Russell terrier

Russell Terrier er en kompakt hund med et arbeidshode langt over kroppsstørrelsen. Rasen ble utviklet i England som jakthund, bygget for å følge rev ned i hi og enten jage viltet ut eller holde det fast der nede. Dette arbeidet formet nesten alt ved rasen: størrelsen, beina, den fleksible brystkassen og det freidige, bestemte gemyttet.

Voksne hunder veier vanligvis 4 til 7 kg og måler cirka 25 til 30 cm ved skulderen. Dermed er Russell Terrier noe mindre og kvadratisk bygget enn de beslektede jack russell- og parson russell-typene. Pelsen er hovedsakelig hvit, en egenskap de opprinnelige oppdretterne valgte bevisst for å skille hunden fra viltet under bakken.

Rasen er kjent for energien og den skarpe intelligensen. En Russell Terrier vil ha noe å gjøre. Med nok mosjon og trening blir den en munter, hengiven følgesvenn. Kjeder den seg, graver den, bjeffer og finner på egne prosjekter.

Hvem hunden passer for

Denne rasen trives i en aktiv husstand som kan gi den daglig mosjon og mentalt arbeid. Den fungerer godt hos eiere som liker treningsleker, hundesport og lange turer. Den passer dårlig i et rolig hjem eller hos noen som ønsker en stillesittende fanghund. Det sterke jaktinstinktet betyr at hjem med kaniner, gnagere eller fugler må ta forholdsregler, og travle familier med tid til å kanalisere energien får som regel mest ut av hunden.

Rasens historie starter med pastor John Russell, en engelsk prest og lidenskapelig jeger i Devon på første halvdel av 1800-tallet. Russell ønsket seg en terrier som kunne følge hundeflokken og deretter gå ned i jordhiet for å jage ut rev. Han avlet for arbeidsevne fremfor utstillingsutseende, og valgte hunder med overveiende hvit pels, en smal og fleksibel brystkasse, og motet til å møte viltet under bakken.

Hundene Russell utviklet, ble kjent under fellesbetegnelsen jack russell terrier, men typen var aldri ensartet. Arbeidsterrierne varierte i benlengde, pels og størrelse etter terreng og vilttype. I tiårene som fulgte spredte disse terrierne seg blant jaktmiljøer i Storbritannia og andre land, holdt først og fremst som arbeidshunder og siden som familiehunder.

På 1900-tallet begynte oppdrettere og kennelklubber å dele det varierte materialet inn i egne typer. Den høyere, mer firkantede hunden ble parson russell terrier, mens en kortere og mindre terrier ble anerkjent som en egen rase under navnet Russell Terrier. Russell Terrier ble avlet mot en mer kompakt kropp, med en mankehøyde på cirka 25 til 30 cm.

Store registre anerkjente Russell Terrier som egen rase tidlig på 2000-tallet, og formaliserte dermed standarden for den mindre arbeidstypen. Rasen beholder i dag mye av arbeidslysten og hardførheten fra de opprinnelige jakthundene.

Russell Terrier har en liten, men solid kropp som er noe lengre enn den er høy, og omrisset blir dermed rektangulært. Brystkassen er smal og kan omsluttes av to hender, en egenskap videreført fra arbeidshunder som måtte passe inn i trange hi. Beina er rette, og bevegelsen er lett og effektiv med godt steg for størrelsen. Uttrykket er kvikt, og ørene folder seg fremover i knapp- eller V-form. Den internasjonale rasestandarden forvaltes av Fédération Cynologique Internationale (FCI), og Norsk Kennel Klub (NKK) legger denne til grunn for hunder registrert i Norge.

Pels og farger

Rasen finnes i tre pelstyper: glatt, brukket og ru. Alle tre er tette og bygget for å stå imot vær og slitasje i felt. Pelsen er hovedsakelig hvit av design, noe som lot jegere skille hunden fra reven i svakt lys under bakken. Tegningene er som regel rustbrune, svarte eller en kombinasjon som trefarget, og de vises oftest på hodet og ved halerota. Den glatte pelsen er kort og tettliggende, den brukkede pelsen har noe lengre hår i ansiktet og på kroppen, og den ru pelsen er lengst og mest hard i strukturen. Ingen av pelstypene skal være ullen eller krøllete.

Russell Terrier er selvsikker og full av pågangsmot. Den er vennlig og trofast mot familien og hilser som regel folk med entusiasme fremfor sjenanse. Rasen er årvåken og bjeffer for å varsle besøkende, og fungerer derfor godt som vakthund til tross for størrelsen.

Sammen med barn er hunden leken og tolerant når den vokser opp med dem, selv om energien og de raske reaksjonene passer bedre for eldre barn enn småbarn. Overfor fremmede er den gjerne utadvendt etter en kort presentasjon. Den viktigste forsiktighetsregelen gjelder andre dyr: et sterkt jaktinstinkt betyr at rasen ofte jager katter, kaniner og gnagere, og enkelte individer er kranglevorne mot ukjente hunder. Tidlig sosialisering hjelper mye.

Dette er en selvstendig tenker, avlet for å arbeide alene under bakken, og den kan derfor være sta. Den er ikke aggressiv av natur, men er freidig og pågående. Eiere som setter klare regler og holder hunden opptatt, får en glad og håndterbar følgesvenn. Eiere som lar den kjede seg, opplever graving, bjeffing og forsøk på å rømme.

