Dvergschnauzer

Dvergschnauzeren er en liten hunderase utviklet i Tyskland som en mindre utgave av standardschnauzeren. Den kjennetegnes av en stri, ru pels, et tydelig skjegg og buskete øyenbryn som gir ansiktet et markant uttrykk. Voksne hunder veier vanligvis mellom 5 og 9 kg og måler rundt 30 til 36 cm ved skulderen, noe som plasserer rasen klart blant de små hundene, samtidig som den beholder den kraftige kroppsbygningen til en arbeidsterrier.

Rasen er intelligent og våken, med sterke vakthundinstinkter som stammer fra dens opprinnelse som rottefanger på gårder. Dvergschnauzere er ofte glade i familien sin og knytter tette bånd til menneskene de bor sammen med. De er raske til å varsle med bjeffing ved uvante lyder, noe som gjør dem til effektive vakthunder i kompakt format.

Mange eiere setter pris på at pelsen feller lite, og på hvor godt rasen tilpasser seg både leilighet og enebolig. Kombinasjonen av håndterlig størrelse, lærevillighet og et livlig gemytt har gjort dvergschnauzeren til en av de mer populære små rasene verden over.

Hvem passer rasen for

Dvergschnauzeren passer for eiere som ønsker en liten, lærevillig hund med personlighet og et våkent vesen. Den fungerer godt både i leilighet og enebolig, forutsatt at den får daglig mosjon og mental stimulering. De som ønsker en rase som feller lite pels, vil ofte sette pris på dette, selv om pelsen krever jevnlig stell. Rasen passer mindre godt i hjem som trenger en stille hund, siden den har lett for å bjeffe når det skjer noe utenfor.

Schnauzertypen har røtter langt tilbake i Sør-Tyskland, hvor middels store, strihårede hunder arbeidet på gårder som rottefangere, vaktere og gjeterhunder. Rasenavnet kommer fra det tyske ordet for snute eller mule, en henvisning til hundens skjeggete ansikt. Standardschnauzeren er den eldste av de tre schnauzerstørrelsene og dannet grunnlaget for den mindre varianten.

Mot slutten av 1800-tallet ønsket tyske oppdrettere å utvikle en mindre schnauzer som kunne holde låver og staller fri for rotter, samtidig som den kunne bo tett innpå familien. For å redusere størrelsen ble standardschnauzeren krysset med mindre hunder, blant annet affenpinscher og trolig dvergpinscher. Målet var en hund som beholdt schnauzerens utseende og arbeidslyst i en mer kompakt kropp.

Dvergschnauzeren ble vist frem som egen varietet i Tyskland allerede på 1890-tallet, og Pinscher-Schnauzer Klub i Tyskland førte rasen inn i sine tidlige stambøker. Rasen kom til USA tidlig på 1900-tallet og ble anerkjent av American Kennel Club i 1926, hvor den ble plassert i terriergruppen til tross for at den ikke stammer fra britiske terrierlinjer. Her hjemme registreres rasen hos Norsk Kennel Klub (NKK), som er det nasjonale forbundet for hunder med stamtavle.

Gjennom 1900-tallet gikk dvergschnauzeren fra å være en arbeidende rottefanger til å bli en utbredt familiehund. Størrelsen, lærevilligheten og pelsen som feller lite, gjorde rasen populær i byene, og den har vært blant de mer tallrike små rasene i mange land siden midten av forrige århundre.

Dvergschnauzeren har en kompakt, nesten kvadratisk kroppsform, det vil si at kroppslengden omtrent tilsvarer skulderhøyden. Bygningen er robust snarere enn finlemmet, noe som gjenspeiler rasens arbeidsbakgrunn. Hodet er rektangulært med et kraftig snuteparti omgitt av det karakteristiske skjegget, og øyenbrynene buer seg over mørke, ovale øyne. Ørene kan være naturlig foldet eller, i enkelte land, kuppert for å stå oppreist, selv om kupering er forbudt i mange land.

Pels og farger

Dekkpelsen er hard og ru, noe som bidrar til at skitt lett faller av og gir rasen god værbestandighet. Underullen er mykere og tettere. Salt og pepper er den vanligste fargen, en bandert gråtone som oppstår ved at hvert hårstrå er stripet i lyst og mørkt. Sort og sølv viser en sort kropp med sølvtegninger på øyenbryn, snuteparti, bryst og bein. Ensfarget sort og ensfarget hvit er også godkjente farger, selv om hvit ikke aksepteres av alle registre. Skjegget og benfrynsene holdes vanligvis lengre enn kroppspelsen. Utstillingshunder strippes tradisjonelt for hånd for å bevare den stri strukturen, mens hunder som holdes som familiehund oftere klippes, noe som over tid gjør pelsen mykere.

Dvergschnauzeren er en utadvendt og livlig hund som liker å være tett på familien sin. Den er ofte kjærlig overfor familiemedlemmene og trives best som en del av hverdagen, fremfor å bli overlatt til seg selv over lengre tid. Rasen er intelligent og nysgjerrig, og den responderer godt på eiere som gir den oppgaver og oppmerksomhet.

Overfor fremmede er rasen våken og oppmerksom. Dvergschnauzere bjeffer gjerne ved besøk og uvante lyder, noe som gjør dem til pålitelige varslingshunder, men det betyr også at bjeffingen bør styres gjennom trening. Når kontakten først er etablert, er de fleste sosiale snarere enn aggressive.

Overfor andre hunder er rasen som regel vennlig når den sosialiseres tidlig. Den terrierpregede byttedriften innebærer at smådyr som gnagere, fugler og til dels katter kan utløse jaging, så møter med smådyr bør skje varsomt og under tilsyn. Rundt barn er dvergschnauzeren vanligvis leken og tålmodig, og den solide kroppsbygningen tåler husholdningsaktivitet bedre enn hos enkelte toyraser.

