave å løse og hard mosjon hver eneste dag. Får den ikke nok fysisk og mental stimulering, kan den bli rastløs og ødeleggende. Med en eier som er aktiv og til stede, er den derimot rolig og myk innendørs og faller fint til ro etter en aktiv dag.

Hvem passer rasen for

Vizslaen passer for løpere, turgåere, jegere og aktive familier som kan tilby én til to timer med hard mosjon daglig, og som er hjemme mesteparten av tiden. Den egner seg dårlig for leilighetsboende med rolig livsstil eller eiere som reiser mye og lar hunden være alene hele arbeidsdager.

Vizslaen er en av de eldre europeiske stående fuglehundene og er nært knyttet til Ungarn og magyarene som bosatte seg i Karpaterbekkenet. Hunder som ligner dagens vizsla, dukker opp i ungarsk kunst og skriftlige kilder fra tidligere århundrer, holdt av godseiere og jegere til å finne og apportere fuglevilt og hare.

Rasen ble verdsatt som en allsidig jakthund som kunne stå for, holde stand og apportere, og som arbeidet tett på jegeren, som ofte var til fots. Avlen la vekt på utholdenhet, god nese og et lettlært temperament, sammen med den karakteristiske gyllenrøde fargen som skilte den fra andre kontinentale fuglehunder.

De to verdenskrigene rammet bestanden hardt. Ved slutten av andre verdenskrig var vizslaen redusert til et lite antall hunder, og de som overlevde, ble tatt med ut av Ungarn av folk som flyktet fra området. Oppdrettere i utlandet bygde rasen opp igjen fra dette smale grunnlaget.

Vizslaen kom til USA midt på 1900-tallet og ble anerkjent av American Kennel Club i 1960. I dag er den etablert i mange land, både som arbeidende jakthund og som selskapshund. I Norge registreres vizslaen hos Norsk Kennel Klub (NKK), som er det nasjonale registeret for rasehunder.

Vizslaen har et rent, muskuløst kroppsbygg beregnet på arbeid over lange avstander, uten tung benbygning. Kroppen er noe lengre enn den er høy, brystet er dypt, og bena er rette og godt beinet. Hodet er slankt med moderat stopp, og ørene er tynne, avrundet i tuppen og henger tett inntil kinnene. Helhetsinntrykket er en balansert løpehund snarere enn en tung jakthund.

Pels og farger

Pelsen er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen, uten underull, noe som gir liten beskyttelse mot kulde og fuktig vær. Fargen varierer i nyanser av gyllenrødt. Mindre hvite tegninger på bryst eller tær aksepteres i mange standarder, men ensfarget pels foretrekkes. Nese, øyerender, lepper og klør har samme farge som pelsen, ikke kontrasterende svart.

Vizslaen er mild, kjærlig og sterkt knyttet til familien sin. Den trives med tett kontakt og er lykkeligst når den får være med i det daglige. Overfor barn er den vanligvis tålmodig og lekelysten, men energinivået og størrelsen passer bedre for eldre barn enn for småbarn. Overfor fremmede er den som regel vennlig snarere enn vaktsom, så den fungerer dårlig som vakthund.

Rasen er følsom og tåler dårlig hard korrigering; den kan bli sky eller lukke seg dersom den behandles brutalt. Den kommer som regel godt overens med andre hunder og kan leve sammen med katter dersom de vokser opp sammen, men stå- og jageinstinktene betyr at små kjæledyr og fugler er utsatt.

Det å være alene er den største atferdsmessige utfordringen. En vizsla som blir stående alene for lenge eller får for lite mosjon, kan begynne å bjeffe, tygge, grave og gå fram og tilbake. Den samme hunden, gitt selskap og nok å gjøre, er rolig, stille og lett å ha innendørs.

