Tornjak

Tornjak er en stor fjellhund som ble avlet frem i høylandet i Bosnia-Hercegovina og tilstøtende deler av Kroatia. I århundrer har den arbeidet sammen med gjetere og voktet sau og storfe mot ulv, bjørn og tyveri. Navnet kommer av ordet for sauefjøs eller kve, og peker rett på oppgaven rasen er skapt for.

Dette er en vokterhund, ikke en gjeterhund. Tornjaken passer på flokken sin, følger den over beitet og handler ut fra egen vurdering når en trussel dukker opp. Til daglig er den rolig og uanstrengt, men blir bestemt og modig i det øyeblikket den mener beskyttelse trengs. Hengivenheten til mennesker og dyr preger hele gemyttet.

Voksne hunder er tunge og kraftig bygget, med en tykk dobbel pels tilpasset harde vintre høyt til fjells. Eiere beskriver rasen som stø, årvåken og rolig selvsikker. Den knytter seg tett til familien og dyrene den lever sammen med, samtidig som den holder avstand til fremmede.

Hvem tornjaken passer for

Tornjaken passer for folk med god plass, en reell oppgave til hunden og erfaring med selvstendige, store raser. Den trives på gårder, småbruk og landeiendommer hvor den kan vokte dyr eller patruljere et område. Den egner seg mindre godt i leiligheter, små hager eller husstander som ønsker en hund som alltid er lett å styre. Førstegangseiere bør regne med en viljesterk hund som tenker selv, og som trenger fast, rettferdig lederskap og tidlig sosialisering.

Tornjak stammer fra fjellområdene i Bosnia-Hercegovina og de tilgrensende høylandsområdene i Kroatia. Hunder av denne typen arbeidet i De dinariske alper og på beitene rundt i svært lang tid, og voktet sau og storfe langs sesongbaserte flytteveier. Kirkelige og administrative kilder fra middelalderen nevner store vokterhunder i disse traktene, noe som tyder på at arbeidstypen er gammel, selv om rasenavnet er nyere.

Gjennom det meste av sin historie var tornjaken en arbeidshund holdt av gjetere, ikke en formelt registrert rase. Utvalget var praktisk. Hunder som voktet godt, tålte klimaet og kunne stoles på rundt buskapen, ble beholdt og brukt i avl. Det fantes ingen nedskrevne standarder, bare kravene arbeidet stilte.

I løpet av 1900-tallet gikk bestanden tilbake etter hvert som tradisjonelt gjeterliv forsvant og rovdyrbestanden sank. Fra 1970- og 1980-tallet lette kynologer i Bosnia-Hercegovina og Kroatia gjennom fjellene etter gjenværende hunder av den gamle typen, og satte i gang organisert avl for å redde rasen. Disse programmene førte stamtavler, fastsatte en standard og stabiliserte bestanden.

I dag er tornjak anerkjent som nasjonalrase i hjemlandet og brukes fortsatt til å vokte husdyr, i tillegg til å holdes som vokter og familiehund. Utenfor Balkan er den fremdeles sjelden.

Tornjak er en stor, sterk hund med en kropp som er tilnærmet like lang som den er høy ved mankene. Bygningen er kraftig uten å se tung eller treg ut, med dyp bringe, rett overlinje og en godt behåret hale som bæres over ryggen når hunden er årvåken. Hannhunder er tydelig større og grovere enn tisper. Helhetsinntrykket er en solid, harmonisk arbeidshund skapt for lange dager utendørs i kalde fjellstrøk.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk. Den er lang, rikelig og værbestandig, med en myk underull under et grovere dekkhår. Håret er lengst rundt halsen, på baksiden av bena og på halen. De fleste tornjaker er overveiende hvite med store felt i en annen farge, men hunder med mer utbredt farge forekommer også. Vanlige tegninger er sort, grå, gulbrun og rød. Den tykke pelsen beskytter hunden i dyp snø og kald vind, og den feller kraftig en eller to ganger i året.

Tornjak er rolig og stø i hverdagen, og tar arbeidet sitt alvorlig. Sammen med egen familie er den kjærlig, trofast og mild, og den knytter sterke bånd til menneskene og dyrene den lever med. Den er naturlig årvåken og legger merke til endringer i omgivelsene, men er verken nervøs eller anspent. En tornjak som er riktig oppdratt, er trygg og jevnstemt.

Overfor fremmede er rasen tilbakeholden og forsiktig. Den blir ikke fort fortrolig, og vurderer gjerne nye mennesker før den godtar dem. Denne skepsisen hører til vokterinstinktet og bør møtes med jevn, tidlig sosialisering, ikke behandles som en feil ved hunden. Den er beskyttende og handler ut fra egen dømmekraft når den forsvarer sine, så eieren må ha klar kontroll på hvem som slipper til.

Overfor andre dyr er tornjaken som regel til å stole på rundt husdyr den er vokst opp med, siden det nettopp er oppgaven dens å beskytte dem. Den kan bo sammen med andre hunder, men to dominante hunder av samme kjønn kan komme i konflikt. Den vokter gjennom tilstedeværelse og varsling, og bruker den dype bjeffingen sin til å skremme bort inntrengere før noe eskalerer. Dette er en selvstendig tenker, ikke en hund som venter på beskjed i en krisesituasjon.

Pelsstell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løshår og hindre filtdannelse, med ekstra fokus på manken, bena og halen.
• Børst daglig i den kraftige sesongfellingen, når underullen løsner for fullt.
• Bad kun ved behov; den værbestandige pelsen har godt av å ikke vaskes for ofte.
• Sjekk og klipp klørne jevnlig, og rens ører og tenner etter en fast rutine.