Pelsstell

• Børst kroppen to til tre ganger i uken, og gre skjegget og benfrynsene oftere for å unngå filtdannelse.
• Klipp hver sjette til åttende uke, eller strip for hånd dersom du vil beholde utstillingspelsens struktur.
• Rengjør skjegget etter måltider, siden mat og vann samler seg der.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk ørene for voks eller rusk.
• Bad ved behov, omtrent hver fjerde til sjette uke for de fleste familiehunder.

Mosjon

• Sørg for 45 til 60 minutter aktivitet daglig, fordelt på turer og lek.
• Legg inn løsspring i sikre, inngjerdede områder, siden rasen trives med å bevege seg fritt.
• Bruk luktesporing, apportering og jaget leketøy for å dekke arbeidslysten.
• Hold hunden i bånd eller innenfor gjerde der smådyr kan oppholde seg.

Miljø

Dvergschnauzeren trives både i leilighet og enebolig, forutsatt at mosjonsbehovet dekkes. Den ønsker å være nær familien og kan bli kjedelig eller bjeffesyk dersom den er alene over lengre perioder. En sikret hage passer rasen godt, men gjerdet bør være solid, siden hunden gjerne utforsker og graver. Daglig mental stimulering, gjennom trening eller aktivitetsleker, bidrar til å forebygge unødig bjeffing og ødeleggende vaner. Med de lange, kalde vintrene som er vanlige her i landet, kan det være greit å bruke hundedekken på de kaldeste turene, selv om dvergschnauzerens doble pels gir et visst værvern.

Dvergschnauzeren bør få et komplett og balansert fôr tilpasset livsfase og aktivitetsnivå. Rasen har lett for å legge på seg, så porsjonene bør måles fremfor å gis fritt tilgjengelig, og godbiter må regnes med i det daglige kaloriinntaket. Rasen har også en kjent tendens til forhøyet blodfett, så mange eiere og veterinærer anbefaler fôr med lavere fettinnhold og fraråder fete matrester fra middagsbordet.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, og velg magre alternativer for denne rasen. Ferskt vann bør alltid være tilgjengelig. De fleste hunder på et komplett kommersielt fôr trenger ingen tilskudd, men en veterinær kan anbefale tillegg for leddhelse eller, hos hunder med forhøyet blodfett, en reseptbelagt diett. Diskuter eventuelle tilskudd med veterinær før du gir dem.

Dvergschnauzeren er en jevnt over robust liten rase med en forventet levetid på 12 til 15 år. Som hos alle raser finnes det enkelte arvelige og ervervede tilstander man bør være oppmerksom på. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene sine, og å holde hunden på en sunn vekt, reduserer risikoen for flere av de vanligste problemene.

Forebyggende helsetiltak

• Hold vaksiner og parasittbehandling à jour.
• Oppretthold en sunn vekt og gi fettredusert fôr for å redusere risikoen for pankreatitt.
• Book årlig veterinærkontroll, og la eldre hunder undersøkes to ganger i året.
• Be oppdrettere om øyelysing og helseattester på foreldredyrene.
• Sørg for ferskt vann til enhver tid og jevnlige turer for å støtte urinveishelsen.
• Hold ved like tannstellet, siden små raser er utsatt for tannstein.

Dvergschnauzeren lærer raskt og liker å samarbeide med eieren sin, noe som gjør den til en av de mer lærevillige små rasene. Den plukker lett opp lydighet, triks og hundesport som agility og nesearbeid. Den samme intelligensen betyr at en kjedelig hund finner på egen underholdning, så jevnlig trening holder tankene i gang. Rasen kan vise en selvstendig side fra sin bakgrunn som rottefanger, så konsekvens teller mer enn hard hånd. Å håndtere bjeffingen er et vanlig treningsmål, siden rasen varsler ofte.

Det grunnleggende

1. Start sosialiseringen i valpealderen, og eksponer hunden for mennesker, steder, lyder og andre dyr.
2. Lær hunden å reagere på navnet sitt, og innfør grunnleggende kommandoer som sitt, ligg og innkalling med belønning.
3. Innfør et rolig-signal tidlig for å styre varslingsbjeffingen.
4. Hold treningsøktene korte, fem til ti minutter, og avslutt med noe hunden mestrer.
5. Legg til strukturerte aktiviteter som agility eller nesearbeid for å kanalisere energien.
6. Forsterk rolig atferd rundt smådyr for å håndtere byttedriften.

Dvergschnauzere blir kjønnsmodne rundt seks til tolv måneders alder, men ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fullt fysisk og mentalt utvokst, som regel rundt 18 til 24 måneder, før paring. Helsetesting av begge foreldredyr, inkludert øyelysing, er vanlig praksis i rasen for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer.

Drektigheten varer omtrent 63 dager fra parring. Kullene inneholder som regel tre til seks valper, selv om både mindre og større kull forekommer. Tispen klarer normalt valpingen uten hjelp, men en veterinær bør være tilgjengelig i tilfelle komplikasjoner.

Valpene fødes døve og blinde, og øynene åpner seg etter omtrent 10 til 14 dager. Avvenningen starter rundt fire ukers alder og er som regel fullført ved sju til åtte uker. Tidlig håndtering og sosialisering i de første ukene former det voksne gemyttet, så seriøse oppdrettere lar valpene bli vant til forsiktig håndtering, lyder fra hverdagen og nye opplevelser før de flytter til nytt hjem, vanligvis fra åtte ukers alder.

Slik går du fram for å registrere en Dvergschnauzer i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Dvergschnauzer stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Dvergschnauzer peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.