Shikoku

Shikoku er en middels stor spisshund fra de bratte fjellstrøkene på øya Shikoku i Japan. Rasen ble avlet frem for jakt på vilt, særlig villsvin, i skogkledd og kupert terreng. Den bærer det kileformede hodet, de stående ørene og den krøllede halen som kjennetegner mange japanske hunderaser, og den beveger seg lett og sikkert på underlag som ville satt de fleste andre hunder på prøve.

Shikoku er trofast og sterkt knyttet til familien sin, men holder avstand til folk den ikke kjenner. Den er våken og selvstendig, egenskaper som passet en jakthund som måtte spore og holde igjen bytte langt fra jegeren. Aktivitetsnivået er høyt, og hunden trenger stadig noe å bruke sansene og kroppen på.

Utenfor Japan er shikoku langt sjeldnere enn de mer kjente slektningene shiba inu og akita. De som velger å ha en shikoku, setter gjerne pris på dens ærlige vesen, arbeidsviljen og den sterke tilknytningen til ett hjem.

Hvem passer rasen for

Shikoku egner seg for en aktiv eier som kan gi den daglig mosjon og en fast, tydelig hånd. Selvstendigheten og jaktinstinktet gjør at rasen passer bedre for noen med hundeerfaring fra før enn for en førstegangseier. Den knytter seg sterkt til husstanden sin og trives godt både som enehund og i en familie som respekterer at den holder fremmede på avstand.

Shikoku stammer fra det fjellrike indre av øya Shikoku, den minste av Japans fire hovedøyer. I generasjoner arbeidet rasen som jakthund for lokalbefolkningen, og sporet opp villsvin og hjort i tett skog og bratt terreng. Isolasjonen mellom dalene gjorde at de lokale hundestammene forble forskjellige fra andre japanske raser.

Fordi hundene levde spredt i separate daler, ble flere regionale linjer anerkjent tidligere, ofte oppkalt etter hjemdistriktet sitt. Etter hvert ble disse samlet under det felles navnet shikoku, mens oppdrettere arbeidet frem en felles standard.

I 1937 utpekte japanske myndigheter shikoku til levende naturminne, en vernestatus som ble gitt flere innfødte hunderaser for å beskytte dem mot at bestanden forsvant eller blandet seg med andre raser. Nihon Ken Hozonkai, organisasjonen som bevarer de japanske urrasene, har siden forvaltet rasestandarden.

Shikoku er fortsatt uvanlig utenfor Japan. Bestanden i utlandet er liten, og rasen er langt sjeldnere enn shiba inu og akita, selv om noen få dedikerte oppdrettere andre steder i verden har fått etablert den i begrenset omfang.

Shikoku har den kompakte, veltrente kroppsbygningen til en arbeidende spisshund. Kroppen er noe lengre enn mankehøyden, brystkassen er godt utviklet, og bena er muskuløse og rene i linjene. Hodet er en bred kile med tydelig stopp, små, trekantede ører som stilles fremover, og mørke, litt trekantede øyne som gir et våkent uttrykk. Halen er kraftig og bæres krøllet over ryggen eller i en sigdform.

Pels og farger

Shikoku har dobbel pels: en grov, værbestandig dekkpels og en myk underull som isolerer godt i kalde vintre i fjellet. Norske eiere kjenner igjen dette som en fordel gjennom vår egen lange og kalde vintersesong. Sesam, en blanding av røde, sorte og hvite hår over hele kroppen, er fargen de fleste forbinder med rasen, og deles inn i rød sesam, sort sesam og vanlig sesam etter hvilken tone som dominerer. Ensfarget rødt og sort med tan forekommer også. De fleste individer har de lyse, kremfargede avtegningene, kalt urajiro, på kinn, bryst, buk og innsiden av bena, slik en ofte ser hos japanske urraser.

Shikoku knytter sterke bånd til familien sin og er kjærlig og oppmerksom hjemme. Overfor fremmede er den mer tilbakeholden enn aggressiv, og den observerer gjerne en stund før den godtar en ny person. Denne kombinasjonen av hengivenhet og reservasjon gjør at hunden naturlig følger med på det som skjer rundt huset.

Sammen med barn den kjenner, er en godt sosialisert shikoku som regel snill og tålmodig, men energien og styrken i kroppen betyr at samvær med små barn bør skje under tilsyn. Overfor andre hunder kan den være kresen, og to hunder av samme kjønn havner iblant i konflikt. Jaktbakgrunnen gir rasen en sterk jaktlyst, så smådyr som katter, kaniner og gnagere er utsatt med mindre hunden er vokst opp sammen med dem og følges nøye opp.

Rasen er selvstendig og danner sine egne oppfatninger, en arv etter å ha jaktet langt unna jegeren uten løpende instruksjon. Den er intelligent og lærevillig, men ikke ubetinget lydig, og den yter best for en eier den respekterer.

