Mops

Mopsen er en liten selskapshund som opprinnelig kommer fra Kina. Kroppen er kompakt og firkantet, ansiktet dypt rynkete, mulen kort og halen tett kringlet. En voksen mops veier vanligvis mellom 6 og 8 kg og måler 25 til 33 cm ved skulderen, noe som gjør rasen lett å holde i de fleste typer boliger, fra leilighet til enebolig.

Mopsen ble avlet frem med ett formål: å være selskap for mennesker. Den vil helst være i nærheten av familien og følger gjerne etter fra rom til rom. Temperamentet er jevnt og sosialt, med et snev av komisk opptreden. Rasen er populær blant både barnefamilier og eldre eiere. Uttrykket «multum in parvo» (mye i det små), som ofte brukes om mopsen, sier noe om hvor stor personlighet som bor i en så liten kropp.

Den korte pelsen og det beskjedne mosjonsbehovet gjør stellet enkelt, men den flate mulen krever ekstra oppmerksomhet, blant annet rundt varmefølsomhet og pust. Mopsen passer best for eiere som ønsker en nær innendørshund fremfor en arbeids- eller sportshund.

Hvem passer mopsen for

Mopsen passer for eiere som tilbringer mye tid hjemme og ønsker en hund som helst vil ha selskap fremfor lange perioder alene. Den trives godt i leilighet og mindre hus, trenger bare lett til moderat mosjon, og er tålmodig med barn. De som bor i svært varmt klima, eller som ikke kan følge opp en flatmulet rases behov for varmebeskyttelse og god pust, bør vurdere dette nøye før de velger rasen.

Mopsens historie strekker seg tilbake til det gamle Kina, der små flatnosede hunder ble holdt som selskap for keisere og den herskende klassen. Skriftlige kilder og bilder av korttrynte fanghunder i Kina er om lag to tusen år gamle. Hundene levde i palassene og ble høyt verdsatt av eierne sine.

Det var nederlandske handelsmenn som brakte mopsen fra Kina til Europa på 1500- og 1600-tallet. Rasen fikk en fast plass hos det nederlandske kongehuset av Oranien, og historien forteller at en mops varslet Vilhelm av Oranien om en snikende fare, noe som sikret rasen en plass ved hoffet i tiden som fulgte.

Fra Nederland spredte mopsen seg videre i Europa og ble en populær selskapshund blant adelen. På 1700- og 1800-tallet dukket mopsen opp på malerier og ble holdt i kongelige og aristokratiske husholdninger i flere land, blant annet i Storbritannia, der rasen vokste i popularitet gjennom den victorianske tiden.

Mopsen ble anerkjent av store kennelklubber mot slutten av 1800-tallet og har siden holdt seg som en stabil favoritt som familiehund. I Norge er det Norsk Kennel Klub (NKK) som forvalter rasestandarden og fører rasen som medlem av den norske hundeverdenen. Moderne avl har lagt vekt på mopsen som kjæledyr fremfor en hund med et arbeidsformål, og historien som hoffhund forklarer det nære, menneskeorienterte gemyttet man ser i dag.

Mopsen har en kompakt, firkantet og tettbygd kropp som virker solid i forhold til størrelsen. Hodet er stort og rundt med dype rynker i ansiktet, en kort og butt mule og store, mørke, uttrykksfulle øyne. Ørene er små og myke, og bæres enten i «rose»-form eller «knapp»-form. Halen ligger tett kringlet over hoften, og en dobbel kringle er ettertraktet i utstillingsringen. Helhetsinntrykket er balanse og tyngde i en liten kropp.

Pels og farger

Pelsen er kort, glatt og fin, og ligger tett inntil kroppen. Til tross for lengden feller pelsen jevnt, og fawnfargede mopser har underull som gjør at de feller mer enn de ensfargede sorte. Godkjente farger er fawn, aprikos, sølvfawn og sort. Fawnfargede mopser har som regel en mørk maske i ansiktet, mørkere ører og en mørk stripe langs ryggen. Maske, ørefarge og et lite tommelmerke i pannen er en del av den tradisjonelle rasetypen.

Mopsen er en kjærlig og sosial følgesvenn som gjerne vil være med på alt familien foretar seg. Rasen har et jevnt og godmodig gemytt, er sjelden aggressiv, og har et komisk, oppmerksomhetssøkende trekk som mange eiere synes er underholdende. Mopsen leker gjerne, men setter like gjerne pris på å slappe av i fanget, noe som passer godt i en rolig husholdning.

Overfor barn er mopsen tålmodig og mild, men størrelsen tilsier at lek med små barn bør skje under oppsyn. Overfor fremmede er rasen som regel vennlig og imøtekommende fremfor vaktsom, så den egner seg dårlig som vakthund utover et bjeff ved døren. Mopser kommer som regel godt overens med andre hunder og katter, særlig når de vokser opp sammen.

Baksiden av denne trofastheten er at mopsen mistrives med å være alene. En mops som blir overlatt til seg selv over lengre tid, kan bli utrygg og finne på å bjeffe eller lage ugagn. Rasen fungerer best når den har selskap store deler av dagen. Mopser er matmotiverte og litt sta, noe som preger både treningen og tendensen til å legge på seg.

