Hamiltonstøver

Hamiltonstøveren er en middels stor støverrase fra Sverige, avlet fram for å spore hare og rev over snø og i skogsterreng. Den jobber alene, ikke i flokk: den følger et luktspor og gir hals slik at jegeren kan følge jakten på avstand. Pelsen har den kjente trefargede tegningen som går igjen hos flere europeiske støverraser: sort, brunt og hvitt i et gjenkjennelig mønster.

Utenom jakten er hamiltonstøveren godmodig og kjærlig. Den finner seg raskt til rette i et hjem og knytter tette bånd til familien sin. Rasen er aktiv og våken, med den utholdenheten en jakthund trenger, så den passer best for eiere som kan tilby daglig mosjon og en oppgave å bruke hodet på.

Hunden har to sider eieren bør planlegge for: en rolig, grei følgesvenn innendørs og en målbevisst sporhund utendørs. Et trygt inngjerdet område og pålitelig innkalling er viktig, for en støver som har fått nesen i et spor kan bli vanskelig å avlede.

Hvem passer den for

Hamiltonstøveren passer best i en aktiv husstand som kan tilby lange daglige turer, løping eller sportrening. Innendørs oppfører den seg pent, men den trenger et utløp for energien og nesen sin. Eiere som går på tur, løper eller jakter, vil oppleve den som en stabil turkamerat. De med lite tid til mosjon, eller med smådyr som går fritt i hjemmet, bør vurdere rasens sterke jaktinstinkt nøye før de bestemmer seg.

Rasen har navn etter grev Adolf Patrick Hamilton, en av grunnleggerne av Svenska Kennelklubben, som utviklet typen på slutten av 1800-tallet. Målet hans var en støver som kunne jakte hare og rev i svensk terreng og tåle kaldt vær.

For å bygge opp rasen tok Hamilton i bruk importerte hunder, blant annet engelske foxhounds og flere tyske støvertyper. Gjennom målrettet krysning oppsto en trefarget hund med nese, stemme og utholdenhet nok til å spore vilt alene i stedet for i flokk, noe som passet den svenske jaktstilen på den tiden.

Hamiltonstøveren ble vist fram for publikum på en hundeutstilling i Stockholm i 1886, da under et annet navn, før den senere ble oppkalt etter skaperen sin. Den ble etter hvert en av de mest brukte jakthundene i Sverige.

I hjemlandet er rasen fortsatt først og fremst en arbeidende jakthund, verdsatt for sporeevnen, men den har også en plass som familiehund. Utenfor Skandinavia er den mindre utbredt, selv om den er anerkjent av de store kennelorganisasjonene.

Hamiltonstøveren er en rektangulær, velbalansert hund bygget for utholdenhet snarere enn fart. Den har et nokså langt hode, sort nese og mørkebrune øyne med et rolig uttrykk. Ørene er høyt ansatt, henger tett inntil kinnene og har middels lengde. Halen bæres i omtrent samme linje som ryggen.

Pels og farger

Pelsen er kort og ligger tett inntil kroppen, med et værbestandig underlag som blir tykkere om vinteren. Det kjennetegnende mønsteret er trefarget: oversiden av hals, rygg og sider er sort, hode og bein har brune avtegninger, og hvitt finnes på snuten, som blesse i pannen, på halsen, brystet, potene og halespissen. Den sorte sadelen skal være tydelig avgrenset og ikke flekkete. Dobbeltpelsen tåler kulde og fukt godt, noe som gjenspeiler rasens bakgrunn som svensk arbeidshund tilpasset lange, kalde vintre.

Hamiltonstøveren er kjent for et jevnt temperament og en vennlig, godmodig væremåte. Sammen med sin egen familie er den kjærlig og avslappet, og den kommer som regel godt overens med barn den vokser opp med. Den er ikke en typisk vakthund; de fleste er omgjengelige med mennesker og møter fremmede rolig snarere enn med mistenksomhet.

Overfor andre hunder er rasen vanligvis fredelig, noe som er ventet av en støver avlet for å arbeide nær folk og husdyr. Smådyr er en annen sak. Rasen har et sterkt jaktinstinkt bygget for å jage hare og rev, så katter og andre smådyr bør introduseres forsiktig og alltid under tilsyn.

Hamiltonstøveren er våken og bruker stemmen aktivt. På et spor gir den hals for å varsle jegeren, og hjemme kan den finne på å bjeffe når noe fanger oppmerksomheten. Kjedsomhet kan føre til bjeffing og uro, så rasen trives best med jevnlig mosjon og mental stimulering. Den er intelligent, men selvstendig, et resultat av å være avlet for å jakte alene og ta egne avgjørelser på et spor.

