Treeing walker coonhound

Treeing walker coonhound er en stor, atletisk løshund utviklet i USA for jakt på vaskebjørn og annet vilt. Hunden følger et luktspor i høyt tempo, jager viltet opp i et tre og holder det der med en jevn, bærende gjøing til jegeren kommer fram. Dette arbeidsformålet preger nesten alt ved rasen: de lange beina, den dype brystkassen, den kraftige nesen og den kjente stemmen.

Utenfor jakten er treeing walker coonhound vennlig og sosial. Den kommer som regel godt overens med mennesker i alle aldre, og vanligvis også med andre hunder, siden rasen er avlet for å jakte i flokk. Den samme drivkraften gjør hunden til en utrettelig sporhund. Den trenger derfor en aktiv hverdag: en oppgave, en lang daglig løpetur, eller begge deler. Eiere beskriver ofte rasen som rolig innendørs når mosjonsbehovet er dekket, og urolig eller høylytt når det ikke er det.

Rasen kalles av og til «folkets favoritt» blant coonhound-entusiaster. Den har samme opphav som engelsk og amerikansk foxhound og har en lignende kroppsbygning, men er avlet og trent spesifikt for å jage vilt opp i tre fremfor å drive det til jorden.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer aktive husstander som kan gi den lange daglige økter med løping og sporarbeid. Den egner seg for jegere, løpere, turgåere og familier med en sikker hage. Den er et dårlig valg for leilighetsliv uten grundig mosjon, for eiere som er følsomme for støy, eller for de som ikke klarer å håndtere et sterkt jaktinstinkt og en tendens til å følge et spor over lange avstander.

Treeing walker coonhound har sine røtter i importerte engelske foxhounder som ble brakt til de amerikanske koloniene. Koloniale jegere krysset disse hundene for å utvikle løshunder tilpasset amerikansk vilt og terreng, og la dermed grunnlaget for det som senere ble amerikansk foxhound.

Rasenavnet kommer fra Walker-familien i Kentucky, som spilte en sentral rolle i utviklingen av Walker-linjen på 1800-tallet. En avgjørende innflytelse var en stjålet eller ombyttet hund kjent som «Tennessee Lead», som kom inn i Walker-linjene på midten av 1800-tallet. Lead bar på et sterkt treeing-instinkt og god viltsans, og etterkommerne hans forsterket disse egenskapene i stammen.

I store deler av rasens historie ble treeing walker coonhound registrert sammen med andre coonhounder under den brede betegnelsen «English coonhound». Oppdrettere holdt likevel treeing-linjen adskilt og selekterte for hunder som jaget vilt opp i tre og gjødde for å markere det, fremfor å ta livet av det eller drive det til jorden. Med tiden ble treeing-linjen anerkjent som en egen rase.

I USA anerkjente United Kennel Club treeing walker coonhound som egen rase i 1945. American Kennel Club ga full anerkjennelse mye senere, i 2012, og plasserte rasen i Hound Group. Norsk Kennel Klub fører ikke treeing walker coonhound som egen rase, og hunden er fortsatt uvanlig i Norge; de få som finnes her, kommer som regel via kontakter i det amerikanske coonhound-miljøet. I dag er rasen fortsatt først og fremst en arbeidende jakthund, med en økende plass som følgehund og konkurransehund i hjemlandet.

Treeing walker coonhound er bygget for atletisk arbeid over lange avstander. Kroppen er ren og muskuløs med dyp brystkasse, godt hvelvede ribbein og lange bein som gir fart og steglengde. Hodet er moderat bredt med langt snuteparti og store, lavtsittende ører som henger tett inntil hodet. Helhetsinntrykket er en rask, velbalansert løshund uten overdrivelser.

Pels og farger

Pelsen er kort og glatt, ligger tett inntil kroppen og gir et visst vern mot kratt og vær samtidig som den er lettstelt. Det klassiske og vanligste mønsteret er trefarget med en overveiende hvit kropp tegnet med svart og tan. Hvit-og-svart eller hvit-og-tan forekommer også. En tydelig tegnet, overveiende hvit hund er lettere å få øye på i felten på avstand, noe som er en av grunnene til at mønsteret har vært foretrukket blant jegere.

Treeing walker coonhound er en vennlig, utadvendt hund som generelt trives godt i menneskers selskap. Den er ofte kjærlig med familien og tålmodig med barn. Den er som regel imøtekommende snarere enn vaktsom overfor fremmede. Dette gjør den til en dårlig vakthund, til tross for den kraftige stemmen. Fordi rasen er avlet for å jakte i flokk, kommer den vanligvis godt overens med andre hunder.

Rasen er høyenergisk og arbeidsom. Får den ikke nok fysisk og mental aktivitet, kan en treeing walker coonhound bli lei, urolig og destruktiv. Nesen er kraftig og jaktinstinktet sterkt, så hunden kan overse kommandoer når den har låst seg fast på et spor, og den vil vandre av gårde dersom den ikke er inngjerdet. Mindre kjæledyr som katter kan utløse jaktinstinktet, selv om enkelte hunder som vokser opp med dem, tilpasser seg.

