Grand danois

Grand danois er en av de høyeste hunderasene som finnes, og mange individer måler over 30 tommer ved manken. Til tross for den veldige størrelsen er rasen først og fremst kjent for et jevnt og kjærlig gemytt. Den kalles ofte en mild kjempe fordi den som regel er rolig innendørs og tålmodig med mennesker, også barn.

Rasen forener kroppsbygningen til en arbeidende mastiff-type med eleganse fra mynder. Hannhunder veier vanligvis mellom 140 og 175 pund, tisper mellom 110 og 140 pund. Et hjem med grand danois bør ha plass nok til at hunden kan strekke seg ut, og være forberedt på en hund som kan hvile hodet på kjøkkenbenken mens den står oppreist.

Grand danois er først og fremst en selskapshund. Den knytter seg sterkt til familien og vil helst holde seg tett på sine folk, noe som gjør lange perioder alene vanskelig for rasen. Med tidlig sosialisering og konsekvent oppfølging er den som regel vennlig mot fremmede og andre dyr.

Hvem passer rasen for

Grand danois passer for eiere med god plass, et fast budsjett til fôr og veterinær, og tid til daglig samvær. Rasen fungerer godt i familier med eldre barn eller barn under oppsyn, siden den er tålmodig av natur, selv om størrelsen gjør at den kan velte et lite barn ved et uhell. Den kan også være et fornuftig valg for førstegangseiere som er villige til å starte treningen tidlig, for rasen er ikke vanskelig å håndtere når den har lært seg folkeskikk. Den passer dårlig for dem som ønsker en vakthund med vedvarende aggresjon, eller som reiser mye og ikke kan ta hunden med.

Store mastiff-type hunder har eksistert i Europa i århundrer, og hunder som ligner grand danois dukker opp i tyske kilder knyttet til villsvinjakt. Den tyske adelen holdt kraftige jakthunder som kombinerte mastiffens styrke med mynders fart, egnet til å forfølge villsvin, et farlig bytte som krevde hunder som kunne holde dyret fast til jegerne rakk fram.

På 1600-tallet holdt tyske godseiere videreforedlede utgaver av disse hundene innendørs, som kammerhunder og voktere. Oppdretterne valgte ut både størrelse og et roligere gemytt tilpasset et liv blant mennesker, ikke bare jakten.

Mot slutten av 1800-tallet arbeidet tyske oppdrettere for å standardisere rasen, og navnet Deutsche Dogge, som betyr tysk dogge, ble foreslått. Rasen ble formelt etablert i Tyskland i denne perioden. På norsk brukes navnet grand danois, som stammer fra fransk, selv om rasen ikke har noen dokumentert dansk opprinnelse. I Norge registreres rasehunder hos Norsk Kennel Klub (NKK), som er den nasjonale organisasjonen for rasehunder her i landet.

Etter hvert som villsvinjakten avtok, gikk grand danois over til sin moderne rolle som familie- og selskapshund. Oppdretterne fortsatte å prioritere det rolige, trofaste gemyttet som kjennetegner rasen i dag, mens den enorme kroppsbygningen fortsatt er et definerende trekk.

Grand danois har en balansert, kvadratisk silhuett som virker både kraftfull og elegant på samme tid. Hodet er langt og rektangulært, brystkassen dyp, og bena rette og godt beinet. Helhetsinntrykket er en hund bygget for både styrke og bevegelse. Halsen er lang og båret høyt, og kroppen viser ren muskulatur snarere enn tyngde.

Pels og farger

Pelsen er kort og lett å stelle, og den ligger tett inntil kroppen. Godkjente farger omfatter fawn med svart maske, brindle, ensfarget blå, ensfarget svart, harlequin (hvit med uregelmessige svarte flekker) og mantle (svart og hvitt i et fastsatt mønster). Enkelte farger, som merle, forekommer, men behandles ulikt av registrene. Ørene varierer: mange grand danois har naturlige hengeører, mens kuperte ører historisk sett var vanlig. Dette er fortsatt et spørsmål om lokal lovgivning og eierens eget valg, og naturlige ører er stadig mer standard i områder der kupering er begrenset.

Klubbene fastsetter egne tall for rasen Grand danois. Disse kommer fra hver klubbs publiserte standard: AKC, CKC, FCI, KC, UKC.