Pelsstell

• Børst ukentlig med en svinebørste eller stellehanske for å fjerne løse hår og fordele hudens naturlige oljer.
• Regn med kraftigere felling ved sesongmessig pelsskifte; hyppigere børsting hjelper da.
• Bad hunden bare når den er skitten. Den korte pelsen slipper tørr gjørme lett.
• Sjekk hengeørene jevnlig og rengjør etter behov, siden hengende ører fanger fukt.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer aktivitet daglig, fordelt på turer og fri lufting.
• Tilby luktleker, sportrening eller sporarbeid for å bruke rasens nese og trette den mentalt.
• Hold hunden i bånd eller innenfor inngjerdet område i åpent terreng, fordi et spor kan overstyre innkallingen.
• Bygg opp pålitelig innkalling tidlig, og beløn den konsekvent.

Bomiljø

Hamiltonstøveren trives bedre i enebolig med trygt inngjerdet hage enn i leilighet, hovedsakelig på grunn av mosjonsbehovet og tendensen til å gi hals. Dobbeltpelsen tåler kulde godt, i tråd med den svenske opprinnelsen, men hunden bør likevel ha ly og ikke stå ute alene i lange perioder. Den trives best tett på familien med daglig tilgang til uteliv.

Hamiltonstøveren trenger et komplett og balansert fôr tilpasset en middels stor, aktiv hund. Arbeidende eller hardt trente hunder kan trenge mer mat enn de som holdes i et roligere tempo, så mengden bør følge hundens hold fremfor et fast tall. Du skal kunne kjenne ribbeina uten å se dem, og hunden skal ha synlig midje sett ovenfra. Juster mengden opp eller ned etter vekt, alder og aktivitetsnivå.

Belønning og kosttilskudd

Godbiter bør utgjøre høyst rundt ti prosent av dagsinntaket av kalorier, noe som er viktig for en matmotivert støver som brukes i luktbasert trening. Bruk små, kalorifattige belønninger under treningsøktene og trekk dem fra måltidsporsjonen. Et komplett kommersielt fôr dekker som regel næringsbehovet uten ekstra tilskudd; spør veterinæren før du gir ledd-, hud- eller andre tilskudd, og sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann.

Hamiltonstøveren regnes som en robust, sunn rase uten en lang liste over raserelaterte lidelser. Med god stell lever den vanligvis 12 til 15 år. Som hos mange middels store hunder er de viktigste bekymringene generelle snarere enn raseunike, og ansvarlig avl kombinert med jevnlig veterinærkontroll bidrar til å holde bestanden frisk. Hengeørene fortjener ekstra oppmerksomhet fordi de kan fange fukt og føre til infeksjon.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling (lopper, flått, mark) oppdatert.
• Undersøk og rengjør ørene jevnlig, spesielt etter våte turer.
• Hold en sunn vekt med avmålte måltider og daglig mosjon.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, med hyppigere besøk for eldre hunder.
• Puss tennene jevnlig for å støtte tannhelsen.

Hamiltonstøveren er en oppvakt hund, avlet for å jakte alene og følge nesen sin. Den er derfor mer selvstendig enn raser som er ivrige etter å gjøre eieren fornøyd. Treningen fungerer best når den er konsekvent, tålmodig og lønnsom for hunden. Korte, varierte økter holder bedre på oppmerksomheten enn lange drilløkter. Innkalling fortjener ekstra innsats: en støver med nesen i et spor kan overse kommandoer. Tren dette fra valpealder og hold det ved like gjennom hele livet. Tidlig sosialisering med mennesker, andre hunder og dyr i hjemmet hjelper rasen å utvikle seg til en stabil voksenhund.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering i valpealderen.
2. Lær navnrespons og oppmerksomhet før vanskeligere ferdigheter.
3. Bygg en sterk innkalling med høyverdige matbelønninger i rolige omgivelser, og legg gradvis til distraksjoner.
4. Øv på å gå fint i bånd for å håndtere dragning mot et spor.
5. Legg til lukt- eller sporleker for å kanalisere rasens naturlige instinkt.
6. Hold øktene korte, avslutt på noe positivt, og gjenta daglig.

Tisper av hamiltonstøver bør som regel ikke brukes til avl før de er fysisk og mentalt modne, som oftest etter det første leveåret og ofte først i det andre. Som hos de fleste hunder varer drektigheten omtrent 63 dager fra parring. Kullstørrelsen er typisk for en middels stor rase, gjerne rundt seks til åtte valper, men dette varierer fra tispe til tispe.

Ansvarlige oppdrettere avler for rasens jevne temperament og arbeidsevne, og de helsetester avlsdyrene, blant annet hoftestatus, før parring. Valpene bør bli hos mor og kullsøsken til de er rundt åtte uker gamle, noe som støtter tidlig sosialisering. Oppveksten omfatter gradvis avvenning, tidlig håndtering, kjennskap til lyder og synsinntrykk fra hjemmet, samt starten på renslighetstrening og tilvenning til bur. Kommende hundeeiere bør se etter oppdrettere som holder kullene hjemme hos seg og som gir helse- og temperamentsinformasjon om foreldrene.

Slik går du fram for å registrere en Hamiltonstøver i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Hamiltonstøver stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Hamiltonstøver peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.