
Leonberger er en mild kjempe kjent for sin vennlige og tålmodige natur og hengivne selskap, noe som gjør den til en utmerket familievokter.
Hvordan pelsen til en Leonberger er bygget opp, og hva det betyr for stellet.
Kritisk: En Leonberger bør ikke klippes helt ned.
Underullen holder varmen ute like godt som kulden, og dekkpelsen skjermer huden mot sol og insektbitt. Klipper man av hele pelsen, forsvinner begge deler. Den vokser ofte ut flekkvis, myk eller i en annen farge, og hos noen dyr kommer dekkhåret aldri skikkelig tilbake. Børst ut underullen i stedet for å klippe den bort.
Forsiktig: Pelsen til en Leonberger floker seg lett.
Fint eller langt hår floker seg nederst i pelsen, utenfor synsvidde, der flokene strammer seg og drar i huden. Børstingen må nå helt ned til roten seksjon for seksjon, ikke bare skumme overflaten.
Til informasjon: En Leonberger slipper underullen i kraftige perioder.
Underullen løsner i kraftige perioder over noen uker. En underullsrive, eller et bad fulgt av grundig føning, får den ut langt raskere enn daglig børsting. Å klippe ned pelsen er ingen snarvei her.
A few of the Leonberger profiles members have added to United Pet Club.
Leonbergeren er en kjempestor tysk arbeidshund, kjent for et rolig og tålmodig gemytt og sterk tilknytning til familien som gjør den til en fredelig husvokter.
Leonbergeren er en kjempehund fra Tyskland, avlet frem for å forene størrelse og styrke med et jevnt og mildt vesen. Voksne hunder er blant de høyeste av alle raser. Hannhunder når ofte en mankehøyde på rundt 79 cm og veier godt over 45 kg. Til tross for den imponerende kroppsbygningen er rasen rolig innendørs og tålmodig med barn, noe som har gitt den kallenavnet den snille kjempen.
Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk: en middels lang dobbeltpels i løvefargede nyanser fra gult til rødbrunt, avsluttet med en mørk maske i ansiktet. Helhetsinntrykket er en kraftig, veltrent hund som beveger seg med en lett, langstrakt gange.
Leonbergere er trofaste følgesvenner som helst holder seg tett på sine mennesker. De er som regel vennlige fremfor aggressive, men årvåkenheten og størrelsen gir dem naturlig gjennomslagskraft som familievakthund. De viktigste forholdene å veie mot hverandre er den kraftige pelsfellingen, plassen og fôrmengden en kjempehund krever, og en forholdsvis kort levetid på 8 til 9 år.
| Egenskap | Detalj |
|---|---|
| Opprinnelse | Tyskland |
| Størrelse | Kjempestor |
| Levetid | 8 til 9 år |
| Gruppe/rolle | Arbeidshund, familievokter og følgesvenn |
| Passer med | Barn og familier; vanligvis sosial med andre dyr |
Leonbergeren passer i et hjem med plass til en stor hund og tid til daglig mosjon og pelsstell. Den er godt egnet for familier med barn som ønsker en rolig og trofast følgesvenn, og som kan håndtere pelsfellingen og fôrutgiftene til en kjempehund. Den passer mindre godt i små leiligheter, hos folk som er borte store deler av dagen, eller hos eiere som ikke kan sette av tid til jevnlig pelsstell.
Leonbergeren ble utviklet i byen Leonberg i Tyskland på midten av 1800-tallet, og rasen var nær ved å forsvinne under de to verdenskrigene før den ble bygget opp igjen fra et fåtall overlevende hunder.
Rasen har navn etter byen Leonberg i sørvestlige Tyskland. Den knyttes til Heinrich Essig, en kommunepolitiker og dyrehandler som fremmet hundene på 1840- og 1850-tallet. Kilder tilskriver krysninger mellom store arbeidshunder, blant dem newfoundlandshund, sanktbernhardshund og pyreneerhund, en rolle i utviklingen av rasen.
Essig presenterte leonbergeren som en stor, iøynefallende hund med en løveaktig pels, og hundene fikk økende popularitet hos kjente eiere rundt om i Europa i andre halvdel av 1800-tallet. På gårder og gods ble hundene brukt til trekkarbeid, vakthold og alminnelige gårdsoppgaver.
