Podenco Ibicenco

Ibizahunden er en slank, høybeint mynde som jakter mest ved hjelp av syn og bevegelse, med god hørsel og et brukbart luktesans som støtte. De store, oppreiste ørene og de gule øynene gir rasen et særpreget uttrykk, og kroppen er bygget for fart over åpent og steinete terreng. Hunder av rasen er hjortrøde, hvite eller en kombinasjon av begge fargene, med en kropp som holder seg slank også i voksen alder.

Rasen kommer fra Spania og forbindes særlig med øya Ibiza og de øvrige Balearene. Der ble den brukt til å spore opp og jage kanin over vanskelig terreng, en oppgave som har formet utholdenheten, det loddrette hoppet og de raske reaksjonene. De samme instinktene finnes fortsatt hos dagens familiehunder, så et solid inngjerdet område og fast mosjon er viktig.

Hjemme er ibizahunden rolig, renslig og tilbakeholden overfor fremmede, men glad i sine egne. Den er selvstendig og tar gjerne egne avgjørelser, noe som passer eiere som setter pris på en tenksom, følsom hund fremfor en hund som stadig søker å gjøre eieren fornøyd.

Hvem passer rasen for

Ibizahunden passer aktive mennesker som kan tilby daglig løpetid bak et høyt, sikkert gjerde, og som setter pris på en selvstendig følgesvenn. Den er følsom for hard behandling og trives best hos tålmodige, konsekvente eiere. Husstander med små dyr som kaniner, katter eller andre smådyr må styre møtene nøye, siden jaktinstinktet hos rasen er sterkt.

Ibizahunden har navnet sitt fra Ibiza, en av Spanias baleariske øyer i det vestlige Middelhavet. Rasen tilhører en stor familie av slanke, opprettørede jakthunder som finnes rundt hele Middelhavsbassenget, og den ble holdt på øyene som arbeidende kaninhund i generasjoner.

På øyene jaktet hundene i flokk og brukte syn, hørsel og lukt for å finne og jage kanin over steinete, ujevnt terreng. Verdien deres lå i utholdenhet og et høyt loddrett hopp, som gjorde at de kunne klarere murer og kratt. Fordi de måtte gjøre nytte for seg gjennom jakten, ble avlen styrt av funksjon fremfor ensartet utseende, og både glatthåret og strihåret pels forekommer.

Rasen ble innført til USA på 1950-tallet, da importerte hunder ga grunnlag for en avlspopulasjon utenfor Middelhavsområdet. Senere fikk den anerkjennelse fra store kennelklubber, med opptak i American Kennel Club mot slutten av det tjuende århundre. I Norge er rasen registrert hos Norsk Kennel Klub, om enn i beskjedne antall.

I dag holdes ibizahunden hovedsakelig som familiehund og som deltaker i lure coursing og andre mynde-idretter, samtidig som den fortsatt brukes til jakt enkelte steder i hjemlandet.

Ibizahunden har en fint bygget, atletisk kropp med dyp brystkasse, oppskåret buklinje og lange, rene bein. Hodet er langt og smalt, og rasens mest kjennetegnende trekk er de store, oppreiste ørene som beveger seg uttrykksfullt. Øynene er gule og nesen kjøttfarget, noe som bidrar til rasens åpne, våkne uttrykk. Helhetsinntrykket er eleganse og fart, ikke tyngde.

Pels og farger

Rasen finnes i to pelstyper. Den glatthårede pelsen er kort og hard, mens den strihårede er ruere og lengre, noen ganger med et lite skjegg. Begge varianter er lette å stelle. Godkjente farger er hjortrødt, ensfarget hvitt, eller enhver kombinasjon av rødt og hvitt, uten at noe mønster foretrekkes fremfor et annet. Den kjøttfargede nesen, leppene og øyerandene passer til den lyse fargen rundt snuten og forsterker rasens karakteristiske utseende.

Ibizahunden er selvstendig og verdig, egenskaper som stammer fra generasjoner med arbeid på avstand fra jegeren. Sammen med egen familie er den mild og hengiven, knytter ofte tette bånd og setter pris på en myk hvileplass. Overfor fremmede er den gjerne tilbakeholden fremfor aggressiv, og bruker tid på å bli trygg.

Rasen er årvåken og legger raskt merke til bevegelse, og det sterke jaktinstinktet gjør at små, raske dyr kan utløse forfølgelse. Sammen med hundevante barn og andre hunder er den som regel godmodig, selv om tidlig sosialisering hjelper. Innendørs er den rolig og renslig, men den trenger reelle utløp for energien og bevegeligheten sin.

Dette er en følsom rase som reagerer dårlig på hard korreksjon. Den kan bli tilbaketrukket eller sky ved for lite sosialisering, så jevn, positiv eksponering for mennesker og steder det første leveåret lønner seg.

