Pekingeser

Pekingeseren er en liten dverghund som opprinnelig kommer fra det keiserlige Kina, der den levde som selskapsdyr i palasset. Den beveger seg med en selvsikker, avmålt holdning som mange eiere omtaler som kongelig. Rasen er kompakt og tung for sin størrelse, med bredt bryst, korte bein og en rik dobbelpels som rammer inn ansiktet som en mane.

Til tross for sin lave høyde er pekingeseren modig og selvstendig. Den knytter seg tett til én eller to personer og er ofte tilbakeholden overfor fremmede. Rasen er kjærlig mot familien, men beholder en viss uavhengighet og avgjør gjerne selv når den ønsker oppmerksomhet.

Dette er en hund som passer til et liv innendørs. Den trenger moderat mosjon og jevnlig pelsstell, og det flate ansiktet gjør at den takler varme dårlig. Pekingeseren passer i rolige husholdninger og hos eiere som setter pris på en trofast, rolig følgesvenn.

Hvem passer pekingeseren for

Pekingeseren egner seg godt for de som bor i leilighet, pensjonister og alle som ønsker en følgesvenn som helst holder seg hjemme. Den passer dårlig for svært aktive familier eller hjem med små barn som er i overkant ville i leken, og pelsen krever en eier som er villig til å børste flere ganger i uken.

Pekingeseren er en av de eldste selskapshundrasene, med røtter i Kina som strekker seg mer enn tusen år tilbake. Hundene ble holdt ved det keiserlige hoffet og var forbundet med den kinesiske kongefamilien. Det løvelignende utseendet knyttet dem til buddhistisk symbolikk, og i lange perioder var det ikke tillatt å eie rasen utenfor palasset.

I århundrer forble rasen nesten ukjent utenfor Kina. Hundene ble avlet fram med liten størrelse og et flatt ansikt som passet hoffets smak, og de ble behandlet som verdifulle palassdyr snarere enn arbeidshunder.

Pekingeseren kom til Europa i 1860, da britiske og franske styrker gikk inn i de keiserlige palassene i Beijing under den andre opiumskrigen. Flere hunder ble tatt med til Storbritannia, og en av dem ble gitt til dronning Victoria. Disse hundene la grunnlaget for den vestlige avlspopulasjonen.

Rasen fikk et voksende publikum i Storbritannia og deretter i USA på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Den ble anerkjent av de store kennelklubbene rundt århundreskiftet og har siden holdt seg som en populær dverghund.

Pekingeseren har en kompakt, pæreformet kropp som er tyngre foran enn bak. Hodet er bredt og flatt mellom ørene, med et kort, rynkete snuteparti og en svart nese. De store, mørke, runde øynene sitter godt fra hverandre og gir rasen dens åpne uttrykk. Ørene er hjerteformede og ligger tett inntil hodet, kantet med langt hår.

Kroppen ligger lavt til bakken og er noe lengre enn den er høy. Rasen beveger seg med en rullende, avslappet gange som følger av kroppsbygningen. Halen er høyt ansatt og bæres over ryggen, kantet med langt hår.

Pels og farger

Overpelsen er lang og grov, med en myk, tett underull innenfor. Fjæring vises på ører, bein, hale og poter, og en tykkere krage rammer inn halsen. De fleste farger godtas, der rødt, rødgult og kremhvitt er blant de vanligste. En mørk maske i ansiktet er typisk hos mange av de lysere pelsfargene.

Pekingeseren knytter sterke bånd til husholdningen sin og er lojal og kjærlig mot dem den kjenner. Den velger ofte ut en favorittperson og følger vedkommende fra rom til rom. Samtidig beholder den en selvstendig side og trives med å hvile alene i lange perioder.

Overfor fremmede er rasen tilbakeholden og årvåken. Den gir ofte lyd fra seg når besøkende kommer, noe som gjør den til en oppmerksom, om enn liten, vakthund. Tidlig sosialisering hjelper den med å akseptere nye mennesker og situasjoner med mindre skepsis.

Sammen med barn fungerer pekingeseren best med eldre, rolige barn som forstår at en liten hund kan bli skadet av røff håndtering. Den tåler ikke alltid erting. Med andre dyr kan den være kresen og stå på sitt til tross for størrelsen, så rolige introduksjoner er viktig. Rasens selvsikkerhet og selvstendighet kan oppfattes som stahet under trening.

Pelsstell

Den lange dobbelpelsen krever jevnlig stell for å unngå filt og floker.

