Lhasa apso

Lhasa apso er en liten hund som opprinnelig kom fra Tibet, der den holdt til i hjem og klostre som en innendørs vakthund. Selv om den veier under åtte kilo, har den et alvorlig og selvstendig vesen, og den bjeffer gjerne på alt som virker fremmed. Rasen knytter seg sterkt til menneskene den kjenner, og varmen den viser forbeholdes gjerne dem.

Under den gulvlange pelsen skjuler det seg en solid, litt langstrakt kropp bygget for et krevende klima. Lhasa apso er selvstendig og kan være sta, noe som har gitt rasen et rykte som en hund som tenker selv fremfor å vente på beskjed. Den er våken og legger raskt merke til forandringer, egenskaper som passet godt til rollen som vakthund i hjemmet.

Den lange, doble pelsen er rasens mest krevende trekk. Eiere velger enten regelmessig børsting for å holde pelsen i full lengde, eller klipper den kort for enklere stell. Med konsekvent håndtering og tidlig sosialisering blir lhasa apso en stabil og kjærlig følgesvenn som trives godt i leilighet og roligere husholdninger.

Hvem passer rasen for

Lhasa apso passer for eiere som ønsker en liten, årvåken følgesvenn og som er forberedt på enten daglig pelsstell eller fast profesjonell klipping. Den trives i leilighet og hjem uten hage, siden mosjonsbehovet er beskjedent. Rasens selvstendige natur og tendens til å bjeffe gjør at den belønner tålmodige, konsekvente eiere fremfor dem som forventer umiddelbar lydighet. Husholdninger med svært små, viltre barn vil ofte oppdage at rasen foretrekker roligere selskap.

Lhasa apso stammer fra Tibet og regnes som en av de eldre følgehundrasene knyttet til området. Navnet viser til Lhasa, den tibetanske hovedstaden. I generasjoner levde rasen inne i hjem og buddhistiske klostre, der oppgaven var å varsle beboerne når noen nærmet seg. Større hunder voktet området utenfor, mens den lille lhasa apsoen holdt vakt innendørs.

Rasen hadde en respektert plass i tibetansk kultur og ble holdt av munker og adelsfolk. Hundene ble som regel ikke solgt, men ble av og til gitt bort som gaver, noe som begrenset hvor utbredt rasen ble store deler av historien. Denne relative isolasjonen bidro til å holde typen ensartet over lang tid.

Lhasa apso kom til Vesten tidlig på 1900-tallet, først til Storbritannia og senere til USA gjennom reisende og gaver fra Tibet. American Kennel Club anerkjente rasen i 1935. De første importerte hundene ble grunnlaget for linjene som finnes i Europa og Nord-Amerika i dag. Her hjemme er det Norsk Kennel Klub som står for registrering og rasestandard.

Den moderne lhasa apsoen bærer fortsatt preg av sin opprinnelige rolle i temperamentet. Det årvåkne, oppmerksomme vesenet som gjorde den nyttig som vakthund i hjemmet, kjennetegner fortsatt rasen, selv om de fleste i dag holdes rent som følgehunder.

Lhasa apso er en liten hund som er noe lengre enn den er høy. Kroppen er solid og velbalansert under pelsen, med rett overlinje og hale som bæres over ryggen. Hodet har en full pels som faller over øynene, sammen med skjegg og bart. Helhetsinntrykket er av en kompakt, hardfør hund fremfor en skjør en.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest karakteristiske trekk. Den er en tett dobbel pels med et hardt, rett ytterlag over en mykere underull. I full lengde kan håret nå bakken og deler seg langs ryggen. Mange eiere holder pelsen klippet kort i en enklere "valpeklipp" av praktiske hensyn. Fargene varierer mye og omfatter gyllen, krem, honning, røykfarget, skifergrå, svart, hvit og flerfargede kombinasjoner. Pelsfargen kan endre seg noe etter hvert som hunden blir voksen.

Lhasa apso knytter seg sterkt til menneskene den kjenner, og danner ofte tette bånd til husholdningen. Den er selvstendig og verdig i sitt vesen, med en selvsikkerhet som står i kontrast til størrelsen. Mange eiere beskriver rasen som en liten hund som tar seg selv på alvor.

Overfor fremmede er lhasa apso som regel avmålt og bruker tid på å bli trygg. Denne forsiktigheten, kombinert med skarpe sanser, gjør rasen til en pålitelig alarmhund som bjeffer for å varsle besøkende og uvante lyder. Tidlig og vedvarende sosialisering bidrar til å hindre at forsiktigheten utvikler seg til overdreven mistenksomhet.

