Manchesterterrier (standard)

Standard manchester terrier er en kompakt hund med kort, blank sort-og-tan pels og en ren, atletisk silhuett. Rasen ble utviklet i England som rotte- og kaninhund, og den arbeidsbakgrunnen vises fortsatt i raske reflekser og sterkt jaktinstinkt. Voksne hunder veier vanligvis mellom 5,5 og 10 kilo, noe som plasserer rasen i den øvre enden av de små hunderasene.

Rasen er trofast mot menneskene den bor sammen med, og knytter seg ofte tett til én eller to av dem. Den er våken og oppmerksom og fungerer godt som liten vakthund, men er ikke en hund som bjeffer mye når behovene er dekket. Eiere beskriver temperamentet som livlig og intelligent, med det selvstendige trekket som er typisk for terriere.

Det finnes to varianter av manchester terrier, standard og toy, atskilt etter vekt. Denne siden handler om standardvarianten, den største av de to.

Hvem passer rasen for

Standard manchester terrier passer for aktive husholdninger som kan gi den daglig mosjon og mentale utfordringer. Den fungerer godt hos eiere som setter pris på en våken, aktiv hund og som klarer å håndtere et sterkt jaktinstinkt rundt smådyr. Den korte pelsen og den beskjedne størrelsen gjør rasen praktisk både i leilighet og hus, forutsatt at den får nok aktivitet.

Rasen har fått navnet sitt fra Manchester i Nord-England, der den ble etablert i første halvdel av 1800-tallet. Industribyene på den tiden hadde store rottebestander, og arbeidsfolk holdt små, raske hunder for å holde skadedyr borte fra hjem, staller og fabrikker.

Den mest kjente historien peker på en oppdretter fra Manchester ved navn John Hulme, som skal ha krysset en whippet med en sort-og-tan terrier for å få frem en hund som kombinerte fart med evne til å ta rotter. Resultatet var en sleik terrier egnet både til rottejakt og kaninjaging, to populære fritidssysler på den tiden.

Rottedreping i groper var vanlig underholdning, og rasen fikk et rykte for å være effektiv i oppgaven. De samme hundene ble verdsatt hjemme for å holde eiendommer fri for gnagere. Over tid festet målrettet avl den glatte pelsen, de sort-og-tan-fargede tegningene og den slanke kroppsbygningen vi kjenner i dag.

Rasen ble senere standardisert og delt etter vekt i variantene standard og toy. De to ble til tider behandlet som én rase med størrelsesinndeling, og raseklubber i Storbritannia og andre land, deriblant Norsk Kennel Klub her hjemme, arbeidet for å bevare rasetypen etter hvert som rottekonkurranser gikk av moten og hunden fikk en rolle som familiehund.

Standard manchester terrier har en ren, sportslig silhuett som gjenspeiler slektskapet med whippet. Kroppen er noe lengre enn den er høy, med et dypt, smalt bryst, svakt hvelvet lend og en tynn hale som bæres i en lett oppadgående kurve. Hodet er langt og kileformet, avsmalnende mot snuten, med små, mørke, mandelformede øyne plassert tett sammen. Ørene kan være naturlig oppreiste, halvstore (button) eller, der det er tillatt, klippet.

Pels og farger

Pelsen er rasens fremste kjennetegn: kort, tettliggende og hard å ta på, med kraftig glans. Den eneste godkjente fargen er sort og tan. Det sorte er blankt sort, tanfargen er dyp mahogni, og grensene mellom de to er skarpe og tydelige. Tantegningene sitter på faste steder: en flekk over hvert øye, på snuten og kinnene, på underbena og potene, og under halen. På forbena danner tanfargen som regel en tydelig linje opp til mellomhånden, og små sorte flekker på tærne kalles tommelmerker. Den korte pelsen feller lite og krever minimalt stell.

Standard manchester terrier er en aktiv, oppmerksom hund som holder seg tett på familien gjennom hele dagen. Den knytter seg ofte sterkt til én eller to personer og følger dem gjerne fra rom til rom. Overfor familien er den kjærlig og lekelysten, og den fungerer som regel godt sammen med eldre barn som behandler den med respekt.

Rasen er av natur tilbakeholden overfor fremmede snarere enn aggressiv, og den varsler nye ankomster med bjeffing. Denne årvåkenheten gjør den nyttig som alarmhund. Tidlig og jevnlig sosialisering hjelper en manchester terrier med å holde seg trygg og rolig i møte med ukjente mennesker og situasjoner.

Overfor andre hunder kan rasen være sosial, selv om terrierens selvsikre vesen gjør at forsiktige introduksjoner er lurt. Den sterke jaktlysten er hovedgrunnen til å være oppmerksom: rotter, mus og andre smådyr kan utløse jageinstinktet. Husstander med kaniner, gnagere eller lignende dyr bør planlegge trygg atskillelse. Rasen er intelligent og lærer raskt, men har et selvstendig trekk og responderer best på engasjert, konsekvent håndtering.