Størrelse

• Mankehøyde, hann: AKC over 76.2 cm; CKC over 76.2 cm; FCI 80-90 cm; KC over 76 cm; UKC over 76.2 cm
• Mankehøyde, hunn: AKC over 71.1 cm; CKC over 71 cm; FCI 72-84 cm; KC over 71 cm; UKC over 71.1 cm
• Vekt, hann: KC over 54 kg
• Vekt, hunn: KC over 46 kg
• Høyde i forhold til lengde: AKC 1; CKC 1; FCI 1; UKC 1
• Skalle i forhold til snuteparti: FCI 1; UKC 1

Størrelser som gir trekk

• Mankehøyde, hann: Diskvalifiserende: AKC under 76.2 cm, CKC under 76.2 cm, UKC under 76.2 cm
• Mankehøyde, hunn: Diskvalifiserende: AKC under 71.1 cm, CKC under 71 cm, UKC under 71.1 cm

Kroppsbygning og former

Minst én klubb godkjenner hver av disse:

• Stopp: Markert
• Snutepartiets form: Kvadratisk
• Bitt: Saksebitt
• Tannsett: Fullt tannsett, Manglende tenner
• Øyeform: Mandelformet
• Ørestilling: Hengende (hengeøre), Foldet, Oppreist (ståøre)
• Øreansetning: Høy
• Halslengde: Lang
• Overlinje: Rett, Skrånende bakover
• Bryst: Bredt, Dypt

Former klubbene trekker for

En feil eller en diskvalifisering er en vurdering etter en utstillingsstandard. Den kan påvirke plasseringer og, hos noen klubber, registrering.

• Diskvalifiserende: Bitt: Overbitt (CKC); Bitt: Underbitt (CKC); Tannsett: Manglende tenner (CKC)
• Feil: Bitt: Tangbitt (AKC, CKC, UKC); Bitt: Overbitt (AKC, UKC); Bitt: Underbitt (AKC, UKC); Bitt: Skjevt bitt (AKC, UKC); Øyeform: Rund (UKC); Ørestilling: Langt hengende (KC); Halslengde: Kort (UKC); Bryst: Tønneformet (FCI); Poter: Spredte (FCI); Ulveklør på bakbein: Enkle (UKC)

Ørekupering, halekupering og andre inngrep

• Kupering av ører: Alternativ (AKC, UKC)
• Halekupering: Feil (FCI); Diskvalifiserende (AKC, CKC, UKC)
• Fjerning av ulveklør: Alternativ (AKC, UKC)

Dette er hver klubbs holdning i utstillingsringen, ikke loven. Loven om disse inngrepene varierer fra land til land.

Avtegninger

Hver klubbs vurdering av rasens navngitte avtegninger:

• Maske: Standard (AKC, FCI, UKC)
• Brystflekk: Alternativ (FCI); Feil (AKC, CKC, KC, UKC)
• Sokker: Feil (AKC, CKC, KC, UKC); Diskvalifiserende (FCI)
• Bles: Alternativ (AKC, KC, UKC); Feil (CKC); Diskvalifiserende (FCI)
• Krage: Standard (KC, UKC); Diskvalifiserende (FCI)
• Strømper: Diskvalifiserende (FCI)
• Smal bles: Diskvalifiserende (FCI)
• Hvit halespiss: Standard (AKC, KC, UKC); Diskvalifiserende (FCI)

Se alle punktene side om side: sammenlign klubbene.

Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.

For rasen Grand danois er alle klubbene vi følger enige: Svart, Hvit, Blå, Fawn. Klubber sammenlignet: AKC, FCI, KC, KUSA, UKC.

Tegninger oppført som standard for rasen Grand danois: Ensfarget, Tigret, Merle, Harlekin, Skjoldet, Sobel.

Der klubbene er uenige

Minst én klubb godkjenner hver av disse, mens minst én annen trekker for den eller avviser den.

• Merle: Standard (AKC, FCI, KUSA, UKC); Ikke anerkjent (KC)
• Skjoldet: Standard (FCI, KUSA); Feil (AKC); Diskvalifiserende (UKC); Ikke anerkjent (KC)
• Konstant skimmel: Alternativ (AKC, UKC); Feil (FCI, KUSA); Ikke anerkjent (KC)
• Sobel: Standard (KC); Feil (AKC, FCI, KUSA, UKC)
• Grå: Standard (AKC, FCI, KUSA, UKC); Ikke anerkjent (KC)

Farger som gir trekk i utstillingsringen

En feil eller en diskvalifisering er en vurdering etter en utstillingsstandard. Den kan påvirke plasseringer og, hos noen klubber, registrering.

