Irsk terrier

Irsk terrier er en middels stor hund som ble utviklet i Irland til gårdsarbeid og jakt på skadedyr. Den regnes som en av de eldste terrierrasene, og kjennetegnes ved en ensfarget rød pels og en lang, høybent kroppsbygning. Rasen fikk tidlig tilnavnet «dødsforakteren». Navnet viser til den fryktløse og pågående naturen den ofte viser overfor større dyr.

Dette er en aktiv, våken hund som knytter seg tett til familien sin. Irske terriere beskrives som lojale, energiske, intelligente, modige og selvsikre. De ble avlet frem til å jobbe alene mot rotter og andre skadedyr, og bærer derfor med seg en sterk drift og vilje til å handle på egen hånd. Sammen med kjente mennesker er de kjærlige og stabile.

Rasen passer for eiere som kan gi daglig mosjon, konsekvent oppfølging og selskap. Irske terriere kan være tilbakeholdne eller pågående overfor fremmede hunder, og jaktinstinktet forblir sterkt gjennom livet, derfor er sikkert gjerde og tilsyn rundt smådyr viktig. Med struktur og oppmerksomhet tilpasser de seg familielivet godt.

Hvem passer rasen for

Irsk terrier passer for en aktiv person eller familie som ønsker seg en robust og trofast hund, og som kan sette av tid til trening og daglig aktivitet. Den passer dårlig for eiere som er borte i lange perioder, eller som holder smådyr i bur uten forsvarlig atskillelse. Tidlig sosialisering demper mistenksomheten mot ukjente hunder.

Irsk terrier stammer fra Irland, der bønder holdt robuste røde terriere til å holde rotter og andre skadedyr nede, og til å vokte gården. Rasens tidlige avstamning er ikke dokumentert i detalj, men den regnes blant de eldste terriertypene fra De britiske øyer. Arbeidsevne, ikke utseende, styrte den tidlige utviklingen.

Interessen fra hundemiljøet vokste i andre halvdel av 1800-tallet. Hundeutstillinger i Irland begynte å tilby klasser for rasen på 1870-tallet, noe som drev oppdrettere mot en mer ensartet type. En raseklubb ble stiftet i Dublin i 1879, og standardisering av størrelse, pels og farge fulgte i samme periode. Den ensfargede røde pelsen ble et kjennetegn som skilte rasen fra andre terriere.

Irsk terrier spredte seg utenfor Irland til Storbritannia og deretter Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet. Den fikk et rykte for mot og kamplyst, og under første verdenskrig ble hunder av rasen brukt som meldingsbud og vaktposter i felt, noe som styrket rasens anseelse.

I dag holdes irsk terrier hovedsakelig som familie- og utstillingshund, selv om den beholder mye av arbeidsdriften fra opprinnelsen. Den er mindre vanlig enn enkelte andre terriere, men har en trofast tilhengerskare blant folk som setter pris på dens karakter og historie.

Irsk terrier har et sportslig, balansert kroppsbygg med en moderat lang kropp, rette forbein og et dypt, men ikke bredt bryst. Helhetsinntrykket er en aktiv hund bygget for fart og utholdenhet, ikke tyngde. Hodet er langt med flat skalle, og ørene er små og V-formede, brettet fremover mot siden av hodet. Halen bæres med et lett løft.

Pels og farger

Pelsen er rasens fremste kjennetegn. Den er hard og stri å ta på, ligger tett inntil kroppen og tåler vær og vind godt. Litt hvitt på brystet forekommer av og til og aksepteres som regel, men ønsket farge er en klar, jevn rød over hele kroppen. Valper kan ha noe mørkere skjær som forsvinner etter hvert som de blir eldre. Den strie strukturen holdes best vedlike ved trimming for hånd, som bevarer både farge og hardhet, fremfor klipping, som over tid gjør pelsen mykere og lysere.

Irsk terrier er energisk og modig, med sterk tilknytning til familien sin. Overfor familien er den kjærlig, leken og beskyttende, og den utnevner seg gjerne selv til vakthund. Rasen er intelligent og rask til å lese situasjoner, noe som gjør den til godt selskap, men det betyr også at den kan være egenrådig når den er uenig med føreren.

Overfor fremmede er irsk terrier våken og kan virke avmålt i starten, men blir mer åpen når den har vurdert en besøkende som ufarlig. Overfor andre hunder kan den være pågående eller kranglevoren, særlig mot hunder av samme kjønn, en egenskap som ga rasen dens ry for mot. Tidlig og vedvarende sosialisering demper konfliktnivået, men fjerner sjelden den underliggende viljen til å stå sitt kast.

Jaktdriften er sterk. Katter, gnagere og andre smådyr kan utløse forfølgelse, så husholdninger med smådyr trenger nøye tilrettelegging. Overfor barn er rasen som regel god når den vokser opp sammen med dem, men energinivået tilsier at tilsyn med svært små barn er fornuftig. Dette er en hund som trenger en oppgave, mental stimulering og en trygg, tydelig eier.