De to verdenskrigene rammet rasen hardt. Matmangel og avbrutt avlsarbeid reduserte bestanden kraftig, og den ble senere bygget opp igjen fra en liten gruppe overlevende hunder. Dedikerte oppdrettere i Tyskland gjenreiste linjen, og det er derfor dagens leonbergere har et smalt genetisk utgangspunkt.
I USA ble leonbergeren anerkjent av American Kennel Club i 2010 og plassert i arbeidshundgruppen. I Norge hører rasen inn under Norsk Kennel Klub, og den regnes fortsatt som en moderat populær følge- og arbeidshund fremfor en vanlig husholdningshund.
Leonbergeren er en kjempestor, veltrent hund med en vannavstøtende dobbeltpels i løvefargede nyanser fra gult til rødbrunt, og en kjennetegnende sort maske.
Leonbergeren er stor og muskuløs med en balansert, rektangulær kroppsform som er noe lengre enn den er høy. Hodet bærer en sort maske, og mørke, middels store øyne gir et mildt uttrykk. Hannhunder er tydelig større og tyngre enn tisper, og voksne hannhunder utvikler ofte en markert man rundt hals og bryst.
| Egenskap | Standard |
|---|---|
| Mankehøyde | Hannhunder ca. 71 til 80 cm; tisper ca. 65 til 75 cm |
| Vekt | Ca. 50 til 77 kg (hannhunder tyngre enn tisper) |
| Pels | Middels lang, vannavstøtende dobbeltpels med man hos voksne hannhunder |
| Farger | Gult, gyllent til rødt og rødbrunt, ofte med sorte hårtupper; sort maske |
| Øyne | Middels store, mørkebrune, med rolig uttrykk |
Ytterpelsen er middels myk til grov og ligger tett inntil kroppen, med en tett underull som gir isolasjon og vannavstøtende egenskaper. Godkjente farger går fra gult og gyllent til rødt og rødbrunt, ofte med mørkere hårtupper langs ryggen. En sort maske på snuten og i ansiktet er et kjennetegn ved rasen. En liten hvit flekk på brystet eller hvite hår på tærne kan forekomme. Pelsen feller hele året og går gjennom kraftigere sesongfelling, så jevnlig børsting er en fast del av stellet.
Leonbergeren er vennlig, rolig og trofast, som regel tålmodig med barn og sosial med andre dyr når den er godt oppdratt og sosialisert.
Leonbergeren har et stabilt og jevnt gemytt. Sammen med familien er den kjærlig og liker å holde seg nær sine mennesker, og den følger ofte husstandens medlemmer fra rom til rom. Med barn er den vanligvis tålmodig og overbærende, selv om størrelsen betyr at samvær med små barn bør overvåkes for å unngå at noen blir dyttet overende ved et uhell.
Overfor fremmede er rasen som regel trygg og avventende fremfor nervøs eller aggressiv. Den varsler når besøkende kommer og har naturlig gjennomslagskraft som vakthund, men en godt sosialisert leonberger roer seg raskt ned når den forstår at det ikke er noen trussel. Tidlig og vedvarende sosialisering bidrar til å holde denne tryggheten i balanse.
Sammen med andre dyr er rasen gjennomgående sosial og kommer overens med hunder og andre husdyr, særlig når den vokser opp sammen med dem. Det rolige gemyttet gjør den mindre tilbøyelig til overreaksjon enn mange store vokterraser. Den er følsom for eierens humør og trives best i et hjem med en jevn og forutsigbar stemning.
| Egenskap | Vurdering |
|---|---|
| Kjærlighet | 5 |
| Energinivå | 3 |
| Trenbarhet | 4 |
| Bjeffing | 2 |
| Pelsfelling | 5 |
Leonbergeren trenger jevnlig børsting av den tunge dobbeltpelsen, moderat daglig mosjon og et hjem med god plass til en rolig kjempehund.
