Liten münsterländer

Liten münsterländer er en allsidig fuglehund fra Tyskland, i mellomstørrelse. Rasen hører til gruppen kontinentale stående fuglehunder og ble avlet fram for å søke, stå for og apportere vilt på mark, i skog og i vann, uten å være spesialisert på én enkelt oppgave. Eiere beskriver den som en arbeidspartner som holder seg tett på føreren, både i jaktterrenget og hjemme i stua.

Rasen forener en rolig stå-egenskap med sterk apporteringslyst. Den er energisk og trenger daglig aktivitet, men er samtidig kjærlig og knytter seg nært til menneskene den bor sammen med. Voksne hunder veier normalt mellom 18 og 27 kilo og måler rundt 50 til 56 centimeter ved skulderen, noe som plasserer dem blant de mindre stående fuglehundene.

Pelsen er middels lang med fjæring, i brunt og hvitt med skimlede og prikkete felt. Kroppsbygningen er balansert og atletisk uten å være tung, godt egnet for lange arbeidsdager og et aktivt familieliv.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer aktive husstander som kan gi den fast daglig mosjon og mental stimulering. Den fungerer godt hos jegere, hundesportutøvere og familier som går turer, løper eller trener jevnlig. Den passer dårligere i hjem med lange perioder alene eller lite tid utendørs, for en hund av denne typen som får for lite mosjon kan bli urolig og vanskelig å få til å slappe av.

Rasen har navnet sitt fra Münster i nordvest-Tyskland, området der den moderne typen ble fastsatt. Hunder av denne generelle typen, mindre fjærete stående hunder som kunne arbeide tett på jegeren til fots, hadde eksistert i tyske bonde- og jaktmiljøer lenge før noen begynte å føre stamtavler.

Interessen for å fastsette en ensartet rase vokste fram på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da tyske jegere ønsket seg allsidige hunder som kunne stå for fugl, spore og apportere både på land og i vann. Lokale bestander av små langhårete stående hunder ble samlet og avlet mot en fast type i denne perioden.

En raseklubb ble stiftet i Tyskland tidlig på 1900-tallet for å føre stamtavler og sette opp en skriftlig rasestandard, som fastsatte den brun-hvite pelsen og den allsidige arbeidsrollen. Rasen forble først og fremst en jakthund snarere enn en utstillings- eller selskapshund, og avlsarbeidet holdt fokus på markegenskaper.

Fra Tyskland spredte rasen seg til andre deler av Europa og senere til Nord-Amerika, holdt hovedsakelig av jegere som satte pris på dens allsidige ferdigheter. Den er fortsatt mindre vanlig enn mange andre fuglehundraser, og avlsarbeidet i mange land, også i Norge under Norsk Kennel Klub, legger fremdeles vekt på arbeidsegenskaper ved siden av eksteriør.

Liten münsterländer har en atletisk, velproporsjonert kropp som virker som en arbeidshund og ikke en tung hund. Kroppen er noe lengre enn den er høy, brystkassen er dyp, og bena er rette og solide. Hodet er moderat med tydelig stopp, og ørene henger flatt inntil hodet med fjæring langs kantene. Halen bæres omtrent i forlengelsen av rygglinjen, med fjæring på undersiden.

Pels og farger

Pelsen er middels lang, ligger tett inntil kroppen og er noe bølget enkelte steder, med lengre fjæring på ørene, baksiden av bena og undersiden av halen. Standardfargen er brunt og hvitt. Dette viser seg som hele brune felt over hvitt, brunskimmel der de to fargene blandes, og prikking der små brune flekker er spredt over hvite partier. Brunt hode med hvite tegninger eller blesse er vanlig. Strukturen er værbestandig, godt egnet for arbeid i kaldt vann og tett underskog, også gjennom lange norske vintre.

Dette er en kjærlig rase som holder seg tett på menneskene sine. Den følger gjerne familiemedlemmer fra rom til rom og foretrekker selskap framfor å bli overlatt til seg selv. Med barn er den vanligvis mild og lekelysten, og den fungerer som regel godt med eldre barn som respekterer en hunds behov for ro.

Overfor fremmede er den typisk vennlig eller høflig avventende, ikke skarp. Den er årvåken og legger merke til besøkende, men er ikke avlet fram som vakthund. Blant andre hunder er den vanligvis sosial, særlig når den er vokst opp sammen med dem, men den sterke jaktlysten betyr at små kjæledyr som fugler og kaniner kan utløse jaging.

Rasen er intelligent og arbeidsvillig, og det gjør den lett å trene, men den finner også fort på egne sysler dersom den kjeder seg. En hund som ikke får nok fysisk og mental aktivitet kan finne på å bjeffe, grave eller tygge. Med jevnlig mosjon og en oppgave å løse blir den derimot en rolig og grei husholdningsvenn.

