Norfolkterrier

Norfolkterrieren er en liten og solid terrier, omtrent 23 til 25 centimeter høy ved skulderen og med en vekt på 5 til 5,5 kilo. Den regnes som en av de minste arbeidsterrierne som finnes. Det mest kjennetegnende trekket er de små, nedfelte tofallsørene, som skiller rasen tydelig fra sin nære slektning norwichterrier, hvis ører står oppreist.

Rasen ble utviklet i Øst-England for å jage rev ut av hi og holde skadedyr i sjakk. Den arbeidsbakgrunnen preger fortsatt bygningen og væremåten: en kompakt kropp, en pels som tåler vær og vind, og et selvsikkert, virksomt gemytt. Til tross for arbeidsrøttene er norfolkterrieren en selskapelig hund som trives i menneskers nærhet og fungerer godt som familiehund.

Rasen beskrives gjerne som kjærlig, temperamentsfull, sosial, årvåken og fryktløs. Sammenlignet med mange andre terrierraser er norfolkterrieren ofte mindre bråsint og kommer som regel godt overens med andre hunder, noe som henger sammen med historien som flokkarbeidende jakthund.

Hvem rasen egner seg for

Norfolkterrieren egner seg for eiere som vil ha en liten hund med ekte terrierkarakter, ikke en fanghund. Rasen trives i hjem som kan tilby daglig mosjon og selskap. Den er sosial av natur og passer derfor godt i flerhundshusholdninger og hos familier med barn som håndterer hunder med respekt. Jaktinstinktet er sterkt, og smådyr som gnagere er ikke egnet som stuekamerater.

Norfolkterrieren stammer fra East Anglia i England, særlig områdene rundt Norwich og Norfolk fylke. På slutten av 1800-tallet holdt bønder og jegere i distriktet små, røde terriere til å ta livet av rotter og jage rev ut av hiene sine. Hundene ble verdsatt fordi de var små nok til å gå under jorden, men samtidig modige nok til å møte skadedyr og rovdyr ansikt til ansikt.

Tidlig på 1900-tallet holdt studenter ved Cambridge lignende små terriere som selskapsdyr og rottefangere, noe som bidro til å spre rasetypen videre. Oppdrettere i regionen arbeidet med en blandet gruppe småterriere, og etter hvert utviklet det seg to øreformer innenfor samme avlsgrunnlag: hengeører og stående ører.

I flere tiår ble både hengeørte og stivørte hunder registrert som én og samme rase under navnet norwichterrier. Oppdretterne oppdaget at det var vanskelig å krysse de to øretypene på en kontrollert måte, og presset for å dele rasen i to økte. I 1964 anerkjente den engelske kennelklubben de to som separate raser: hunden med hengeører fikk navnet norfolkterrier, mens hunden med stående ører beholdt navnet norwichterrier.

Den amerikanske kennelklubben (AKC) fulgte etter og godkjente norfolkterrier som egen rase i 1979. Siden den gang har rasen blitt avlet og stilt ut på egne premisser, selv om den fortsatt er nært beslektet med norwichterrier i størrelse, pelstype og temperament. I dag reguleres avl og registrering i Norge gjennom Norsk Kennel Klub (NKK), som følger den internasjonale rasestandarden.

Norfolkterrieren er en lav, kompakt hund med et sterkt, lett rundet hodeskalle og et kileformet parti. Kroppen er kort og rett langs ryggen, og står på korte, solide bein. De små tofallsørene ligger pent foldet fremover mot kinnet. Helhetsinntrykket er en liten hund bygget for arbeid, ikke en skjør salonghund.

Pels og farger

Pelsen er hard og stri over en mykere underull, med lengre, grovere hår som danner en antydning til krage rundt hals og ansikt. Denne dobbeltpelsen beskytter hunden i kaldt og vått vær, noe som er praktisk gjennom de lange, kjølige norske vintrene selv om rasen opprinnelig er avlet for et mildere klima. Godkjente farger er rød, hvetefarget, svart og tan, og grizzle. Den stive teksturen holdes ved like gjennom håndlusing (plukking av pelsen) fremfor klipping, som bevarer den harde ytterpelsen og fargen. Klipping er mulig, men mykner pelsen og bleker fargen over tid.

Norfolkterrieren er en aktiv, selvsikker hund som holder seg tett på sine folk. Den er kjærlig hjemme og trives best som en del av familielivet fremfor å bli overlatt til seg selv i lange perioder. Rasen har et temperamentsfullt, virksomt gemytt og undersøker gjerne lyder, lukter og bevegelser både inne og ute i hagen.

Med familien er norfolkterrieren trofast og vennlig, og den kommer som regel godt overens med barn som behandler hunder med respekt. Overfor fremmede er den gjerne årvåken og varsler besøk, men den er sjelden nervøs eller aggressiv. Sammenlignet med mange terrierraser er norfolkterrieren påfallende sosial med andre hunder, en egenskap som stammer fra historien som flokkarbeidende jakthund. Jaktinstinktet er likevel sterkt til stede, så smådyr som gnagere og kaniner kan utløse jaging.

