Havaneser

Havaneseren er en toy-rase som oppsto på Cuba, hvor den ble landets nasjonalhund og en selvskreven del av kubanske hjem. Voksne hunder er små, som regel mellom 7 og 13 pund, og har en lang, myk dobbeltpels. Rasen er avlet frem for selskap snarere enn arbeid, og det meste av dens historie er knyttet til livet innendørs sammen med mennesker.

Temperamentet er det som kjennetegner rasen mest. Havaneseren er sosial og svært knyttet til menneskene sine, og blir gjerne beskrevet som vennlig, kjærlig, leken og intelligent. Hundene holder seg tett på familien og følger gjerne etter fra rom til rom. Denne nærheten gjør at de blir lydhøre følgesvenner, men den innebærer også at de takler dårlig å bli alene over lengre tid.

Pelsen trekker blikket, men krever jevnt stell. Eiere velger enten å børste hele pelsen regelmessig eller å klippe hunden kortere. Med en typisk levetid på 14 til 16 år er en havaneser en langsiktig forpliktelse for husstanden som velger rasen.

Hvem passer rasen for

Havaneseren passer for folk som ønsker seg en liten, sosial hund og som kan tilby daglig selskap. Den trives like godt i leilighet som i enebolig, og kommer overens med barn og andre dyr når introduksjonen skjer riktig. Rasen er et dårlig valg for husstander som er borte store deler av dagen, siden den lett blir stresset av å være alene. Den som vurderer en havaneser, bør også sette av tid til pelsstellet rasen krever.

Havaneserens røtter går tilbake til små bichon-hunder som fulgte med europeiske sjøfolk og handelsfolk til Cuba i kolonitiden. Hundene kom opprinnelig fra middelhavsområdet, og over generasjoner på øya utviklet de seg til en egen type, tilpasset det tropiske klimaet og livet som familiehund i hjemmet.

Navnet er hentet fra Havana, Cubas hovedstad. Allerede på 1800-tallet var de små hvite og kremfargede hundene en fast del av kubanske hjem, særlig blant velstående familier, og rasen ble etter hvert regnet som Cubas nasjonalhund.

De politiske omveltningene på Cuba på midten av 1900-tallet fikk mange familier til å forlate landet, og noen tok hundene sine med seg. Et lite antall havanesere endte opp i USA i denne perioden, og amerikanske oppdrettere bygde den moderne rasen videre på nettopp disse individene.

Fra dette lille avlsgrunnlaget spredte havaneseren seg videre i Nord-Amerika og Europa som selskapshund. Rasen ble tatt opp i de store kennelklubbene mot slutten av 1900-tallet, og interessen har økt jevnt siden. I Norge registreres rasen hos Norsk Kennel Klub (NKK), som er det nasjonale registeret for rasehunder. Havaneseren er fortsatt først og fremst en familiehund, ikke en arbeidshund.

Havaneseren er liten, men solid bygget, og noe lengre enn den er høy. Pelsen er lang og myk, dannet som en dobbeltpels, og halen bæres fjærkledd i en bue over ryggen. Uttrykket er våkent og vennlig, med mørke øyne og hengeører dekket av hår. Bevegelsen er fjærende og livlig, en gange som ofte trekkes frem som typisk for rasen.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk. Den består av to lag, kjennes myk mot huden og varierer fra bølget til svakt krøllet. Holdt uklippet blir den lang og flytende, mens mange eiere i stedet klipper hunden kortere for enklere stell. Rasestandarden godtar alle farger og kombinasjoner, så pelsen forekommer i hvitt, krem, gyllen, svart, sølv, sabelfarget og en rekke flerfargede mønstre. Fargen kan også endre seg mens valpen vokser, og en voksen hunds farge kan avvike fra den den ble født med.

Havaneseren er først og fremst en selskapshund, og gemyttet gjenspeiler det. Hunder av denne rasen er kjærlige og opptatt av mennesker, danner sterke bånd til husstanden og holder seg gjerne i nærheten av familien gjennom hele dagen. De forblir lekne langt inn i voksen alder og setter pris på lek og oppmerksomhet.

Sammen med familien er havaneseren varm og stabil, og fungerer som regel godt med barn som håndterer den forsiktig. Rasen er mer sosial enn vaktsom overfor fremmede og hilser ofte nysgjerrig på besøkende. Den kommer også vanligvis godt overens med andre hunder og katter, særlig når den er sosialisert tidlig.

Baksiden av denne tilknytningen er sårbarhet for å bli overlatt til seg selv. En havaneser som er alene over lang tid, kan bli engstelig og reagere med bjeffing eller ødeleggende atferd. Rasen kan være pratsom og varsler gjerne aktivitet rundt hjemmet, men den er normalt ikke aggressiv. Tidlig sosialisering og jevnt selskap får frem det beste i rasens vennlige natur.