Pelsstell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løs pels og forebygge filt.
• Håndtrim pelsen omtrent to til tre ganger i året for å bevare den strie strukturen og den røde fargen.
• Bad kun ved behov, siden hyppig vasking gjør den harde pelsen mykere.
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, klipp klørne hver par uke, og puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for minst 60 minutter aktivitet daglig, fordelt på turer og lek.
• Legg inn løping uten bånd i et sikret område der jaktdriften ikke kan skape problemer.
• Ta med mental stimulering som luktesport, treningsøkter eller aktivitetsleker.
• Hold hunden i bånd eller innenfor gjerde ved vei og i nærheten av smådyr.

Miljø

Irsk terrier tilpasser seg hus eller leilighet dersom den får nok mosjon, men trives best med tilgang til en godt inngjerdet hage. Gjerdet bør være solid og gravesikkert, for rasen graver og jager gjerne. Den tåler kaldt og vått vær godt takket være den tette pelsen, noe som passer godt til lange, kalde norske vintre. Den bør ikke være alene over lengre perioder, siden kjedsomhet kan føre til bjeffing og graving.

Irsk terrier trives på et komplett og balansert hundefôr tilpasset alder og aktivitetsnivå. Som en aktiv middels stor rase trenger den tilstrekkelig protein og fett for å dekke energibehovet, men porsjonene bør kontrolleres for å hindre overvekt, siden ekstra kilo belaster leddene. Velg fôr tilpasset hundens livsfase, og følg med på holdet fremfor å stole blindt på mengdetabellen på pakken. Ferskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, og trekk dem fra i måltidsporsjonene. De fleste irske terriere på et komplett fôr trenger ingen tilskudd. En veterinær kan i enkelte tilfeller anbefale ledd- eller hudstøttende tilskudd, men slikt bør kun gis etter faglig råd.

Irsk terrier regnes som en robust, frisk rase med en typisk levetid på 13 til 15 år. Ansvarlig avl og rutinemessig veterinærkontroll holder de fleste hunder i god form langt opp i alderen. Som hos alle raser forekommer noen arvelige og ervervede tilstander noe oftere enn i hundepopulasjonen generelt, og kjennskap til dem gjør tidlig oppdagelse lettere.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert.
• Sett opp årlig veterinærkontroll, med hyppigere kontroller for eldre hunder.
• Ta vare på tannhelsen for å redusere tannkjøttsykdom.
• Følg med på holdet og hold hunden slank.
• Velg oppdrettere som tester for kjente arvelige tilstander.

Irsk terrier er intelligent og lærer raskt, men ble avlet frem til å jobbe på eget initiativ, og kan derfor være sta og selektiv når det gjelder å adlyde. Trening fungerer best når den er konsekvent, tydelig og rettferdig, med klare regler fra starten av. Harde metoder slår som regel tilbake og gir en hund som motsetter seg fremfor å samarbeide. Korte, varierte økter holder rasens oppmerksomhet bedre enn lange, repeterende drilløvelser.

Sosialisering er like viktig som lydighet. Møter med andre hunder, mennesker og situasjoner fra valpealderen reduserer rasens tendens til aggresjon mot andre hunder. Innkalling er en utfordring på grunn av det sterke jaktinstinktet, så øv mye på dette, og hold hunden i bånd der det er smådyr eller trafikk.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp.
2. Lær inn navnrespons og et pålitelig sitt og ligg.
3. Bygg opp innkalling i omgivelser med lite distraksjon, før du legger til forstyrrelser.
4. Øv på gange i løs line for å håndtere rasens pågangsmot.
5. Legg til strukturerte leker og oppgaver som kanaliserer energi og intelligens.

Ansvarlig avl på irsk terrier legger vekt på temperament, eksteriør og helsetesting. Avlshunder bør være fysisk fullvoksne, noe som som regel betyr at man venter til andre leveår i stedet for det første eller andre løpet. Begge foreldredyr bør testes for kjente arvelige tilstander i rasen før paring.

Drektigheten varer i omtrent 63 dager fra befruktning. Kullene er som regel middels store. Tispa klarer vanligvis fødselen uten større vansker, men en rolig fødeplass og veterinær i beredskap er likevel fornuftig. Valpene fødes døve og blinde, og er fullstendig avhengige av moren de første ukene.

Tidlig håndtering og sosialisering former temperamentet til denne rasen. Valpene bør møte forsiktig håndtering, husholdningslyder og ulike underlag fra ung alder, og de bør bli hos tispa og kullsøsknene til de er gamle nok til å flytte, som regel rundt åtte uker. Med tanke på rasens pågangsmot og selvsikkerhet overfor andre hunder, lønner tidlig sosial erfaring seg gjennom hele livet.

Slik går du fram for å registrere en Irsk terrier i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Irsk terrier har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Irsk terrier peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.