Å gi lyd fra seg er sentralt for rasen. Gjøingen er høy, bærer langt og brukes naturlig for å markere vilt som er jaget opp i tre. Eiere bør regne med hyppig bjeffing og et karakteristisk ul, noe som kan bli et problem i tett bebyggelse.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig for å fjerne løs pels og begrense felling
• Bad hunden bare ved behov, siden rasen kan ha en tydelig hundelukt som hyppig vask ikke fjerner helt
• Sjekk og rengjør de lange hengeørene jevnlig, siden de fanger fukt og lett kan bli betente
• Klipp klørne hver tredje eller fjerde uke og puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer med aktiv mosjon hver dag
• Gi lange løpeturer, fjellturer eller løs løping i et sikkert inngjerdet område
• Legg inn sporleker og sporarbeid for å stimulere nesen og hodet
• Hold hunden i bånd eller innenfor gjerde i åpent terreng, siden et ferskt spor overstyrer innkalling

Miljø

Treeing walker coonhound trives best med god plass og en aktiv eier. Et hus med et høyt, sikkert gjerde passer godt, for rasen kan både klatre og grave, så inngjerdingen må være solid. Den passer dårlig til leilighetsliv med mindre mosjonen er intensiv og jevnlig, og den kraftige stemmen kan høres godt hos naboene. Kalde, lange norske vintre går fint for en hund med denne pelstypen, men aktivitetsnivået må holdes oppe hele året.

Treeing walker coonhound er en stor, aktiv rase og har godt av et fullverdig fôr beregnet på store eller aktive hunder. Arbeidende jakthunder i sesong forbrenner langt mer energi enn følgehunder og kan trenge økte porsjoner, mens mindre aktive hunder trenger nøye avmålt fôr for å unngå overvekt. Gi to avmålte måltider daglig i stedet for fri tilgang til fôr, og sørg alltid for tilgang til ferskt vann, særlig etter mosjon.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av dagsrasjonen, særlig siden mat er en nyttig belønning i treningen av en luktdrevet rase. De fleste hunder på et fullverdig kommersielt fôr trenger ingen ekstra tilskudd. Snakk med veterinæren om leddstøtte eller andre tilskudd, særlig for hunder som jobber mye eller blir eldre.

Treeing walker coonhound regnes som en robust og stort sett frisk rase, noe som henger sammen med arbeidsbakgrunnen og fraværet av ekstreme fysiske trekk. Vanlig levetid er 12 til 13 år. Som hos alle store, aktive hunder fortjener ledd- og ørehelse oppmerksomhet, og ansvarlige oppdrettere helseundersøker avlsdyr for arvelige tilstander.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert, inkludert flåttmiddel for hunder som jobber i kratt
• Undersøk ører, øyne, poter og hud jevnlig, særlig etter tid ute i felten
• Hold en sunn vekt for å skåne leddene
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og øk til to ganger i året for eldre hunder

Treeing walker coonhound er smart og dyktig, men er avlet til å arbeide selvstendig på et spor. Dette gjør den målrettet, og den kan være treg til å svare når den først har fanget en lukt. Trening krever tålmodighet og konsekvens. Start tidlig, hold øktene korte og engasjerende, og bruk mat og ros som belønning, siden harde metoder ofte slår tilbake på en følsom, sosial løshund. Innkalling er den vanskeligste ferdigheten å bygge og blir kanskje aldri helt pålitelig løs i åpent terreng, så gjerde og bånd er en del av det å ha denne rasen.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og håndtering i valpealderen, og la hunden møte mennesker, hunder og steder
2. Lær navnrespons og enkle kommandoer (sitt, ligg, bli) i omgivelser med lite distraksjon først
3. Bygg innkalling gradvis med belønninger av høy verdi, og legg til distraksjoner etter hvert
4. Øv på løs line uten å dra, siden rasen drar hardt mot interessante lukter
5. Kanaliser nesen inn i godkjente aktiviteter som sporarbeid eller sporleker
6. Ta tak i bjeffing tidlig ved å belønne ro og ikke forsterke pågående gjøing

Avl på treeing walker coonhound bør skje ansvarlig, med vekt på temperament, arbeidsevne og helseundersøkelser av begge foreldrene. Tisper bør som regel ikke parres før de er fysisk fullvoksne, gjerne fra rundt 18 måneder til to år, snarere enn ved første løpetid. Drektigheten varer i gjennomsnitt rundt 63 dager fra befruktning. Kullstørrelsen varierer, men flere valper er vanlig for en stor løshund.

Nyfødte valper er hjelpeløse og helt avhengige av tispen for varme og næring de første ukene. Tidlig håndtering, forsiktig eksponering for lyder og syn i hjemmet, og oppstart av sosialisering før valpene flytter til nye hjem, bidrar alle til stabile, sosiale voksenhunder. Med rasens sterke arbeidsdrift er det viktig å finne de riktige hjemmene til aktive valper som en del av ansvarlig oppdrett.

Slik går du fram for å registrere en Treeing walker coonhound i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Treeing walker coonhound stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Treeing walker coonhound peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.