Pelsstell

• Børst den doble pelsen ukentlig gjennom det meste av året for å fjerne løst hår.
• Børst daglig i de to store fellingsperiodene, som regel vår og høst, når underullen felles.
• Bad hunden bare ved behov; pelsen slipper skitt lett, og for hyppig bading fjerner naturlige oljer.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom og sjekk ørene for skitt eller lukt.
• Puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer aktivitet hver dag.
• Kombiner raske turer eller løping med fri lufting i et godt inngjerdet område.
• Legg til mental stimulering som nesearbeid, trening eller problemløsende leker.
• Hold hunden i bånd eller innenfor gjerde på åpne steder, siden jaktlysten kan overstyre innkalling.

Miljø

Shikoku trives bedre i et hus med trygg hage enn i en liten leilighet, selv om den kan bo i leilighet dersom mosjonsbehovet dekkes fullt ut. Gjerdet må være solid og høyt, for rasen er atletisk og kan både klatre og hoppe. Pelsen gjør at hunden tåler kulde godt, noe som passer godt til norske forhold, men den trenger skygge og vann i varmt vær.

Shikoku er en aktiv, atletisk hund som har godt av et fullverdig og balansert fôr med animalsk protein av god kvalitet som hovedingrediens. Tilpass mengden til hundens alder, vekt og arbeidsmengde, og juster underveis når aktivitetsnivået endrer seg gjennom året. Rasen er som regel slank av natur, så fôr for å holde et synlig midjeparti og lett følbare ribbein fremfor å følge et fast målebeger.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagsinntaket, og bruk dem i treningen, der denne matmotiverte rasen svarer godt. De fleste shikokuer på et fullverdig fôr trenger ingen ekstra tilskudd; spør veterinæren før du gir ledd, hud eller pelsprodukter, særlig til valper i vekst eller eldre hunder.

Shikoku er en naturlig avlet, robust hund som regnes som frisk av natur, noe som blant annet skyldes en relativt liten og tett fulgt genpool av arbeidshunder. Vanlig levetid er 10 til 12 år. Som hos de fleste raser forekommer noen arvelige tilstander, og ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene for å redusere forekomsten.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Sett opp årlig veterinærkontroll, og øk til to ganger i året for eldre hunder.
• Puss tennene jevnlig og få utført tannrens etter veterinærens anbefaling.
• Velg oppdrettere som kan vise til resultater fra hofte og øyeundersøkelser.

Shikoku lærer raskt og leser eieren sin nøye, men selvstendigheten gjør at den vurderer om den vil lystre fremfor å adlyde på refleks. Den takler hard korrigering dårlig, noe som svekker tilliten, og reagerer godt på tydelige, faste regler og belønning. Tidlig og vedvarende sosialisering er viktig for å dempe den naturlige reservertheten mot fremmede og kravstorheten overfor andre hunder. Innkalling er den vanskeligste ferdigheten å sikre, fordi jaktlysten kan trekke hunden bort fra enhver kommando, så løs lufting bør opparbeides gradvis og begrenses til trygge områder.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpetiden med varierte mennesker, hunder, steder og lyder.
2. Lær hunden å reagere på navnet sitt og holde fokus før du går videre til vanskeligere kommandoer.
3. Bygg opp sitt, ligg og bli liggende med matbelønning i korte økter.
4. Tren en sikker innkalling tidlig, og hold den ved like gjennom hele hundens liv.
5. Øv på løs line ute for å håndtere rasens jaktlyst.
6. Legg til nesearbeid eller triksetrening for å holde hunden mentalt opptatt.

Avl på shikoku er et ansvar som passer erfarne oppdrettere med et bevaringsperspektiv, gitt den lille verdensbestanden og verdien av å ta vare på den opprinnelige typen. Tisper når som regel full fysisk modenhet mellom ett og to år, og seriøse oppdrettere venter til tispa er fullt utvokst og helsetestet før første kull. Paring, drektighet og valping følger det normale forløpet for en middels stor hund. Drektigheten varer omtrent 63 dager, og de fleste valpinger går uten komplikasjoner, men oppdretteren bør være forberedt på å bistå og ha veterinær tilgjengelig ved behov.

Kullene er vanligvis små, oftest tre til seks valper. Tispa passer som regel kullet godt selv. Valpene bør bli hos mor og kullsøsken til minst åtte ukers alder, en periode der tidlig sosialisering og forsiktig håndtering legger grunnlaget for rasens solide gemytt. Oppdrettere som arbeider med japanske urraser, registrerer og bevarer avlsdyr ofte gjennom organisasjoner som Nihon Ken Hozonkai, og i Norge går registreringen via Norsk Kennel Klub (NKK).

Slik går du fram for å registrere en Shikoku i Norge

Legg inn navnet på din Shikoku, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

De femten sifrene under pelsen på din Shikoku peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.