• Diskvalifiserende: Skjoldet (UKC), Albino (AKC, FCI, KUSA, UKC), Sølv (AKC, UKC), Dobbel merle (UKC), Sjokolade (AKC, UKC), Isabell (AKC, FCI, KUSA, UKC)
• Feil: Skjoldet (AKC), Konstant skimmel (FCI, KUSA), Sobel (AKC, FCI, KUSA, UKC)

Mer enn hovedfargen

Standarder regulerer mer enn hovedfargen. Dette er oppført som standard:

• Øyne: Blå, Mørkebrun, Lysebrun
• Nese: Svart, Blå, Rosa

Vurderingene kommer fra hver klubbs publiserte rasestandard, og klubber reviderer standardene sine. Sjekk gjeldende tekst med klubben før en utstilling eller registrering.

Grand danois har rykte på seg for å være en mild kjempe, og rasestandarden krever et vennlig og pålitelig gemytt. De fleste individer er rolige og stillferdige hjemme, og trives med å hvile i nærheten av familien store deler av dagen. Rasen knytter seg tett til husstanden og kan bli urolig ved langvarig alenetid.

Sammen med familien er hunden kjærlig og søker ofte fysisk kontakt til tross for sin størrelse. Mange individer er tålmodige med barn, men tilsyn er fornuftig fordi en så høy hund kan velte et lite barn uten å mene noe med det. Overfor fremmede opptrer en godt sosialisert grand danois vanligvis høflig og avmålt snarere enn aggressivt, og størrelsen alene kan holde uvedkommende unna.

Med andre dyr fungerer rasen som regel godt når den vokser opp sammen med dem. Tidlig sosialisering hjelper hunden med å holde seg avslappet rundt ukjente hunder. Grand danois er ingen høyenergisk arbeidshund og er sjelden pågående eller overaktiv, men den trenger selskap og mild ledelse for å holde seg rolig.

Pelspleie

• Børst den korte pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løshår
• Bad hunden av og til, omtrent hver sjette til åttende uke eller når den er skitten
• Klipp klørne jevnlig, for tunge hunder sliter med for lange klør
• Sjekk og rengjør ørene, særlig hos hunder med naturlige hengeører
• Puss tennene flere ganger i uken for god tannhelse

Mosjon

• Gi to moderate turer daglig, totalt rundt 30 til 60 minutter
• La hunden bevege seg fritt i et sikkert inngjerdet område
• Unngå tvungen løping, lange turer i ulendt terreng og hopping hos valper og unghunder, for å skåne leddene under vekst
• Hold aktiviteten rolig rett etter måltider for å redusere risikoen for oppblåsthet

Miljø

Grand danois trenger mer plass innendørs enn de fleste raser, rett og slett for å kunne bevege seg og hvile komfortabelt. Et hjem med god plass passer rasen bedre enn en liten leilighet, selv om rolige voksne hunder kan klare seg i leilighet med nok daglige turer. Sørg for en stor, godt polstret hundeseng, for harde gulv kan være ubehagelige for en tung hund og kan bidra til trykksår. Rasen tåler kulde dårlig på grunn av den korte pelsen og trives best med å bo innendørs sammen med familien. Norge har et kaldt klima med lange vintre, og det gjør god innendørs oppvarming ekstra viktig for en kortpelset kjempehund.

Det meste av stellet rasen Grand danois trenger, følger av pelsen.

• Pelslag: Enkel pels
• Pelsstruktur: Glatt
• Pelslengde: Kort
• Røyting: Moderat røyting

Hva denne pelsen krever av deg

• En enkel pels har ingen tett underull. Det blir mindre å børste ut, men også mindre isolasjon mot kulde.
• En glatt pels ligger flatt og er enklest å holde i orden. En myk børste eller en stellehanske fjerner støv og løse hår.
• Kort hår floker seg sjelden, men røyter likevel. Jevnlig børsting holder mengden løse hår nede.
• Moderat røyting pågår hele året, og jevnlig børsting fanger det meste før det havner på møblene.