Ibizahunden krever lite i pelsstell, men er til gjengjeld krevende når det gjelder mosjon og inngjerding. Den korte eller strihårede pelsen feller lite og holder seg ganske ren av seg selv.

Pelsstell

• Børst den glatthårede pelsen ukentlig og den strihårede pelsen hver uke eller annenhver uke for å fjerne løs pels
• Bad kun ved behov; pelsen motstår skitt
• Klipp klørne jevnlig, siden lange klør påvirker bevegelsesmønsteret
• Sjekk de store ørene for smuss og rengjør ved behov
• Puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Gi minst 60 minutter aktivitet daglig, inkludert mulighet til å løpe fritt
• Bruk et stort, sikkert inngjerdet område; rasen kan hoppe over lave gjerder fra stillestående posisjon
• Hold hunden i bånd på åpne områder, siden jaktinstinktet overstyrer innkalling
• Lure coursing og andre mynde-idretter passer rasen godt

Miljø

Ibizahunden tilpasser seg hjemmelivet så lenge mosjonsbehovet dekkes, og den slår seg rolig til ro innendørs. Den er kuldeømfintlig på grunn av den slanke kroppen og den tynne pelsen, så en hundedress er til hjelp i lave temperaturer, noe som er verdt å tenke på gjennom de lange, kalde norske vintrene. En myk hundeseng settes stor pris på av denne tynne, lett polstrede rasen.

Ibizahunden er bygget for å være slank, med lett synlige ribbein og en tydelig midje. Gi et komplett og balansert fôr som passer hundens alder og aktivitetsnivå, og juster mengden for å opprettholde denne slanke formen fremfor å følge et fast målebeger. Aktive hunder eller hunder som driver med coursing kan trenge mer, mens roligere hunder trenger mindre. Fordi rasen har en dyp brystkasse, er det lurt å dele dagsrasjonen i to måltider og unngå hard mosjon rett etter fôring.

Godbiter og tilskudd

Begrens godbiter til en liten andel av dagens kalorier slik at hunden holder seg slank. Et komplett kommersielt fôr trenger vanligvis ingen ekstra tilskudd; spør veterinæren før du gir noe ekstra, særlig til hvalper i vekst. Ferskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Ibizahunden regnes som en robust, jevnt over frisk rase, med en typisk levetid på 12 til 14 år. Som hos andre mynder påvirker det lave kroppsfettet hvordan den reagerer på narkose, så veterinærer som kjenner rasetypen tar ekstra forholdsregler. Ansvarlige oppdrettere screener for øye- og leddlidelser, og rutinemessig oppfølging holder de fleste hunder i god form gjennom hele livet.

Forebyggende helsestell

• Årlig veterinærkontroll, med hyppigere besøk for eldre hunder
• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Oppretthold en slank holdighet for å skåne leddene
• Sørg for tannstell for å begrense tannkjøttsykdom
• Bruk narkoseprotokoller tilpasset rasen ved alle inngrep

Ibizahunden er smart og dyktig, men tenker selv, en arv fra å ha arbeidet på avstand fra menneskelig kontroll. Den er ikke en typisk hund som strekker seg langt for å gjøre eieren fornøyd, så trening krever tålmodighet og konsekvens. Rasen er følsom og lukker seg ved harde metoder, og reagerer langt bedre på mat, lek og ros. Innkalling er den vanskeligste ferdigheten å gjøre pålitelig, fordi en kanin, ekorn eller katt i bevegelse som regel vinner over en kommando. Derfor bør frihet uten bånd begrenses til fullstendig inngjerdede områder.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, hunder og nye omgivelser
2. Hold øktene korte, varierte og positive for å holde på hundens interesse
3. Lær inn en sterk innkalling i lang line, men stol ikke på den nær bytte
4. Beløn sitt, ligg og løs line-gange med godbiter av høy verdi
5. Bygg opp bur- og roe-ned-rutiner som støtter den rolige innesiden av hunden

Ansvarlig avl av ibizahund starter med helsetestede foreldredyr, inkludert øye- og hofteundersøkelse, og venter til begge hundene er fysisk og mentalt modne, vanligvis rundt to års alder. Den vanlige drektighetstiden hos hund er omtrent 63 dager fra befruktning. Kullene ligger vanligvis på seks til åtte valper, selv om mindre og større kull forekommer.

Valpene fødes hjelpeløse og er helt avhengige av tispa de første ukene. Tidlig, forsiktig håndtering og eksponering for vanlige lyder og syn i hjemmet er viktig for denne følsomme rasen, siden gemytt og selvtillit formes i det tidlige sosialiseringsvinduet. Valpene flytter som regel til nye hjem etter åtte uker, godt sosialisert og påbegynt med vaksiner og parasittbehandling. Oppdrettere bør matche denne aktive, selvstendige rasen med hjem som er forberedt på mosjons- og inngjerdingsbehovet.

Slik går du fram for å registrere en Podenco Ibicenco i Norge

Legg inn navnet på din Podenco Ibicenco, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.