Pelsstell

• Børst ukentlig med gummikam eller myk børste for å fjerne løs pels
• Bad bare ved behov, siden pelsen har lite lukt
• Sjekk og rengjør de hengende ørene jevnlig for å unngå infeksjon
• Klipp klørne hver par uke og puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Gi én til to timer med intens aktivitet hver dag
• Bruk løping, turgåing, svømming, apportering og fri galopp i trygge områder
• Legg til nesearbeid, treningsøkter og tenkeleker for mental stimulering
• En kort tur alene er ikke nok for en frisk voksen hund

Bomiljø

Vizslaen passer best i et hjem med sikret, inngjerdet hage og en eier som er til stede mesteparten av dagen. Den tynne, enkeltlagede pelsen gjør at hunden fryser fort, så den trenger dekken om vinteren og bør bo innendørs som en ordentlig husholder, aldri i utekennel. I Norges kalde klima med lange vintre trenger denne tynnpelsede rasen et innemiljø som holder skikkelig varmt. Den kan fungere i mindre boliger dersom mosjonsbehovet dekkes fullt ut andre steder.

Vizslaen forbrenner mye energi, og en hund som jobber eller er svært aktiv, trenger mer mat enn en sofahund av samme vekt. Gi et komplett fôr beregnet på aktive eller jaktende hunder, med nok protein og fett til å understøtte muskler og utholdenhet. Tilpass mengden etter holdet på hunden snarere enn bare etter tabellen på posen, slik at ribbeina er lette å kjenne, men ikke synlige.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagsrasjonen, og regn dem med i fôrmengden. De fleste vizslaer på et komplett fôr trenger ingen tilskudd; gi ledd-, hud- eller andre tilskudd bare etter veterinærens råd. Sørg for tilgang på rent vann til enhver tid, særlig rundt hard trening, og unngå tunge måltider rett før eller etter intens aktivitet for å redusere risikoen for magedreining.

Vizslaen er en robust og relativt langlevd rase med en typisk levetid på 12 til 14 år. Som en aktiv hund med dyp brystkasse har den en viss risiko for leddproblemer, øyelidelser og magedreining, og rasen har en høyere rapportert forekomst av enkelte immun- og kreftsykdommer enn gjennomsnittet. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, reduserer risikoen for arvelig sykdom.

Forebyggende helsestell

• Hold kjernevaksiner og øvrige vaksiner oppdatert
• Bruk parasittforebygging året rundt mot lopper, flått og innvollsorm
• Hold hunden slank for å skåne leddene
• Puss tennene jevnlig og gjennomfør tannsjekk hos veterinær
• Møt til årlig veterinærkontroll, oftere for eldre hunder

Vizslaen er skarp, lettlært og sterkt motivert for å samarbeide med føreren, noe som gjør den til en av de mer trenbare fuglehundrasene. Den utmerker seg i lydighet, feltarbeid, agility og nesearbeid. Rasens sensitivitet er det viktigste å ta hensyn til: den lærer raskt av ros, mat og lek, men mister selvtillit ved roping eller hard korrigering. Tidlig og konsekvent sosialisering, sammen med en fast daglig rutine, forebygger de fleste problemer.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og mild håndtering allerede de første ukene hjemme
2. Lær inn navn, innkalling, sitt og ro med korte, positive økter
3. Bygg en pålitelig innkalling tidlig, siden rasen kan bevege seg langt og jage
4. Legg til husregler og bur- eller aleentrening for å lette skillet fra eier
5. Gå videre til lengre fokusoppgaver, feltarbeid eller hundesport etter hvert som hunden modnes

Ansvarlig avl på vizsla handler først og fremst om helsetesting og temperament. Avlsdyr bør testes for hofteleddsstatus, øyne og kjente arvelige tilstander før paring, og par bør velges ut fra sunn bygning og stabilt, menneskevennlig temperament. Hundene når fysisk modenhet ved ett til to års alder, og mange oppdrettere venter til tispas andre løpetid eller senere før paring.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene ligger som regel på seks til åtte valper, men antallet varierer. Tispa føder og steller normalt kullet selv med vanlig morsatferd hos hund, og de fleste fødsler går uten komplikasjoner, men en veterinærsjekk før og rundt fødselen anbefales på grunn av den dype brystkassen.

Valpene trenger rike tidlige erfaringer. Fordi rasen er så menneskeorientert, former håndtering, forsiktig eksponering for lyder og synsinntrykk og kontakt med rolige voksne hunder og barn fra de første ukene en trygg voksenhund. Valpene flytter normalt til nye hjem fra rundt åtte ukers alder, med første vaksine og ormekur i gang.

Slik går du fram for å registrere en Vizsla i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Vizsla har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Vizsla peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.