Pelsstell

• Børst pelsen én til to ganger i uken for å fjerne løs pels og hindre filt i fjæringen.
• Sjekk fjæringen på ører, ben og hale etter turer i tett vegetasjon, og fjern borrer og annet rusk.
• Rengjør ørene jevnlig, siden hengeørene kan holde på fuktighet etter bading.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og puss tennene flere ganger i uken.
• Bad hunden kun ved behov, når den faktisk er skitten.

Mosjon

• Sørg for minst 1 til 2 timer aktivitet daglig, gjerne med løping løs uten bånd der det er trygt.
• Kombiner fysisk mosjon med søkarbeid, apportlek eller trening for å stimulere hunden mentalt.
• Svømming passer rasen godt og gir skånsom trening for leddene.
• Varier rutinen slik at hunden holder interessen oppe og blir passe sliten på en sunn måte.

Miljø

Rasen trives best i et hjem med sikker uteplass og en aktiv hverdag. Hus med inngjerdet hage er ideelt, men leilighetsliv kan også fungere dersom hunden får grundig mosjon hver dag. Den tåler kaldt og vått vær godt takket være pelsen, noe som passer med lange, kalde norske vintre, men den bør ikke stå ute alene i lengre perioder, fordi den trenger menneskelig kontakt for å trives.

Gi et komplett og balansert fôr utviklet for en aktiv hund i mellomstørrelse. Jakthunder og hunder som trenes hardt kan trenge flere kalorier enn det som står på emballasjen, mens mindre aktive hunder trenger mindre for å unngå overvekt. Juster porsjonene slik at hunden har synlig midje og lett følbare ribbein, og del dagsrasjonen på flere måltider i stedet for ett. Ferskvann bør alltid være tilgjengelig, særlig rundt mosjon og bading.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsrasjonen, og reduser måltidene tilsvarende. Små treningsgodbiter fungerer godt for en rase som er svært matmotivert. En hund på komplett fôr trenger som regel ingen tilskudd. Drøft eventuelle tilskudd for ledd, hud eller pels med veterinær før du starter, særlig for voksende valper og eldre hunder.

Liten münsterländer er som regel en robust og frisk rase, noe som henger sammen med en avlshistorie basert på arbeidsevne framfor ekstreme kroppstrekk. Normal levetid er 12 til 14 år. Som i de fleste raser forekommer enkelte tilstander hyppig nok til at man bør følge med, og ansvarlige oppdrettere HD-røntger avlsdyrene for arvelige leddproblemer.

Forebyggende stell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Tørk og sjekk ørene etter bading eller vått arbeid.
• Hold en sunn vekt for å avlaste leddene.
• Sett opp årlig veterinærkontroll, oftere for eldre hunder.
• Puss tennene jevnlig og sørg for tannstell etter veterinærens råd.

Denne rasen lærer raskt og vil gjerne jobbe sammen med føreren, noe som gjør treningen givende. Intelligensen virker begge veier: hunden plukker opp gode vaner fort, men lærer også uønskede vaner dersom reglene er ulike fra gang til gang. Start trening og sosialisering tidlig, hold øktene korte og varierte, og gi hunden faste oppgaver som kanaliserer arbeidslysten. Fordi den knytter seg nært til menneskene sine, skader hard håndtering forholdet og er sjelden nødvendig. Tydelig og rolig ledelse fungerer bedre.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen, og introduser nye mennesker, hunder, steder og lyder.
2. Lær hunden navnet sitt og en pålitelig innkalling tidlig, før jaktlysten blir sterkere.
3. Bygg grunnleggende lydighet: sitt, ligg, bli og gå pent i bånd.
4. Legg til bur-trening og ro innendørs, slik at hunden lærer å slappe av.
5. Introduser søkarbeid, apportering eller markarbeid for å bruke rasens naturlige talent.
6. Øv korte økter daglig, og hold innkallingen ved like i omgivelser med mye distraksjon.

Tisper bør som regel først paras etter at de har nådd full fysisk modenhet, gjerne rundt to års alder, slik at kropp og gemytt er godt utviklet. Ansvarlige oppdrettere HD-røntger og øyenlyser begge foreldredyrene for arvelige problemer som hofteleddsdysplasi og øyesykdommer, og velger avlsdyr med solid arbeidstemperament i tillegg til god helse. Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene inneholder som regel 6 til 8 valper, men størrelsen varierer fra kull til kull.

Valpene trenger nøye stell tidlig i livet: et varmt og rent valpekassemiljø, oppfølging av vektøkning, og gradvis avvenning til fast føde fra rundt tre til fire ukers alder. Tidlig håndtering og eksponering for lyder og synsinntrykk i hjemmet legger grunnlaget for rasens vennlige, lette gemytt som voksen. Valpene flytter som regel til nye hjem fra rundt åtte ukers alder, etter første vaksine og veterinærsjekk.

Slik går du fram for å registrere en Liten münsterländer i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Liten münsterländer stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Liten münsterländer peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.