Leonbergeren trives best i et hjem med god plass og en godt inngjerdet hage, selv om den er rolig nok til å leve innendørs som husvokter. Den tåler kulde godt takket være den tette pelsen, men kan bli overopphetet i varmt vær, så legg mosjonen til de kjøligere delene av dagen om sommeren. Det er en følgesvennrase som ikke passer til å bo utendørs eller bli overlatt til seg selv over lengre perioder.
Leonbergeren trenger et balansert kosthold tilpasset en kjemperase, og valpefôring må styres nøye for å støtte langsom, jevn vekst og god leddhelse.
Gi hunden et komplett og balansert fôr utviklet for store eller kjempestore raser. Voksne hunder klarer seg som regel best med to avmålte måltider daglig fremfor fri tilgang til fôr, noe som gjør porsjonskontrollen enklere og kan redusere risikoen for magedreining. Voksende valper bør få en valpeformel for store raser som støtter langsom og jevn vekst. Overfôring eller for mange kalorier kan belaste ledd under utvikling hos en kjempehund. Sørg alltid for tilgang til friskt vann, og tilpass mengden til den enkelte hundens alder, vekt og aktivitetsnivå.
| Livsfase | Mengde per dag | Måltider |
|---|---|---|
| Valp (2 til 6 måneder) | Valpefôr for store raser etter emballasjens anvisning, fordelt | 3 til 4 |
| Ungdom (6 til 18 måneder) | Fôr for store raser etter emballasjens anvisning | 2 til 3 |
| Voksen | Ca. 400 til 800 g fôr for store raser, etter vekt og aktivitet | 2 |
| Senior | Justert ned ved redusert aktivitet | 2 |
Hold godbiter til en liten andel av dagens kalorier for å unngå vektøkning, som belaster leddene på en kjempehund. Enkelte eiere gir leddtilskudd som glukosamin og kondroitin, og omega 3-fettsyrer for hud og pels, men et hvert tilskudd bør kun gis etter samtale med veterinær. Fordi rasen kan være utsatt for magedreining, bør hard mosjon unngås like før og etter måltider.
Leonbergeren har en forholdsvis kort levetid på 8 til 9 år og er disponert for flere kjemperaseplager, blant annet hofte- og albueleddsdysplasi, magedreining og enkelte kreftformer.
Leonbergeren er en kjemperase med en typisk levetid på 8 til 9 år, som er kortere enn hos de fleste små og mellomstore hunder. Mange av helseutfordringene er felles for store og kjempestore raser, blant annet leddproblemer, magedreining og en høyere forekomst av enkelte kreftformer. Å kjøpe valp fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene for kjente tilstander, øker sjansen for en frisk valp.
| Tilstand | Tegn | Merknad |
|---|---|---|
| Hofte- og albueleddsdysplasi | Halting, stivhet, vansker med å reise seg | Testes av oppdrettere; hold vekt og mosjon under kontroll |
| Magedreining (gastrisk dilatasjon-volvulus) | Oppsvulmet mage, brekninger, uro | Livstruende nødstilfelle; krever umiddelbar veterinærhjelp |
| Osteosarkom og andre kreftformer | Halting, kuler, vekttap | Kjempestore raser har høyere kreftrisiko |
| Dilatert kardiomyopati | Blir fort sliten, hoste, besvimelse | Hjertetilstand som sees hos store raser |
| Polynevropati (LPN) | Svakhet, endret gange, redusert mosjonstoleranse | Arvelig nervesykdom med tilgjengelige DNA-tester |
Leonbergeren er intelligent og samarbeidsvillig, og trenes godt med rolige, konsekvente og belønningsbaserte metoder samt tidlig sosialisering.
Leonbergeren er intelligent og som regel ivrig etter å samarbeide, noe som gjør rasen treningsvennlig for en erfaren eller engasjert eier. Den er følsom og reagerer dårlig på hard håndtering, så en rolig og konsekvent tilnærming fungerer best. Fordi rasen vokser til en svært stor og sterk hund, bør grunnleggende folkeskikk og pålitelig innkalling læres tidlig, mens hunden fortsatt er enkel å håndtere. Tidlig og løpende sosialisering med mennesker, steder og andre dyr er viktig for å oppdra en stabil og trygg voksen hund.
Leonbergere modnes sent, får ofte kull på mellom seks og over tolv valper, og krever grundig helsetesting av oppdretter på grunn av rasens smale genpool og helseutfordringer.