Pelsstell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å holde den jevne fellingen i sjakk; fawnfargede mopser trenger hyppigere børsting i perioder med kraftig felling.
• Rengjør ansiktsrynkene flere ganger i uken med en myk, fuktig klut, og tørk dem godt for å unngå hudinfeksjon.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, og klipp klørne hver tredje til fjerde uke.
• Bad hunden av og til, gjerne hver par uke til annenhver måned, og tørk foldene grundig etterpå.

Mosjon

• Sørg for lett til moderat aktivitet, om lag 20 til 40 minutter daglig fordelt på korte økter.
• Gå tur i de kjøligste delene av dagen og hold et rolig tempo.
• Bruk innelek og korte turer for å holde hunden aktiv uten at den blir overopphetet.
• Unngå hard trening, lange løpeturer og anstrengelse i varmt vær.

Bomiljø

Mopsen er en innendørshund og egner seg ikke til å bo utendørs. Den trives godt i leilighet og mindre boliger. Hold boligen kjølig og sørg for skygge og vann tilgjengelig til enhver tid. Fordi den flate mulen begrenser hundens evne til å kjøle seg ned, er mopsen følsom for varme og høy luftfuktighet, og i varmt klima er aircondition ofte nødvendig. Norske vintre er kalde og snørike mange steder i landet, særlig i innlandet, men mopsen tåler kulde langt bedre enn varme, så en lue eller hundedress kan være til god hjelp på vinterturer.

Mopsen bør spise et komplett og balansert hundefôr tilpasset livsfase og størrelse. Vektkontroll er det viktigste hensynet: mopser elsker mat og legger raskt på seg, og overvekt forverrer rasens pust- og leddproblemer. Mål opp hvert måltid fremfor å la maten stå fremme hele dagen, og juster mengden slik at hunden holder en slank holdform der ribbeina kan kjennes under et tynt lag fett. Sørg alltid for tilgang på friskt vann, særlig i varmt vær.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent eller mindre av dagens kalorier, og regn dem inn i den totale mengden. Kalorifattige alternativer som små biter rå eller kokt grønnsak fungerer godt for en matglad mops. De fleste mopser på et komplett fôr trenger ikke kosttilskudd; snakk med veterinæren om ledd- eller hudtilskudd før du eventuelt gir dem på egen hånd.

Mopsen lever som regel 13 til 15 år. De fleste helseutfordringene henger sammen med rasens flate ansikt og tette kroppsbygning. Den korte mulen gir mange mopser brakycefalt luftveissyndrom, som viser seg som støyende pust, snorking og dårlig varmetoleranse. De fremtredende øynene skades lett og er utsatt for hornhinnelidelser. God vektkontroll og varsomhet med varme demper virkningen av flere av disse problemene.

Forebyggende helsestell

• Hold hunden slank med avmålt fôring og jevnlig veiing.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, med hyppigere besøk for eldre hunder.
• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging à jour.
• Rengjør rynker og ører, og puss tenner på fast rutine.
• Unngå varme og anstrengelse, og la aldri en mops bli sittende igjen i en varm bil.

Mopsen er intelligent og ønsker å gjøre eieren fornøyd, men bærer også på et stivsinn som kan bremse fremgangen. Rasen responderer best på korte, positive økter med tydelig belønning. Mopser er sterkt matmotiverte, og godbiter er derfor et effektivt verktøy i treningen, men mengden må telles med for å unngå overvekt. Harde metoder passer dårlig til det følsomme, menneskeorienterte gemyttet og har lett for å slå tilbake. Innetrening kan kreve tålmodighet og fasthet over tid. Tidlig sosialisering med mennesker, andre dyr og hverdagssituasjoner hjelper mopsen til å bli en trygg og grei voksenhund.

Grunnleggende trening

1. Start med navnegjenkjenning og beløn oppmerksomhet med en liten godbit.
2. Lær inn sitt, deretter ligg og kom, i korte økter på noen få minutter.
3. Øv på løs line i kjølige forhold for å skåne pusten.
4. Sett en fast rutine for innetrening med hyppige turer ut og ros ved suksess.
5. Sosialiser tidlig ved å introdusere nye mennesker, hunder og steder i et rolig tempo.

Mopsen når kjønnsmodning ved omtrent 6 til 12 måneders alder, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen er fysisk fullvoksen og helsetestet før paring, som oftest ved rundt to års alder. Drektigheten varer i underkant av 63 dager, på linje med andre hunderaser. Rasens store, runde hode kan gjøre naturlig fødsel vanskelig, og mange mopskull kommer til verden ved keisersnitt, så en planlagt paring bør ha veterinær involvert fra starten av.

Et kull består vanligvis av fire til seks valper. Nyfødte mopsvalper er små og trenger varme og tett oppfølging. Tispen tar som regel godt vare på kullet, og valpene bør bli hos mor og søsken til de er rundt åtte uker gamle, for riktig avvenning og tidlig sosialisering. På grunn av rasens kjente helseutfordringer bør seriøs avl inkludere helsetesting av foreldredyrene for pust-, øye- og leddproblemer, med sikte på klarere luftveier og sunnere kroppsbygning i kommende generasjoner.

Slik går du fram for å registrere en Mops i Norge

Legg inn navnet på din Mops, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.