Mosjon

• Gi hunden moderat mosjon hver dag, for eksempel lange turer eller fri bevegelse på et inngjerdet område.
• La hunden få rom til å patruljere; et stort inngjerdet areal passer rasen bedre enn korte turer i bånd alene.
• Unngå hard, ensformig trening for unghunder mens leddene fortsatt utvikler seg.
• Gi hunden en reell oppgave der det er mulig, som å vokte husdyr, siden mening i tilværelsen holder rasen fornøyd.

Miljø

Tornjaken er skapt for kjølig og kaldt klima, og tåler varme dårlig på grunn av den tette pelsen. Den trenger solid, høyt gjerde, siden den patruljerer territoriet sitt og går til motangrep mot inntrengere. Den trives best med god plass og en oppgave å fylle dagene med, og egner seg ikke i leilighet eller liten hage. Sørg for skygge, friskt vann og ly, og begrens aktivitet i varmt vær.

Tornjak trives på et komplett, balansert fôr utviklet for store raser. Fordi den er en stor hund som modnes sent, betyr kontrollert vekst i valpetiden mye. Overfôring av en ung tornjak kan belaste bein og ledd som ennå ikke er ferdig utviklet. Voksne hunder utnytter fôret godt i forhold til størrelsen og bør holdes slanke, siden overvekt sliter på leddene gjennom et langt arbeidsliv. Tilpass mengden til den enkelte hundens vekt, alder og aktivitetsnivå, i stedet for å følge et fast tall.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av det daglige kaloriinntaket, så kostholdet ikke kommer i ubalanse. Bruk små, sunne godbiter til trening, og reduser porsjonene i måltidene tilsvarende. Et fôr som allerede er komplett og balansert, trenger som regel ingen tilskudd. Snakk med veterinæren om eventuelle ledd- eller pelstilskudd, særlig for en stor rase som er utsatt for leddslitasje. Sørg for friskt vann til enhver tid, spesielt etter mosjon.

Tornjak er som regel en robust og frisk rase, et resultat av århundrer med seleksjon for arbeidsdyktighet i et krevende miljø. Vanlig levetid er 12 til 14 år, som er lenge for en hund av denne størrelsen. Som hos alle store raser med dyp brystkasse er leddproblemer og risiko for magedreining de viktigste bekymringene. Ansvarlige oppdrettere røntgenfotograferer hofter og albuer, så be om å få se resultatene når du velger valp.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner, parasittbehandling og tannstell ved like.
• Fôr for en slank kropp og kontrollert vekst, særlig hos valper.
• Velg valper fra foreldre med dokumentert hofte- og albuestatus.
• Del dagsrasjonen i to måltider, og unngå hard mosjon rett etter mat for å redusere risikoen for magedreining.
• Sett opp faste veterinærkontroller, og gå over til to ganger i året etter hvert som hunden blir eldre.

Tornjak er intelligent og lærer raskt, men den er en selvstendig vokter avlet for å ta egne avgjørelser. Den arbeider ikke for gjentakelse eller press slik enkelte selskapshunder gjør, og den kan stille spørsmål ved kommandoer den opplever som meningsløse. Treningen fungerer best når eieren er rolig, konsekvent og rettferdig, og når hunden forstår hensikten bak det den blir bedt om. Tidlig og vedvarende sosialisering er det viktigste ved oppdrett av denne rasen, fordi det former hvordan den voksne hunden håndterer fremmede og nye situasjoner.

Begynn mens hunden er ung. La valpen møte et bredt spekter av mennesker, steder, dyr og lyder, slik at den naturlige skepsisen utvikler seg til god dømmekraft i stedet for frykt eller overdreven mistenksomhet. Sett klare regler i hjemmet og hold fast ved dem. Sikkert gjerde og kontrollerte møter med andre er også en del av treningen, fordi en vokterhund må lære hva som faktisk er en trussel, og hva som ikke er det.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpetiden, og introduser nye mennesker, dyr og omgivelser gradvis og på en positiv måte.
2. Lær hunden en pålitelig innkalling og grunnleggende lydighet tidlig, før den når full størrelse og styrke.
3. Hold treningsøktene korte og varierte for å holde på hundens interesse.
4. Vær en rolig og konsekvent leder, slik at hunden ser til deg i usikre situasjoner.
5. Øv på kontrollerte hilsesituasjoner, slik at hunden lærer å akseptere velkomne gjester.

Tornjak modnes sent, slik store raser gjerne gjør, og hundene bør være fysisk og mentalt modne før de brukes i avl. Ansvarlig avl legger vekt på helse, solid temperament og arbeidsevne, med røntgenkontroll av hofter og albuer hos foreldrene. Paring og valping følger det vanlige mønsteret for hunder, med en drektighetstid på omtrent ni uker. Kullene er som regel middels store til store, og tispen passer vanligvis godt på valpene sine.

Tidlig håndtering og sosialisering av valpene er avgjørende for denne vokterrasen. Fra ung alder har valpene godt av forsiktig kontakt med mennesker, lyder i hjemmet og, der det er aktuelt, husdyrene de senere skal beskytte. Valper som vokser opp med buskap under tilsyn, lærer å knytte seg til dyrene i stedet for å jage dem. Fôr for jevn, kontrollert vekst for å skåne leddene som er under utvikling, og unngå hard mosjon mens skjelettet fortsatt modnes. Valpene flytter vanligvis til nytt hjem etter avvenning og den første fasen av sosialiseringen, gjerne rundt åtte uker eller senere avhengig av oppdretteren.

Slik går du fram for å registrere en Tornjak i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Tornjak stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Tornjak peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.