Pelsstell

• Børst hele pelsen flere ganger i uken, eller daglig hvis den holdes lang, for å unngå filt og floker
• Vurder en kortere klipp dersom full pels er vanskelig å vedlikeholde; mange eiere velger dette
• Bad etter behov, som regel hver tredje til fjerde uke, og tørk pelsen grundig
• Kontroller og rengjør ørene forsiktig, siden hengeørene holder på fuktighet
• Klipp klørne jevnlig og hold håret rundt øyne og poter ryddig

Mosjon

• Legg opp til moderat daglig aktivitet, for eksempel en eller to turer pluss lek innendørs
• Rundt 30 minutter aktivitet om dagen passer de fleste voksne hunder
• Bruk lek og korte treningsøkter for å holde hunden mentalt stimulert
• Unngå overanstrengelse i varmt vær, gitt hundens lille størrelse og pels

Miljø

Havaneseren tilpasser seg godt til leilighet og mindre boliger og trenger ikke hage. Det den trenger mest, er selskap. Rasen trives når den får tilbringe tid med menneskene sine, og har det vanskelig når den blir overlatt til seg selv over lengre perioder. Det norske klimaet, med lange, kalde vintre, står i sterk kontrast til rasens tropiske opphav på Cuba, men den tilpasningsdyktige havaneseren trives godt innendørs uansett årstid. En husstand der noen som regel er hjemme store deler av dagen, er det beste alternativet.

En havaneser trives på et komplett og balansert hundefôr tilpasset størrelse og livsfase. Små raser og toy-raser har fordel av fôr med tilpasset pelletstørrelse og et kaloriinnhold som matcher behovet deres. Fordi rasen er liten, er porsjonene beskjedne, og små feil i fôringen kan over tid føre til overvekt. Mål opp maten fremfor å la skålen stå fremme hele dagen, og juster mengden etter den enkelte hundens aktivitetsnivå og hold.

Godbiter og tilskudd

Bruk godbiter sparsomt, helst i forbindelse med trening, og regn dem med i det daglige kalorimålet. Hunden bør alltid ha tilgang på friskt vann. En hund som spiser et komplett kommersielt fôr, trenger som regel ingen tilskudd; innfør eventuelle tilskudd kun etter råd fra veterinær, som kan avklare om den enkelte hunden faktisk har behov.

Havaneseren regnes som en frisk rase og er blant hundene med lengst forventet levetid, som regel 14 til 16 år. Som hos alle rasehunder forekommer enkelte tilstander noe oftere enn gjennomsnittet. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr for kjente arvelige lidelser, noe som reduserer risikoen uten å fjerne den helt.

Forebyggende helsearbeid

• Følg opp faste veterinærkontroller og grunnvaksinasjoner
• Hold ved like tannhelsen med pussing og profesjonell rens etter anbefaling
• Hold hunden på en sunn vekt for å skåne leddene
• Rengjør og kontroller ørene jevnlig for å fange opp infeksjoner tidlig
• Bruk parasittforebygging tilpasset regionen
• Velg valp fra oppdrettere som helsetester for øye- og leddlidelser

Havaneseren er intelligent og oppmerksom på menneskene rundt seg, og lærer derfor gjerne nytt. Rasen reagerer best på belønningsbaserte metoder og korte, positive økter. Den er sensitiv, så harde korrigeringer virker gjerne mot sin hensikt og kan få hunden til å lukke seg. Tidlig sosialisering til mennesker, steder og andre dyr bygger den trygge, vennlige voksenhunden rasen er kjent for. Renslighetstrening kan kreve tålmodighet, noe som er vanlig blant mange små raser, så en fast rutine hjelper.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering allerede som valp
2. Etabler en fast rutine for renslighetstrening med hyppige turer ut og ros for suksess
3. Lær inn grunnleggende signaler som sitt, kom og bli, ved hjelp av mat og lek som belønning
4. Bygg gradvis opp tiden hunden er alene, for å forebygge separasjonsangst
5. Tren i korte, hyppige økter og avslutt mens det går bra
6. Fortsett trening og stimulering gjennom voksenlivet for å holde hunden mentalt aktiv

Avl på havaneser krever planlegging og helsetesting. Tisper bør være fysisk utvokst før paring, som regel ikke før etter andre løpetid og helst rundt ett til to års alder, når helseattester kan gjennomføres. Ansvarlige oppdrettere helsetester for rasens kjente øye- og leddlidelser før parring.

Drektighetstiden hos hund er omtrent 63 dager fra befruktning. Havaneserkull er som regel små, ofte mellom én og ni valper, og mindre kull er vanlig hos en toy-rase. Valpingen bør overvåkes, og veterinær bør kontaktes ved første tegn på komplikasjoner.

Nyfødte valper er helt avhengige av tispen for varme og næring de første ukene. Avvenning begynner som regel ved tre til fire ukers alder, og valpene blir hos mor og kullsøsken til de er rundt åtte uker, en periode som er viktig for tidlig sosialisering. Tidlig, forsiktig håndtering legger grunnlaget for rasens sosiale gemytt.

Slik går du fram for å registrere en Havaneser i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Havaneser har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Havaneser peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.