• Børst pelsen minst tre til fire ganger i uken, oftere ved sesongfelling
• Rengjør ansiktsrynkene og området rundt øynene jevnlig for å hindre fuktighetsopphopning
• Klipp hår rundt bakparti og poter av hygieniske grunner
• Bad hunden hver tredje til fjerde uke, eller ved behov
• Sjekk og rengjør ørene, og klipp klørne etter en fast rutine

Mosjon

Pekingeseren har et beskjedent mosjonsbehov som passer til et liv innendørs.

• Én eller to korte turer om dagen er som regel nok
• Lek innendørs dekker mye av rasens aktivitetsbehov
• Unngå anstrengelse i varme og høy luftfuktighet
• Hold turene rolige i varmt vær, og gå ut i de kjøligste delene av dagen

Miljø

Pekingeseren er skapt for et liv innendørs og trives best i et kjølig hjem med jevn temperatur. Det flate ansiktet begrenser evnen til å kjøle seg ned ved flåsing, så den kan bli overopphetet raskt. Den tilpasser seg godt til leiligheter og små rom og har ikke behov for hage.

Pekingeseren trives på et komplett, balansert hundefôr laget for små raser eller dverghunder. Fordi rasen er kompakt og ikke svært aktiv, legger den lett på seg, så porsjonene bør måles opp i stedet for å stå fremme fritt. Overvekt belaster leddene ekstra og forverrer pusteproblemer hos en flatnutet hund.

Små fôrbiter, eller mat hunden lett kan plukke opp, passer det korte snutepartiet. Ferskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket for å unngå overvekt. De fleste pekingesere på et komplett fôr trenger ikke kosttilskudd, men en veterinær kan anbefale støtte for ledd eller pels til enkelthunder. Innfør nytt fôr gradvis for å unngå mageproblemer.

Pekingeseren lever som regel 12-14 år. Den er en robust rase for sin størrelse, men kroppsbygningen medfører flere forutsigbare helseutfordringer. Det flate ansiktet er kilden til brakycefale luftveisproblemer, og de fremtredende øynene og den lange ryggen skaper egne risikoer. Ansvarlig avl og en sunn vekt reduserer alvorlighetsgraden av mange av disse plagene.

Forebyggende helsestell

• Hold hunden ved en sunn vekt for å avlaste ledd, rygg og pust
• Rengjør ansiktsfoldene og området rundt øynene jevnlig
• Sett opp årlige veterinærkontroller og hold vaksinene oppdatert
• Følg opp tannhelsen, siden små raser er utsatt for tannsykdom
• Unngå varme og for stor anstrengelse

Pekingeseren er en oppvakt hund med en sterk selvstendig side. Den kan lære kommandoer godt, men vurderer ofte selv om den har lyst til å adlyde, noe som kan se ut som stahet. Harde metoder får gjerne rasen til å lukke seg eller grave seg ned. Rolig, konsekvent trening med belønning gir langt bedre resultater. Renslighetstrening kan kreve tålmodighet, og bur til valpen hjelper ofte.

Tidlig sosialisering er viktig. Å eksponere valpen for ulike mennesker, lyder og situasjoner demper rasens naturlige skepsis og begrenser overdreven bjeffing senere.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og introduser nye mennesker, steder og forsiktig håndtering
2. Hold øktene korte, rundt fem til ti minutter, for å holde på oppmerksomheten
3. Bruk godbiter og ros for å markere riktig atferd
4. Lær inn grunnleggende kommandoer som navnerespons, sitt og kom
5. Vær konsekvent med reglene i hele husholdningen
6. Møt bjeffing med rolig omdirigering fremfor straff

Avl på pekingeser krever erfaring og veterinær involvering. Tisper når kjønnsmodenhet i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen er fysisk moden og helsetestet før paring. Rasens kroppsform kan gjøre naturlig paring vanskelig, og valpenes store hoder i forhold til tispens størrelse gjør at valpingen kan bli krevende.

Drektigheten varer om lag 63 dager. Kullene er små, som regel én til fire valper. På grunn av risikoen for vanskelige fødsler blir mange pekingeser-valpinger overvåket av veterinær, og keisersnitt er ikke uvanlig. Nyfødte er svært små og trenger et varmt, rent miljø og tett oppfølging de første ukene.

Ansvarlig avl innebærer å teste foreldrene for øyeproblemer, kneproblemer og pusteproblemer, og å unngå de mest ekstreme flatnutede trekkene som forverrer rasens helse. Valpene bør bli hos tispen og kullet til minst åtte uker og begynne skånsom sosialisering før de flytter til nye hjem.

Slik går du fram for å registrere en Pekingeser i Norge

Legg inn navnet på din Pekingeser, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

De femten sifrene under pelsen på din Pekingeser peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.