Pelsstell

• Børst ukentlig med en myk børste eller stellhanske for å fjerne løs pels og holde den blank
• Bad kun ved behov, siden den korte pelsen holder seg ren av seg selv
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, spesielt på hunder med oppreiste ører
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke og puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sørg for minst 45-60 minutter aktivitet daglig, fordelt på turer og lek
• Bruk et forsvarlig inngjerdet område for løsspring, siden jageinstinktet er sterkt
• Legg inn luktespill, apportering eller korte treningsøkter for mental stimulering
• Hold hunden i bånd nær trafikkerte veier og der det er småvilt

Miljø

Rasen trives både i leilighet og enebolig så lenge den får daglig mosjon. Den korte pelsen gir liten beskyttelse mot kulde, så i norske vintre er en hundejakke eller genser til god hjelp på tur. Disse hundene liker varme og søker gjerne oppvarmede, skjermede steder å hvile i.

Standard manchester terrier klarer seg godt på et komplett, balansert hundefôr tilpasset livsfasen. Fordi rasen er liten og dyp i brystkassen, bør porsjonene måles opp fremfor å stå fritt tilgjengelig, og vekten bør sjekkes jevnlig slik at ribbena fortsatt kjennes lett gjennom huden. Aktive individer forbrenner mer energi og kan trenge noe større porsjoner enn tallene under.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør ikke utgjøre mer enn omtrent 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, siden denne lille rasen legger på seg raskt. Bruk små treningsgodbiter eller deler av hundens vanlige tørrfôr som belønning. De fleste manchester terriere på et komplett kosthold trenger ingen tilskudd; spør en veterinær før du gir noe som helst, inkludert ledd- eller hudprodukter.

Standard manchester terrier er en robust rase og en av de mest langlivede blant de små hunderasene, med en typisk levetid på 15 til 17 år. Ansvarlige oppdrettere tester foreldredyrene for de arvelige tilstandene som er kjent i rasen, noe som bidrar til å redusere forekomsten. Rutinemessig veterinærkontroll og god vektkontroll støtter et langt, aktivt liv.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert
• Book årlige helsesjekker, og oftere for eldre hunder
• Vedlikehold tannhelsen for å unngå tannkjøttsykdom
• Hold hunden på en sunn vekt for å skåne ledd og hjerte
• Spør oppdretteren om resultater fra von Willebrand- og hjertetesting

Standard manchester terrier lærer fort og liker mentale utfordringer, men har det selvstendige trekket som er vanlig for terriere. Den fungerer best med eiere som holder øktene korte, varierte og motiverende fremfor repeterende. Harde korrigeringer fører gjerne til at rasen lukker seg eller blir stri, mens tydelige, konsekvente regler bygger samarbeidsvilje. Tidlig sosialisering med mennesker, hunder og hverdagslige inntrykk hjelper hunden med å holde seg trygg, og innkalling fortjener ekstra oppmerksomhet på grunn av den sterke jageinstinkten.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp
2. Lær hunden å reagere på navnet sitt og bygg en pålitelig innkalling i line
3. Bygg opp grunnkommandoer: sitt, ligg, bli og la det ligge
4. Øv på gange i løs line, siden rasen har lett for å dra mot spennende lukter
5. Legg inn leker og triks for å holde tankene i sving og forebygge kjedsomhet

Tisper blir vanligvis kjønnsmodne rundt 6 til 12 måneder, men ansvarlig avl venter til hunden er fysisk og mentalt moden, som regel etter fylte to år. Før paring bør begge foreldredyrene testes for de arvelige tilstandene som er kjent i rasen, inkludert von Willebrands sykdom og hjerteproblemer, slik at berørte avlslinjer ikke føres videre.

Drektighetstiden i rasen følger den vanlige normen for hund på rundt 63 dager. Kullene er små, som regel to til fem valper, noe som passer rasens størrelse. Valpingen går vanligvis greit, men oppdretteren bør følge tispa tett og ha veterinærhjelp tilgjengelig.

Valpene har godt av tidlig, forsiktig håndtering og å bli vant til lyder og synsinntrykk fra hverdagen i hjemmet. Fordi rasen knytter seg tett til folk og har sterk jaktlyst, former tidlig sosialisering en stabil voksenhund. Valpene flytter normalt til nye hjem ved rundt åtte ukers alder, når de er avvent og har startet på grunnleggende rutiner.

Slik går du fram for å registrere en Manchesterterrier (standard) i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Manchesterterrier (standard) har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.