Tysk spiss

Tysk spisshund er en liten selskapshund kjent for det revlignende ansiktet, den tykke dobbeltpelsen og den tett krøllede halen som ligger over ryggen. Voksne hunder er lave og kompakte, men beveger seg med et oppreist og selvsikkert kroppsspråk. Rasen hører til den store spisshundfamilien, en gruppe nordlige hunder kjennetegnet ved spisse ører, tykk pels og krøllet hale.

Dette er en trofast og livlig hund som knytter sterke bånd til menneskene den bor sammen med. Den følger godt med på det som skjer hjemme og reagerer raskt på alt som er ukjent. Denne årvåkenheten er grunnen til at rasen har vært en pålitelig varslingshund i generasjoner, selv om størrelsen gjør den uegnet som fysisk vakthund.

Til tross for størrelsen har tysk spisshund et travelt og energisk gemytt. Den liker å være med på det som skjer i hjemmet og trives dårlig med å bli holdt utenfor over lengre tid. Eiere beskriver den som livlig selskap, og den finner seg godt til rette både i leilighet og hus, så lenge den får daglig oppmerksomhet og noen korte turer.

Hvem passer rasen for

Tysk spisshund passer for eiere som ønsker en liten, interaktiv hund og ikke har noe imot at den er pratsom. Størrelsen gjør den godt egnet for leilighet, men tendensen til å bjeffe på lyder betyr at tynne vegger og nære naboer er verdt å tenke over. De som er mye hjemme, eller som kan ta hunden med seg, får best resultat. Den tykke pelsen krever jevnlig børsting, så rasen passer for noen som er villig til å bruke noen minutter på pelsstell flere ganger i uken.

Tysk spisshund har røtter i spisshundtypene fra Sentral- og Nord-Europa, en av de eldste hundelinjene på kontinentet. Disse hundene levde på gårder og i landsbyer i tysktalende områder. Årvåkenheten og bjeffetrangen deres var nyttig: de varslet om fremmede og inntrengere lenge før noen banket på.

Skriftlige kilder og bilder av spisshunder i Tyskland finnes fra flere århundrer tilbake. Hundene var vanlige på gårder, på båter langs elvene og i byene, der liten størrelse og høy stemme var praktiske egenskaper. Eierne voktet eiendeler ved å varsle heller enn å kjempe, og foretrakk derfor gjerne de minste og mest lettransporterte hundene.

Med tiden ble tysk spisshund utviklet i flere størrelser, fra den store wolfspitzen til små selskapsvarianter. Den minste enden av denne familien har nær slektskap med pomeranian, som ble avlet enda mindre, særlig i Storbritannia på 1800-tallet. Tysk spisshund og pomeranian deler felles opphav innenfor samme brede gruppe.

Kennelklubber i Tyskland og andre land satte senere skriftlige rasestandarder som ordnet spisshundvariantene etter størrelse og pels. I dag er tysk spisshund anerkjent som en egen selskapsrase, holdt først og fremst for selskap og som vakthund i hjemmet, ikke for noen arbeidsoppgave på gården. Norsk Kennel Klub (NKK) fører rasen i sin oversikt over spisshundraser, i tråd med FCIs gruppeinndeling.

Tysk spisshund har en kompakt, nesten kvadratisk kroppsform, der kroppslengden ligger tett opp mot mankehøyden. Hodet er kileformet og revlignende, med spiss snute, mørke, mandelformede øyne og små, stående, trekantede ører som sitter høyt og tett sammen. Det mest slående trekket er pelsen: den står ut fra kroppen og danner en tydelig krage rundt hals og skuldre. Halen sitter høyt og krøller seg fremover over ryggen, ofte hvilende inntil kroppen, med en tykk dusk av hår på enden.

Pels og farger

Dobbeltpelsen er rasens mest kjennetegnende trekk. Dekkpelsen er lang og rett og står ut fra kroppen, støttet av en myk og tett underull som gir hunden det runde, fyldige preget. Pelsen er kortere på hode, ører og forsiden av bena, og lengre på hals, bryst og hale. Godkjente farger dekker et bredt spekter: helhvit, svart, brun, oransje og krem, i tillegg til sobelskyggetegning og flekkete fargekombinasjoner. Pelsfellingen er jevn gjennom året, med kraftigere felling i sesong når underullen skiftes ut.

Tysk spisshund er en selvsikker og livlig hund som holder seg tett på husstanden sin. Den knytter seg gjerne sterkt til menneskene sine og vil helst være der noe skjer. Overfor familien er den kjærlig og leken, og den velger ofte ut én eller to personer den følger tett.

Overfor fremmede er rasen naturlig årvåken. Den varsler besøkende og reagerer på ukjente lyder. Nettopp denne egenskapen har gjort rasen verdsatt som liten vakthund i århundrer. Tidlig og jevn sosialisering bidrar til at den forblir årvåken uten å bli nervøs eller overdrevent mistenksom. Sammen med andre hunder og husdyr fungerer den vanligvis godt når de vokser opp sammen, men den tøffe streken gjør at den ikke gir seg lett overfor større hunder.

Tysk spisshund er intelligent og oppfatter raskt eierens humør. Den kan være selvstendig og litt sta, men den svarer godt på oppmerksomhet og konsekvent håndtering. Det viktigste kommende eiere bør vite, er stemmen: dette er en pratsom rase, og bjeffing må håndteres fra valpealder heller enn etter at det har blitt en vane.