Sammen med andre dyr kan lhasa apso leve fredelig når de vokser opp sammen, selv om den selvstendige naturen betyr at den ikke alltid oppsøker hundeselskap selv. Rasen passer generelt best i hjem med voksne eller rolige, eldre barn fremfor husholdninger med svært små, energiske barn, siden den kan bli utålmodig med røff håndtering.

Pelsstell

• Børst hele pelsen grundig flere ganger i uken, eller daglig ved gulvlang pels, for å unngå filt
• Vurder en kortere klipp med noen ukers mellomrom for enklere vedlikehold
• Rengjør ansikt og skjegg jevnlig, siden mat og rusk samler seg der
• Sjekk og rengjør forsiktig rundt øynene for å begrense tåreflekker
• Klipp klørne omtrent hver tredje til fjerde uke, og sjekk ørene for oppbygging av smuss

Mosjon

• Gi én eller to korte turer om dagen
• Legg til rette for innendørs lek og korte, aktive økter
• Unngå for mye anstrengelse i varmt vær, siden den tunge pelsen holder på varmen
• Bruk enkle leker og luktaktiviteter for mental stimulering

Miljø

Lhasa apso passer godt i leiligheter og hjem uten hage. Mosjonsbehovet er beskjedent, og den trives innendørs så lenge den får selskap og oppmerksomhet. Med sin tette dobbeltpels tåler rasen de kalde, lange vintrene her i landet uten problemer, men i varme sommerperioder bør den ha tilgang til skygge og kjølige rom.

Lhasa apso trives på et komplett, balansert hundefôr utviklet for små raser. Fordi rasen er liten og bare moderat aktiv, er porsjonskontroll viktig for å forhindre overvekt, som belaster ledd og rygg. Tilpass mengden til den enkelte hundens alder, aktivitetsnivå og holdbarhet fremfor å følge posens høyeste anbefaling.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket for å motvirke overvekt. De fleste lhasa apsoer på en komplett diett trenger ikke tilskudd, men en veterinær kan anbefale støtte for ledd eller hud og pels for enkelte hunder. Sørg alltid for tilgang på ferskt vann.

Lhasa apso er som regel en hardfør, langlevd rase med en typisk levetid på 12 til 15 år. Som mange små raser har den enkelte arvelige tilstander verdt å kjenne til, og flere av dem påvirker øynene. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene for å redusere risikoen for å føre disse videre. Regelmessig veterinæroppfølging og vektkontroll bidrar til et langt, komfortabelt liv.

Forebyggende helsestell

• Gjennomfør årlige veterinærkontroller, med hyppigere besøk for eldre hunder
• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Vedlikehold tannhelsen med pussing og profesjonell rens
• Følg med på øynene, og ta tak i utflod eller sammenknipning raskt
• Hold hunden på en sunn vekt for å skåne ledd og rygg

Lhasa apso er intelligent og lærevillig, men den selvstendige og noe sta naturen gjør at den ikke alltid adlyder bare fordi den får beskjed. Rasen responderer best på korte, positive økter som holder på interessen, og den kan miste tålmodigheten ved gjentatt drilling. Eiere som holder seg rolige og konsekvente, ser som regel jevn fremgang. Tidlig sosialisering er spesielt viktig for å dempe rasens naturlige forsiktighet overfor fremmede og for å begrense overdreven bjeffing.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og introduser nye mennesker, lyder og omgivelser gradvis
2. Lær innetrening med en konsekvent rutine og hyppige muligheter
3. Bygg opp grunnleggende kommandoer som sitt, kom og bli i korte, daglige økter
4. Jobb med ro og avslapningssignaler for å håndtere alarmbjeffing
5. Øv på rolig håndtering ved stell, inkludert ansikt, poter og ører

Ansvarlig avl av lhasa apso starter med helsetestede foreldredyr, siden rasen bærer på flere arvelige tilstander som rammer øyne og nyrer. Tisper avles som regel først etter at de er fysisk fullvoksne. Som hos mange små raser er kullene ofte beskjedne i størrelse, og valpingen bør overvåkes. Valpene trenger grundig, tidlig sosialisering for å utvikle det stabile, selvsikre temperamentet rasen er kjent for, og de blir hos tispen og kullsøsknene til de er avvent og godt i gang med fast føde.

Slik går du fram for å registrere en Lhasa apso i Norge

Legg inn navnet på din Lhasa apso, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

De femten sifrene under pelsen på din Lhasa apso peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.