Tosa

Tosa er en enorm arbeidshund fra Japan, ofte nevnt blant de aller største av landets opprinnelige raser. Voksne dyr har kraftig beinbygning, et bredt hode og dyp brystkasse, og mange hannhunder veier over 60 kilo. Rasen ble utviklet for organisert hundekamp, en tradisjon som fortsatt praktiseres enkelte steder i Japan etter faste regler, og denne bakgrunnen formet en hund som skulle holde seg stille og fattet under press.

Hjemme er tosaen som regel rolig og tilbakeholden. Den knytter seg gjerne tett til husstanden sin og betrakter fremmede med avventende ro heller enn iver. Rasen reagerer sent, men er bestemt når den først har bestemt seg for at noe krever handling, og det er en av grunnene til at den har rykte på seg for å være en stødig vokterhund.

Dette er ingen hund for førstegangseiere. Størrelsen, kreftene og vokterinstinktet krever en eier som kan gi fast struktur, tidlig sosialisering og et sikkert inngjerdet uteområde gjennom hele hundens liv. I Norge er tosa en av rasene som er forbudt å holde etter hundeloven, sammen med blant annet pitbullterrier og dogo argentino, så norske hundeinteresserte bør se seg om etter andre raser med lignende temperament.

Hvem tosaen passer for

Tosaen passer for en erfaren, trygg eier med god plass, tid og et inngjerdet uteområde. Den setter pris på folk som ønsker seg en rolig følgesvenn uten mye oppstyr, og som er villige til å trene og følge opp hunden livet ut. Den er et dårlig valg for uerfarne hundeeiere, for små boliger uten sikret uteplass, eller for husstander som ikke klarer å håndtere en kraftig hund rundt besøkende og andre dyr.

Navnet stammer fra den tidligere provinsen Tosa, i dag Kochi-prefekturen, på øya Shikoku i Japan. Der hadde hundekamp lange tradisjoner, opprinnelig med de mindre hundene av Shikoku-type.

I andre halvdel av 1800-tallet, da Japan åpnet seg for handel med utlandet, begynte oppdrettere å krysse disse lokale hundene med større vestlige importer for å øke størrelse, vekt og kraft. Blant rasene som nevnes i utviklingen, er mastiff, bulldog, grand danois, sanktbernhardshund og tysk fuglehund. Målet var en tyngre og mer utholdende kamphund, samtidig som det rolige gemyttet som ble verdsatt i kampringen, skulle bevares.

I den japanske kamptradisjonen var idealet en hund som kjempet i stillhet og uten å vike, og både regler og seremoniell rundt kampene lånte trekk fra sumo, blant annet rangordninger for de beste hundene. Denne kulturelle rammen er bakgrunnen for at rasen også kalles tosa inu eller tosa ken.

Bestanden gikk kraftig ned under og etter andre verdenskrig, og engasjerte oppdrettere arbeidet i etterkant med å bygge den opp igjen. I dag holdes tosaen både til tradisjonelle formål i Japan og som vokter og følgehund andre steder, men lovlige restriksjoner i flere land, Norge inkludert, begrenser hvor utbredt rasen er utenfor Japan.

Tosaen fremstår som en stor, muskuløs hund med solid beinbygning og et verdig, imponerende ytre. Hodet er bredt med tydelig stopp, sterkt snuteparti og hengeører som sitter høyt og ligger tett inntil kinnene. Halsen er kraftig, med løs hud og en antydning til halshud. Kroppen er dyp gjennom brystet med rett rygg, og halen er tykk ved roten og smalner mot spissen. Størrelsen varierer mye, og det er tydelig forskjell mellom hunder oppdrettet etter japanske standarder og de større vestlige linjene.

Pels og farger

Pelsen er kort og hard å ta på, noe som gjør stellet enkelt. Rødt og rødgult er de vanligste fargene, og mørk maske sees ofte på lysere hunder. Sort, brindle og aprikos forekommer også. Begrenset hvitt på bryst og poter aksepteres som regel. Den tette enkeltpelsen gir lite beskyttelse mot kulde, så rasen egner seg dårlig til å bo utendørs gjennom en norsk vinter.

Tosaen er kjent for et avbalansert og jevnt gemytt hjemme. Den er som regel stille, tålmodig og lite pågående, og knytter sterke bånd til husstanden sin. Overfor folk den kjenner godt, er den mild og stø, og den tolererer vanligvis barn i familien når den er vokst opp sammen med dem, selv om størrelsen betyr at samvær med små barn alltid må skje under tilsyn.

Overfor fremmede er tosaen tilbakeholden og observant snarere enn vennlig, noe som gjør den til en naturlig vokter. Den vurderer situasjoner sakte og handler bestemt når den først reagerer, så eieren må kunne lese og styre hunden i offentlige omgivelser. Kamphistorien gjør at mange tosaer har lav toleranse for ukjente hunder, særlig av samme kjønn, og hold av flere hunder i samme husstand krever nøye oppfølging.

Tidlig og kontinuerlig sosialisering er avgjørende. En godt oppdratt tosa er trygg og stabil, ikke nervøs eller lettskremt. Uten dette grunnlaget kan rasens styrke og vokterinstinkt bli vanskelig å håndtere.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig med en gummikam eller børste for å fjerne løs pels.
• Bad hunden av og til, hver én til to måned eller når den er skitten.
• Tørk over rynker i ansiktet og halshuden slik at hudfoldene holdes tørre og rene.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk ørene jevnlig for lukt eller belegg.
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen.