Leonbergeren modnes sent, og kjempestore raser regnes generelt ikke som fysisk klare for avl før de er godt forbi sitt første leveår og har gjennomført helsetesting. Ansvarlig avl parer hunder som er testet for hofte- og albueleddsdysplasi, hjerte- og øyetilstander, samt de arvelige nevropatiene, siden rasen stammer fra et smalt utvalg overlevende hunder etter verdenskrigene.
Drektigheten hos hund varer om lag 63 dager. Leonbergerkull er ofte store, og teller vanligvis fra rundt 6 til 12 valper, noe som gjenspeiler rasens størrelse. Tispen trenger økt næringstilførsel gjennom siste del av drektigheten og diegivingen, sammen med et rolig og rent valpekasseområde.
Valpene vokser raskt og når en betydelig vekt tidlig, så vekt, ernæring og leddbeskyttelse må ivaretas fra starten. Tidlig sosialisering og skånsom håndtering i de første ukene legger grunnlaget for rasens stabile voksentemperament. Seriøse oppdrettere plasserer valper i vurderte hjem og gir helsedokumentasjon.
| Mål | Verdi |
|---|---|
| Kjønnsmodenhet | Rundt 1 til 2 år; avl først etter helsetesting |
| Drektighet | Ca. 63 dager |
| Gjennomsnittlig kullstørrelse | Ca. 6 til 12 valper |
| Avvenning | Rundt 6 til 8 uker |
| Helsetesting | Hofter, albuer, hjerte, øyne og DNA-tester for nevropatier |
En kostnadsfri livstidsprofil for din Leonberger hos United Pet Club, med chipen registrert uten gebyr og ingenting å fornye.
Legg inn navnet på din Leonberger, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.
De femten sifrene under pelsen på din Leonberger peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.
Opprett en kostnadsfri konto hos United Pet Club, legg inn opplysningene om din Leonberger med et bilde og lagre profilen. Den er gratis hele hundelivet, og en eventuell DyreID-oppføring hos veterinæren lever sitt eget liv ved siden av.
Tast inn det 15-sifrede chipnummeret i den kostnadsfrie kontoen din sammen med adresse og telefonnummer. Livstidsplanen godtar alle chipmerker og tar aldri betalt for oppdateringer.
Norge har ikke noe lovpålagt krav om ID-merking av hunder, men de fleste chippes hos veterinæren likevel. Nytten kommer først med en oppdatert oppføring bak nummeret, og den holder United Pet Club gratis.
Ingenting. Den kostnadsfrie livstidsplanen dekker profilen, chipregistreringen og alle senere endringer, uten fornyelsesgebyr.
Vanlige spørsmål om leonbergeren dreier seg om størrelse, temperament, stellbehov, levetid, egnethet for familier og hvor lett rasen er å få tak i.
Det er en kjemperase. Hannhunder står vanligvis rundt 71 til 80 cm i mankehøyde og veier omtrent 50 til 77 kg, mens tisper er noe mindre.
Den er vennlig, rolig og trofast, som regel tålmodig med barn og sosial med andre dyr. Den er trygg og årvåken overfor fremmede uten å være aggressiv.
Den er moderat krevende. Den tunge dobbeltpelsen trenger børsting flere ganger i uken, hunden trenger daglig moderat mosjon, og fôring av en kjempehund koster mer enn for mindre raser.
Typisk levetid er 8 til 9 år, som er kortere enn hos de fleste små og mellomstore raser, slik det ofte er for kjempestore hunder.
Ja. Den er kjent som en snill kjempe og fungerer som regel godt med barn og andre dyr, forutsatt at det er nok plass, tid til pelsstell og mosjon, og tilsyn med små barn rundt en så stor hund.
De er en moderat populær rase fremfor en vanlig en. Valper kommer som regel fra dedikerte oppdrettere, og ventelister er vanlig, så det er lurt å planlegge i god tid og kontrollere helsetestingen.
Ja. Rasen feller hele året og går gjennom kraftigere sesongfelling, så jevnlig børsting og en viss toleranse for hår i hjemmet er nødvendig.