Irsk ulvehund

Irsk ulvehund er blant de høyeste hunderasene i verden. Hannhunder når gjerne minst 81 centimeter i mankehøyde og veier rundt 54 kilo, og mange individer overstiger disse målene med god margin. Til tross for størrelsen er rasen rolig innendørs, og bevegelsene har den myke, letthendte gangarten som kjennetegner mynder avlet for å jage stort vilt over lange avstander.

Temperamentet er det som virkelig definerer rasen. Irsk ulvehund er mild, jevn i sinnet og trofast. Hundene knytter sterke bånd til familien og er som regel tålmodige og godlynte. De er ikke vakthunder av natur, det er størrelsen alene som virker avskrekkende, mens væremåten overfor mennesker er vennlig og tillitsfull.

Kommende eiere bør tenke gjennom hva det praktisk innebærer å ha en kjemperase. Fôr, utstyr, veterinærbehandling og medisiner må alle tilpasses en svært stor hund, og levetiden er kort, omtrent 6 til 8 år. De som planlegger for dette, får til gjengjeld en rolig og kjærlig følgesvenn.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer i hjem med god plass, en sikker hage og et budsjett som tåler kostnadene ved en kjemperase. Irsk ulvehund er rolig og lite pågående inne, noe som passer eiere som ønsker en stabil følgesvenn fremfor en hund med høyt arbeidsbehov. Rasen passer dårligere for dem som ikke kan forplikte seg til en kort, men krevende levetid, eller som mangler plass til at en så stor hund kan strekke seg ut og snu seg fritt.

Store hunder i Irland er omtalt i tidlig irsk skriftkultur, og romerske forfattere beskrev høyreiste hunder fra De britiske øyer. Irsk ulvehund stammer fra denne gamle linjen av store drivhunder og jakthunder som ble holdt av det gæliske aristokratiet. Hundene ble brukt mot ulv og annet storvilt, og gjennom flere århundrer ble de knyttet til høvdingers og kongers husholdninger.

Rasens opprinnelige oppgave forsvant etter hvert som byttedyrene den jaktet på, ble borte. Ulven var utryddet i Irland innen 1700-tallet var over, og dermed falt bort den funksjonen hundene hadde fylt. Antallet sank kraftig gjennom 1700- og tidlig 1800-tall, og typen var nær ved å forsvinne helt.

Den moderne rasen skylder sin overlevelse kaptein George Augustus Graham, en britisk offiser som startet et redningsarbeid i andre halvdel av 1800-tallet. Fra 1860-årene og fremover samlet han de gjenværende hundene av den gamle typen og krysset dem med andre store raser, blant annet scottish deerhound og grand danois, for å gjenoppbygge størrelse og ensartethet.

Grahams arbeid la grunnlaget for standarden rasen har i dag. En raseklubb ble stiftet på 1880-tallet, og irsk ulvehund spredte seg til andre land som selskaps- og utstillingshund. I dag holdes rasen over hele verden, lenge etter at det opprinnelige jaktformålet tok slutt.

Irsk ulvehund har den langlemmede, dyptbygde kroppsformen til en mynde, skalert opp til kjempestørrelse. Kroppen er lengre enn den er høy, ryggen er sterk, og buklinjen er godt opphentet. Hodet er langt og bæres høyt, snuten er moderat spiss, og de små ørene ligger tilbake i rosenform. Helhetsinntrykket er en stor, myndig hund som likevel beveger seg med en lett og arealdekkende steglengde.

Pels og farger

Pelsen er hard og strittende, noe som gir en viss beskyttelse i det kalde og våte norske klimaet. Den er ru over hele kroppen og merkbart lengre og børstelignende over øynene og under kjeven, noe som skaper rasens karakteristiske bryn og skjegg. Godkjente farger omfatter grå, brindle, rød, svart, rent hvit, rav og hvetefarget, der grå er en av de mest kjente. Pelsen trenger jevnlig børsting og en sjelden håndlusing av dødt hår, men den feller mindre enn hos mange raser med dobbel underull.

Irsk ulvehund er jevn i sinnet og stillferdig av natur. Innendørs er den avslappet og lite krevende, og trives ofte med å hvile tett på familien i lange perioder. Rasen er kjærlig og knytter tette bånd til husstanden, og den er som regel tålmodig og overbærende med barn, selv om størrelsen gjør at samvær med små barn bør overvåkes for å unngå utilsiktede velt.

Overfor fremmede er rasen som oftest vennlig eller tilbakeholden snarere enn aggressiv. Den er ingen naturlig vakthund og viser sjelden den mistenksomheten eller revirbjeffingen man ser hos enkelte andre raser. Avskrekkingseffekten ligger i utseendet, ikke i atferden.

Overfor andre hunder er irsk ulvehund gjerne omgjengelig når den er sosialisert fra tidlig alder. Som mynde beholder den en sterk trang til å jage raskt bevegelige dyr, så det er grunn til å være forsiktig rundt smådyr, katter og vilt, og et trygt inngjerdet område er viktig når hunden er løs.

Pelsstell

• Børst den ru pelsen en til to ganger i uken for å fjerne dødt hår og hindre filtdannelse.
• Håndlus eller plukk ut dødt hår noen ganger i året for å holde pelsstrukturen riktig.
• Sjekk og rengjør de rosenformede ørene jevnlig.
• Klipp klørne etter en fast rutine, siden lange klør påvirker gangarten hos en stor hund.
• Bad kun ved behov; den harde pelsen krever ikke hyppig vask.