Pelsstell

• Børst glatte pelser ukentlig; børst brukkede og ru pelser to til tre ganger i uken.
• Trim ru og brukket pels for hånd noen ganger i året for å bevare strukturen, eller klipp den dersom hunden kun er kjæledyr.
• Bad kun ved behov, siden den værbestandige pelsen slipper skitt lett.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk ørene for voks eller rusk.
• Puss tennene flere ganger i uken for å begrense tannsykdom.

Mosjon

• Sørg for minst 45 til 60 minutter aktiv mosjon hver dag.
• Kombiner turer med løsluppen løping i et sikkert område, apportering og luktelek eller jageleker.
• Legg til trening og problemløsningsoppgaver for å trette ut både kropp og sinn.
• Vurder hundesport som agility, flyball eller jordhundprøver, som passer rasen godt.

Omgivelser

Rasen tilpasser seg leilighet eller hus så lenge den får nok mosjon, men en sikkert inngjerdet hage er en klar fordel. Gjerdet bør være solid ned mot bakken, siden hunden graver og kan presse seg gjennom små åpninger. I de kalde, lange norske vintrene trenger særlig den glatthårede varianten et dekken på tur, siden den tynne pelsen gir lite isolasjon mot kulden. En Russell Terrier som kjeder seg, finner på sin egen underholdning, så et hjem med struktur, selskap og aktivitet holder hunden fornøyd.

Gi et komplett og balansert fôr formulert for hundens livsfase og aktivitetsnivå. Fordi rasen er liten, men svært aktiv, bør fôret være energitett nok til å dekke mosjonsbehovet uten overfôring. Mål opp porsjonene i stedet for fri tilgang til fôr, siden rasen lett legger på seg når aktivitetsnivået synker. Juster mengden etter holdvurdering: du bør kjenne ribbeina lett og se et midjeparti sett ovenfra.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til høyst cirka 10 prosent av dagsinntaket, slik at de ikke forstyrrer balansen i kostholdet eller gir overvekt. Små, kalorifattige godbiter fungerer godt som treningsbelønning, noe som er nyttig for en rase som trenes så ofte. De fleste Russell Terriere på et komplett fôr trenger ingen tilskudd. Snakk med veterinæren før du gir ledd-, hud- eller andre tilskudd, siden ekstra tilskudd sjelden er nødvendig for en frisk hund.

Russell Terrier er en robust og langlevd rase. De fleste hundene lever 12 til 14 år, og mange blir eldre med god stell. Det begrensede genmaterialet og arbeidsbakgrunnen betyr at enkelte arvelige tilstander forekommer oftere enn i hundepopulasjonen generelt. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene, reduserer risikoen for flere av dem.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert.
• Sett opp veterinærkontroll minst én gang i året, oftere for eldre hunder.
• Puss tennene jevnlig og avtal profesjonell tannrens etter behov.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Be oppdrettere om resultater fra øye-, hørsel- (BAER) og patellatesting, gjerne dokumentert gjennom NKKs helseprogrammer.

Denne rasen lærer fort, liker mentale utfordringer og gjør det bra i lydighet og hundesport. Utfordringen er selvstendigheten: avlet for å arbeide alene under bakken, kan hunden sette sin egen agenda og koble ut ved gjentagende øvelser. Økter som holdes korte, varierte og givende, fanger oppmerksomheten best. Harde metoder slår tilbake og gjør hunden sta eller unnvikende. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og hverdagssituasjoner er viktig på grunn av rasens sterke jaktinstinkt og vaktholdstendenser. Pålitelig innkalling krever ekte arbeid, siden en hund i jaktmodus ofte overhører kommandoer.

Grunnleggende

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpealderen.
2. Lær navnerespons og fokus først.
3. Bygg kjernekommandoer: sitt, ligg, bli og kom.
4. Øv innkalling trinnvis, fra et rolig rom til gradvis mer forstyrrende utemiljøer.
5. Legg til impulskontrolleker for å håndtere jaktinstinktet.
6. Hold øktene til 5 til 10 minutter og avslutt på en suksess.

Russell Terrier blir kjønnsmoden i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fysisk og mentalt moden, som regel rundt 18 til 24 måneder, og har bestått helsetesting. Tisper løper omtrent to ganger i året. Drektigheten varer cirka 63 dager fra befruktning, som hos hunder generelt.

Kullene er små, som regel 3 til 6 valper, noe som gjenspeiler rasens størrelse. Valpingen er som regel grei, men oppdretteren bør være forberedt på å hjelpe til og på å tilkalle veterinær dersom fødselen stopper opp. Nyfødte valper er blinde og døve ved fødsel og er helt avhengige av tispen de første ukene.

Å oppdra valpene godt betyr å holde dem sammen med tispen og kullsøsknene gjennom de tidlige ukene, og deretter starte sosialiseringen når de blir mobile og våkne. Fordi døvhet og enkelte øyelidelser er arvelige i rasen, bør oppdrettere teste foreldredyrene, og der det er relevant, valpene før de plasseres. Valpene flytter som regel til nye hjem ved cirka 8 til 10 ukers alder.

Slik går du fram for å registrere en Russell terrier i Norge

Legg inn navnet på din Russell terrier, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.