En pelspleier som kjenner rasen, kan tilpasse alt dette til det enkelte dyret. Sår hud, floker som ligger tett mot huden eller en plutselig endring i pelsen er verdt å vise til en veterinær.

Grand danois trenger et komplett og balansert fôr utviklet for store eller kjempestore raser. Valpeernæring betyr mer for denne rasen enn for de fleste, fordi rask eller overdreven vekst kan skade ledd og knokler under utvikling. Et valpefôr for kjempestore raser med kontrollert kalsium- og energiinnhold anbefales som regel, og mange eiere holder valpen slank i stedet for å la den vokse så fort som mulig. Voksne hunder klarer seg godt på et kvalitetsfôr for voksne, tilpasset aktivitetsnivået.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsinntaket, slik at fôrets balanse ikke forstyrres og hunden holder seg slank av hensyn til leddene. Mange eiere diskuterer leddstøttende tilskudd som glukosamin eller omega-3-fettsyrer med veterinæren, siden rasen bærer stor vekt på store ledd. Sørg alltid for tilgang til friskt vann, og rådfør deg med veterinæren før du gir tilskudd, i stedet for å gjette deg fram til riktig dose for en hund av denne størrelsen.

Grand danois regnes som en frisk rase for sin størrelse, men kjempestore hunder har rasespesifikke risikoer og kortere forventet levetid enn mindre hunder. Forventet levetid ligger på rundt 7 til 10 år. Mange av rasens alvorlige helseutfordringer henger sammen med størrelsen, blant annet hjertet, fordøyelsessystemet og leddene. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyr for hjerte- og ortopediske tilstander, og jevnlig veterinærkontroll bidrar til å oppdage problemer tidlig.

Forebyggende helsearbeid

• Sett opp jevnlige veterinærkontroller, med tettere oppfølging etter hvert som hunden blir eldre
• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Fôr for en slank holdning for å avlaste ledd og hjerte
• Bruk avmålte måltider og la hunden hvile etter mat for å redusere risikoen for oppblåsthet
• Snakk med veterinæren om gastropeksi, en operasjon som bidrar til å forebygge oppblåsthet
• Sørg for jevnlig tannstell

Grand danois er intelligent og som regel samarbeidsvillig, noe som gjør rasen mottakelig for trening. Fordi hunden vokser seg så stor så raskt, bør trening og sosialisering starte allerede i valpetiden, mens den fortsatt er lett å håndtere. En grand danois som lærer båndferdigheter og grunnleggende kontroll som valp, er langt enklere å håndtere enn en utrent voksen hund som kan veie mer enn eieren selv. Rasen svarer best på rolig, konsekvent veiledning fremfor hard korrigering, som kan gjøre en følsom hund engstelig.

Grunnleggende trinn

1. Start rutiner for renslighetstrening og fôring fra første uke hjemme
2. Introduser halsbånd, bånd og rolig gange i bånd tidlig
3. Sosialiser valpen med mennesker, steder, underlag og andre hunder
4. Lær inn grunnleggende kommandoer som sitt, ligg, bli og en pålitelig innkalling
5. Øv på rolige hilsener slik at hunden ikke hopper opp på folk
6. Legg inn korte, hyppige treningsøkter i hverdagen

Grand danois er sent utvokst og regnes ikke som fullt utviklet før rundt 18 til 24 måneders alder, senere enn mindre raser. Ansvarlig avl venter til hunden er fullvoksen og helsetestet for hjerte- og ortopediske tilstander som er vanlige i rasen. Tisper avles vanligvis først etter at kroppen er ferdig utviklet, siden det å bære og oppdra et kull av en kjempestor rase er krevende.

Drektigheten varer i underkant av 63 dager, som hos andre hunder. Kullene er ofte store, og et enkelt kull kan belaste tispen betydelig, så tett oppfølging under drektighet og valping er viktig. Valpene vokser raskt de første månedene, og det er nettopp derfor kontrollert ernæring for kjempestore raser er så viktig for å unngå leddproblemer.

Oppdrett av valpene omfatter tidlig sosialisering, gradvis avvenning og arbeid for å holde valpene slanke mens de vokser. Valpene bør bli hos mor og kull lenge nok til å lære normal hundeatferd, vanligvis til rundt åtte ukers alder før de flytter til nye hjem.

Slik går du fram for å registrere en Grand danois i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Grand danois stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.