Mosjon

• Gi daglige turer, i tillegg til jevnlige muligheter til å løpe fritt i et sikret område.
• Hold mosjonen moderat og jevn; voksne hunder trenger reell aktivitet, men er rolige mellom øktene.
• Begrens hard, repeterende trening og hopping for valper, siden ledd og skjelett fremdeles er under utvikling.
• Bruk et trygt inngjerdet område til fri løping, ettersom jageinstinktet er sterkt.

Miljø

Irsk ulvehund passer best i et hjem med god plass å bevege seg på og en trygt inngjerdet hage. Den er rolig innendørs, men opptar mye gulvplass og passer dårlig til en liten leilighet. Rasen tåler kulde bedre enn varme, noe som gjør den godt egnet for norske vintre, og bør ha skygge og tilgang på vann i varmt vær.

Fôr med et komplett og balansert fôr utviklet for store eller kjemperaser. Valpevekst bør være jevn snarere enn rask, siden hurtig vekst øker risikoen for skjelett- og leddproblemer, og valpefôr for kjemperaser med kontrollert kalsium- og energiinnhold er derfor å foretrekke. Voksne hunder klarer seg fint med to avmålte måltider daglig. Holdet betyr mer enn en fast mengde; hold hunden slank, med ribbein som er lette å kjenne under et tynt lag fett. Nøyaktig mengde avhenger alltid av den enkelte hunden, dens alder og aktivitetsnivå.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av det daglige kaloriinntaket, slik at de ikke forstyrrer balansen i kostholdet eller bidrar til overvekt. Bruk et komplett fôr fremfor å basere kostholdet på tilskudd; eventuelle ledd- eller andre tilskudd bør diskuteres med veterinær, som kan gi råd ut fra hundens alder og helse. Sørg for fri tilgang på ferskt vann, særlig rundt måltider og etter mosjon.

Irsk ulvehund er stort sett en frisk rase for sin type, men den store kroppsstørrelsen gir en kort levetid på rundt 6 til 8 år og flere alvorlige helseutfordringer. Hjertesykdom, benkreft og mageproblemer er de tilstandene som oftest knyttes til rasen, og eiere bør kjenne varselstegnene på hver av dem. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene sine, og å følge opp med jevnlige veterinærkontroller, er de mest effektive måtene å redusere risikoen på.

Forebyggende helsearbeid

• Hold rutinemessige veterinærkontroller, vaksinasjoner og parasittbehandling à jour.
• Avtal periodisk hjerteundersøkelse, siden hjertesykdom er en kjent utfordring i rasen.
• Fôr avmålte måltider og unngå hard mosjon rett før og etter mat for å redusere risikoen for oppblåsthet.
• Hold hunden slank for å skåne ledd og generell helse.
• Følg valpeveksten nøye for å støtte sunn utvikling av skjelett og ledd.

Irsk ulvehund er intelligent og som regel villig til å samarbeide, men bærer med seg den selvstendigheten som er typisk for mynder. Den er følsom og reagerer dårlig på hard behandling. Rolige, konsekvente metoder basert på belønning fungerer best, og treningen blir lettere når den starter i valpealderen, mens hunden fortsatt har en håndterbar størrelse. Gitt den etter hvert enorme kroppsstørrelsen, er det viktig å lære gode manerer og pålitelige grunnkommandoer tidlig av hensyn til sikkerheten. Innkalling fortjener spesiell oppmerksomhet fordi jageinstinktet kan overstyre kommandoer når et raskt bevegelig dyr dukker opp, så løs mosjon bør begrenses til trygt inngjerdede områder.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpealderen, og eksponer hunden for mennesker, andre hunder og hverdagssituasjoner.
2. Lær båndmanerer tidlig, før hunden når full størrelse og styrke.
3. Bygg en sterk innkalling i et trygt område, og beløn rikelig hver gang hunden kommer tilbake.
4. Innfør sitt, ligg, bli og ro i korte, positive økter.
5. Øv på rolig atferd rundt smådyr for å håndtere jageinstinktet.

Ansvarlig avl av irsk ulvehund setter helsetesting først. Fordi rasen bærer kjente risikoer for hjertesykdom, benkreft og leddproblemer, bør oppdrettere teste og vurdere foreldredyrene før paring og velge ut fra sunt temperament og god bygning. Tisper bør som regel ikke pares før de er fysisk fullvoksne, og tisper og kull av kjemperaser krever nøye oppfølging gjennom drektighet og valping.

Drektigheten følger det vanlige hundemønsteret på rundt 63 dager. Kullene ligger vanligvis mellom tre og åtte valper, selv om kjemperaser av og til kan få større kull. Valpene vokser raskt og når betydelig størrelse, så oppdretteren må styre ernæringen for å holde veksten jevn snarere enn rask, samtidig som tidlig sosialisering ivaretas. Valper plasseres som regel i nye hjem etter avvenning og første runde med veterinærbehandling, når de spiser godt og er godt i gang med håndtering og eksponering for hverdagsliv i hjemmet.

Slik går du fram for å registrere en Irsk ulvehund i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Irsk ulvehund stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Irsk ulvehund peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.