Det daglige stellet dreier seg om pelsen og om å holde en aktiv, sosial hund sysselsatt. Rasen er hardfør og tilpasser seg de fleste hjem, men både den tykke pelsen og det travle sinnet krever oppmerksomhet.

Pelsstell

• Børst to til tre ganger i uken for å løfte underullen og hindre filtdannelse, og daglig i fellingsperioder
• Vær ekstra grundig rundt kragen, bak ørene og buksene på bakbena, der det lett dannes floker
• Bad kun ved behov, siden for hyppig vask tar bort naturlige oljer i pelsen. Tørk grundig helt ned til huden
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk ørene for voks eller smuss
• Puss tennene jevnlig, siden små raser er utsatt for tannstein

Mosjon

• To korte turer om dagen, til sammen omtrent 20 til 30 minutter, passer de fleste voksne hunder
• Legg til lekestunder og enkle spill innendørs for å bruke opp den mentale energien
• Rasen liker å lære triks og små oppgaver. Slikt mentalt arbeid sliter den ut mer enn en vanlig spasertur alene
• Unngå lange og anstrengende turer i varme, siden den tette pelsen holder på varmen

Bomiljø

Tysk spisshund trives godt både i leilighet og hus, og trenger ikke stor hage. Det den derimot trenger, er selskap. Den takler dårlig å bli overlatt til seg selv over lengre tid, og kan da bjeffe eller bli rastløs. Et trygt og inngjerdet område er viktig, siden rasen er årvåken og nysgjerrig. Den tette pelsen isolerer godt, så hunden takler kulde bedre enn varme. Dette passer godt med norske vintre, som gjerne er lange og kalde.

Tysk spisshund trenger et komplett og balansert fôr utviklet for små raser. Små hunder har raskt stoffskifte, men liten magesekk, så kvaliteten på fôret og riktig porsjonsstørrelse betyr mer enn mengden. Tilpass fôret til hundens livsfase: bruk valpefôr mens den vokser, og gå over til voksenfôr når den er utvokst. Fordi rasen er kompakt, belaster selv litt ekstra vekt kroppen merkbart, så porsjonene bør måles opp fremfor å stå fremme til fri utfoldelse.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til rundt ti prosent av dagens kalorier, og regn dem inn i den totale porsjonen, siden en liten hund fort når grensen. Bruk små, kalorifattige godbiter til trening. De fleste tysk spisshund på et komplett fôr trenger ingen tilskudd. Snakk med veterinæren før du eventuelt starter med tillegg som ledd- eller hudstøtte. Frisk vann bør alltid være tilgjengelig.

Tysk spisshund er en stort sett frisk og langlivet liten rase, med en typisk levetid på 13 til 15 år. Som alle hunder kan den utvikle enkelte tilstander, og flere av disse går igjen hos små raser generelt. Å kjøpe valp fra en oppdretter som helsetester avlsdyrene, og å følge opp med rutinemessig veterinærkontroll, reduserer risikoen for de mest alvorlige problemene.

Forebyggende helsestell

• Hold grunnvaksinene og parasittforebyggingen oppdatert
• Sett opp årlige kontroller, og gå over til to ganger i året for eldre hunder
• Puss tennene og avtal profesjonell tannrens etter veterinærens råd
• Hold hunden slank for å skåne ledd og hjerte
• Spør oppdretteren om øye- og knetesting av foreldredyrene

Tysk spisshund er skarp og lærer kommandoer og triks raskt når treningen er konsekvent og positiv. Den liker mentalt arbeid og oppmerksomheten trening gir. Derfor fungerer korte og energiske økter bedre enn lange og repeterende. Rasen kan vise en selvstendig og litt sta side, så tålmodighet og en fast rutine er viktig. To områder fortjener tidlig fokus: bjeffing, fordi rasen er naturlig pratsom, og innkalling, fordi årvåkenheten lett kan trekke oppmerksomheten mot forstyrrelser.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen rolig bli kjent med mennesker, hunder, lyder og steder
2. Lær inn sikker navnerespons og grunnleggende signaler (sitt, bli, kom) med matbelønning
3. Innfør et stille-signal, slik at hunden lærer å slutte å bjeffe på kommando
4. Bygg opp innkalling på et trygt, inngjerdet område før du øver med forstyrrelser til stede
5. Bruk korte daglige økter, og avslutt alltid mens hunden lykkes
6. Legg til triks og enkle oppgaver for å tilfredsstille rasens travle sinn

Avl på tysk spisshund bør skje ansvarlig, med helsetestede foreldredyr og et klart formål. Hundene blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret, men avl bør helst vente til tispa er fysisk utvokst og har bestått relevant helsetesting, som regel etter fylte ett år og ofte rundt to års alder. Tisper løper omtrent to ganger i året.

Drektigheten varer rundt 63 dager fra befruktning. Kullene er som regel små, gjerne én til fire valper, i tråd med rasens størrelse. Tysk spisshund føder som regel naturlig og uten de komplikasjonene man ser hos enkelte kortnesede raser, men veterinær bør likevel være tilgjengelig i tilfelle problemer oppstår.

Valpene fødes med kort pels som tykner utover de første ukene, og den voksne, utstående pelsen utvikler seg over mange måneder. Nyfødte er helt avhengige av tispa for varme og næring. Avvenning starter som regel ved tre til fire ukers alder, og valpene bør bli hos mor og kullsøsken til minst åtte uker for å lære normal hundeatferd. Tidlig og skånsom håndtering og sosialisering i denne perioden legger grunnlaget for en trygg voksenhund.

Slik går du fram for å registrere en Tysk spiss i Norge

Legg inn navnet på din Tysk spiss, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.