Mosjon

• Gi hunden én til to turer daglig, i tillegg til tilgang til en godt inngjerdet hage.
• Sikt på moderat aktivitet; tosaen har lavere utholdenhetsbehov enn mange andre arbeidshunder.
• Unngå tvunget løping eller hard trening de første 18 månedene mens leddene utvikler seg.
• Bruk sele eller halsbånd tilpasset hundens styrke, og hold den alltid i bånd på offentlig sted.

Miljø

Tosaen trives best innendørs sammen med familien, med tilgang til et trygt uteområde. Den tynne enkeltpelsen takler verken varme eller kulde spesielt godt, og bør derfor ikke holdes utendørs på fast basis, slett ikke gjennom en kald norsk vinter. Gjerdet må være høyt og solid, og rasens styrke betyr at porter og lås må være godt sikret. Et rolig og forutsigbart hjem passer rasens gemytt.

Tosaen trives på et komplett og balansert fôr beregnet på store eller kjempestore raser. På grunn av den dype brystkassen og den store kroppsmassen bør porsjonene måles opp og deles på to måltider daglig i stedet for ett stort måltid, noe som bidrar til å redusere risikoen for magedreining. Juster mengden etter hundens vekt, alder og aktivitetsnivå, og hold hunden slank nok til at ribbeina kan kjennes uten å synes tydelig. Valper av store raser bør vokse sakte, på fôr med kontrollert kalsium- og energiinnhold, for å skåne leddutviklingen.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket for å unngå vektøkning, som belaster en kjempestor kropp ekstra hardt. Leddtilskudd med glukosamin og kondroitin brukes noen ganger til store raser, og omega-3-fettsyrer kan støtte pels og ledd. Snakk med veterinær før du starter med et tilskudd, og sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann.

Tosaen er en forholdsvis robust rase, men den store kroppsstørrelsen fører med seg helseutfordringer som er vanlige hos store hunder. Typisk levetid er 10 til 12 år. Ansvarlige oppdrettere tester foreldredyrene for ledd- og hjerteproblemer, og kjøpere bør be om å få se helseresultatene til begge foreldrene. Å holde hunden slank, servere avmålte måltider og unngå hard trening i vekstperioden bidrar alt sammen til bedre langtidshelse.

Forebyggende helsearbeid

• Hold grunnvaksinene og anbefalte vaksiner oppdatert.
• Bruk parasittmiddel mot lopper, flått og innvollsorm hele året.
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og to kontroller i året for eldre hunder.
• Server to avmålte måltider daglig, og unngå hard aktivitet like før eller etter måltid.
• Hold hunden i godt hold, og gi jevnlig mosjon med lav belastning.

Tosaen er en intelligent rase som lærer raskt, men den er også selvstendig og kan være sta. Den responderer best på en rolig og konsekvent hundefører som setter klare, rettferdige regler og følger dem opp hver eneste dag. Harde eller konfronterende metoder slår ofte tilbake på denne rasen og kan svekke tilliten. Fordi hunden etter hvert blir stor og sterk, er trening ikke valgfritt: grunnleggende lydighet må sitte før hunden når voksenvekt. Sosialisering med mennesker, steder og lyder bør starte i valpealderen og fortsette gjennom hele hundens liv, med kontrollert og gradvis eksponering for andre hunder.

Grunnleggende trening

1. Start med navnegjenkjenning og sikker innkalling i rolige omgivelser.
2. Lær sitt, ligg og bli liggende gjennom korte, hyppige økter.
3. Tren løs line-gange tidlig, mens valpen fortsatt er lett å håndtere.
4. Øv på rolige hilsesituasjoner slik at hunden lærer å slappe av rundt besøkende.
5. Introduser kontrollert, positiv eksponering for andre hunder under tilsyn.
6. Bygg opp et solid la-det-ligge-signal og et hvilesignal for bruk hjemme.

Å avle på en kjempestor rase som tosaen er en alvorlig oppgave som bør overlates til kunnskapsrike oppdrettere. Begge foreldredyrene bør være helsetestet for hofte- og albuestatus og undersøkt for hjertesykdom før paring, og hundene bør være fysisk utvokst, som regel ikke avlet på før rundt to års alder. Tisper løper omtrent to ganger i året. Drektigheten varer rundt 63 dager. Kullene er ofte store for en kjempestor rase, og tispen trenger økt ernæring mot slutten av drektigheten og under diegivningen.

Valping hos kjempestore raser kan innebære høyere risiko, og veterinærstøtte bør avtales på forhånd i tilfelle det blir behov for keisersnitt. Valpene vokser raskt og krever nøye fôring for å kontrollere vekstfarten og skåne leddene under utvikling. Tidlig håndtering og sosialisering er spesielt viktig i denne rasen, slik at temperamentet blir det rolige og stabile som er ønsket hos tosaen. Kommende oppdrettere bør også sjekke at det er lovlig å eie rasen der kjøperen bor, ettersom tosa blant annet er forbudt i Norge.

Slik går du fram for å registrere en Tosa i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Tosa har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Tosa peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.