Norfolkterrieren er årvåken og fryktløs i forhold til sin størrelse, og kan bjeffe når noe fanger oppmerksomheten. Tidlig sosialisering og tydelige grenser hjelper med å kanalisere terrierenergien inn i god husmanér.

Norfolkterrieren er en hardfør rase som tilpasser seg de fleste hjem, men den stive pelsen og det aktive sinnet trenger begge jevnlig oppfølging.

Pels og pleie

• Børst pelsen én til to ganger i uken for å fjerne løshår og forebygge filtring.
• Håndlus pelsen noen ganger i året for å bevare den stive teksturen og fargen.
• Sjekk og rengjør de nedfelte ørene jevnlig, siden hengeører lett samler fukt og skitt.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke og puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sett av 30 til 60 minutter aktivitet daglig gjennom turer og lek.
• Bruk et godt inngjerdet område for løsluppen lek, siden rasen har lett for å jage.
• Legg inn luktesporing, apportering eller andre gravehund-øvelser for å bruke arbeidsdriften.
• Hold hunden i bånd nær vei og smådyr.

Miljø

Norfolkterrieren trives både i hus og leilighet så lenge den får daglig mosjon og selskap. Den er menneskekjær og kan bli kjedelig eller bjeffete hvis den overlates til seg selv over lengre perioder. En trygg hage er nyttig, men gjerdet må være solid og gravd godt ned, fordi terriere graver og klemmer seg gjennom åpninger. I norske vintre er en godt drenert og skjermet uteplass en fordel, siden pelsen tåler kulde bedre enn fuktig snøslaps rundt potene.

Norfolkterrieren trenger et komplett og balansert fôr utviklet for små raser og tilpasset alder og aktivitetsnivå. Fordi den er liten og matglad, kan porsjonene fort bli for store, og overvekt belaster ledd og rygg. Mål opp måltidene fremfor å la fôrskålen stå fremme hele dagen, og juster mengden etter holdet på hunden, ikke bare etter anbefalingen på posen.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, og trekk dem fra måltidsporsjonene. De fleste norfolkterriere på et komplett kommersielt fôr trenger ingen tilskudd. Snakk med veterinæren før du gir tilskudd, inkludert ledd- eller hudprodukter. Friskt vann bør være tilgjengelig til enhver tid.

Norfolkterrieren er en jevnt over robust liten rase med en typisk levetid på 12 til 16 år. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene for hjerte- og leddlidelser, noe som senker risikoen for arvelige problemer. Som med alle raser avhenger den enkelte hundens helse av genetikk, kosthold, vekt, tannstell og jevnlig veterinæroppfølging.

Forebyggende helsestell

• Hold kjerne- og anbefalte vaksiner oppdatert.
• Oppretthold parasittbehandling mot lopper, flått og innvollsorm hele året.
• Book årlig veterinærkontroll, og to ganger i året for eldre hunder.
• Puss tennene jevnlig og avtal tannrens etter veterinærens anbefaling.
• Hold hunden i god hold for å skåne hjerte, ledd og rygg.

Norfolkterrieren er skarp og lærer fort, men har også den selvstendige, egenrådige karakteren som er typisk for terriere. Den kan miste interessen ved repeterende driller og finner gjerne på sin egen agenda når en lukt eller et smådyr dukker opp. Trening fungerer best når den er konsekvent, positiv og holdes kort nok til å beholde hundens oppmerksomhet. Et solid innkall og pålitelig båndoppførsel bør prioriteres, gitt rasens sterke jaktinstinkt.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og håndtering i valpealderen, og eksponer hunden for folk, andre hunder og hverdagslige syn og lyder.
2. Lær hunden å reagere på navnet sitt og innfør et markørord eller en klikker, slik at den vet når den gjør noe riktig.
3. Bygg opp grunnkommandoene sitt, ligg, bli og kom, først i omgivelser med få forstyrrelser.
4. Øv på løs line og et sikkert innkall før du legger til forstyrrelser.
5. Legg til gradvis eksponering for andre dyr, siden jaktinstinktet kan overstyre kommandoer.

Norfolkterriere blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, men ansvarlige oppdrettere venter til fysisk og mental modenhet er nådd, vanligvis rundt 18 til 24 måneder, før avl. Avlsdyr bør helsetestes for hjerte- og leddlidelser og vurderes for stabilt temperament før noen paring planlegges.

Drektigheten varer om lag 63 dager. Kullene er små, som regel to til fire valper, noe som er typisk for en liten terrier. På grunn av rasens størrelse har enkelte tisper vanskelig valping, så drektigheten følges tett og veterinærstøtte avtales på forhånd. Keisersnitt er noen ganger nødvendig.

Nyfødte valper vokser opp hos tispa i et varmt, rolig valpekasse-miljø. Avvenningen starter ved tre til fire ukers alder, og valpene introduseres gradvis for fast føde. Tidlig håndtering og skånsom sosialisering fra oppdretteren former trygge voksenhunder. Valpene flytter som regel til nye hjem fra rundt åtte ukers alder, etter at de er avvent, helsesjekket og har fått påbegynt vaksinasjons- og ormekur-program.

Slik går du fram for å registrere en Norfolkterrier i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Norfolkterrier har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Norfolkterrier peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.