Entlebucher sennenhund

Entlebucher sennenhund er den minste av de fire sveitsiske sennenhundrasene. Rasen kommer fra Sveits, der den arbeidet som gjeter- og gårdshund og drev kveg og voktet gårdsbruk. Kroppsbygningen er kompakt og muskuløs, bygget for uthold og raske bevegelser i ulendt terreng.

Dette er en energisk og intelligent hund som knytter sterke bånd til familien sin. Eiere beskriver den som lojal og selvsikker, årvåken overfor omgivelsene og ivrig etter å holde seg nær menneskene den kjenner. Overfor fremmede er den gjerne tilbakeholden og observerende, uten å være aggressiv.

Entlebucheren trives best hos en eier som kan gi den oppgaver, jevnlig trening og fast mosjon. Får den for lite å gjøre, kan overskuddet slå over i rastløshet eller uønsket atferd.

Hvem hunden passer for

Rasen egner seg for aktive enkeltpersoner og familier som liker å være ute, og som ønsker en hund å ta med på turer, fjellvandringer og strukturerte aktiviteter. Den passer godt for folk med interesse for gjeting, lydighet eller agility. Den egner seg dårligere for husstander som er borte store deler av dagen, eller som ønsker en rolig følgesvenn med lite behov for aktivitet.

Rasenavnet stammer fra Entlebuch-dalen i de sveitsiske kantonene Luzern og Bern. Bønder i fjellbygdene holdt disse hundene til å drive og gjete kveg, vokte gårdsbruket og bistå i melkedriften. Hundene måtte ha uthold, spenst og et stabilt gemytt for å flytte buskap i bratt terreng.

Entlebucheren er én av fire beslektede sveitsiske sennenhundraser, en gruppe som også omfatter grosser schweizer sennenhund, berner sennenhund og appenzeller sennenhund. Alle fire deler et lignende trefarget mønster og en felles arbeidsbakgrunn på den sveitsiske landsbygda.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vokste interessen for å bevare de innfødte sveitsiske rasene. Kynologer, blant dem professor Albert Heim, bidro til å skille entlebucheren fra den nærstående appenzelleren og beskrive den som en egen type. Rasen ble formelt skilt ut og registrert tidlig på 1900-tallet.

Bestanden var liten store deler av 1900-tallet, og engasjerte oppdrettere arbeidet for å bygge den opp igjen. Rasen spredte seg etter hvert til land utenfor Sveits, der den holdes både som arbeidshund og som familiehund. Sammenlignet med de større sveitsiske rasene er den fortsatt relativt uvanlig.

Entlebucheren er noe lengre enn den er høy, med en solid og godt muskulert kropp bygget for uthold og spenst. Hodet er velproporsjonert, og uttrykket er våkent og vennlig. Ørene er høyt ansatt og henger tett inntil hodet. Halen kan være naturlig og bæres gjerne i bevegelse. Helhetsinntrykket er atletisk og kompakt, ikke tungt. Rasestandarden forvaltes av Fédération Cynologique Internationale (FCI), og Norsk Kennel Klub (NKK) legger denne til grunn for hunder registrert i Norge.

Pels og farger

Pelsen er kort og ligger tett inntil kroppen, med et glatt og blankt dekkhår over en tettere underull. Standardfargen er trefarget. Bunnfargen er svart, med rustbrune tegninger over øynene, på kinnene, brystet og bena, og hvite tegninger på snuten, i blesen, på brystet, potene og halespissen. Symmetrien og plasseringen av de hvite og rustbrune tegningene inngår i rasestandarden. Den korte pelsen er lett å stelle, men feller likevel.

Entlebucheren er en selvsikker og livlig hund som knytter tette bånd til husstanden sin. Den er kjærlig mot menneskene den kjenner og liker å holde seg i nærheten av dem. Overfor fremmede er den som regel tilbakeholden og iakttakende, noe som gjør den til en naturlig vakthund. Den er årvåken og varsler gjerne besøkende.

Rasen har et sterkt gjeterinstinkt og kan derfor forsøke å styre bevegelse ved å sirkle rundt eller dytte borti, også overfor barn eller andre dyr. Tidlig sosialisering hjelper hunden til å bli trygg på nye mennesker, dyr og situasjoner. Med riktig tilvenning kan den leve godt sammen med andre hunder og familiemedlemmer.

Entlebucheren er en arbeidshund av natur. Den er intelligent og lærer raskt, men trenger også mentale og fysiske utfordringer. En entlebucher som kjeder seg, kan bli bråkete eller destruktiv. Med nok aktivitet og tydelige rammer er den en stabil og pålitelig følgesvenn.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen én gang i uken for å fjerne løs pels, oftere i fellingsperioder
• Bad hunden bare ved behov, siden pelsen holder seg forholdsvis ren av seg selv
• Sjekk og rengjør ørene jevnlig, siden de henger tett inntil hodet
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom
• Puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sørg for minst 60 til 90 minutter aktivitet hver dag
• Kombiner raske spaserturer, jogging, fjellturer eller apportering
• Legg til treningsleker, nesearbeid eller hundesport som agility, lydighet eller gjeting
• Unngå å la hunden gå passiv over lengre perioder, da det kan føre til rastløshet

Omgivelser

Entlebucheren trives best i et hjem med god plass og en eier som er aktiv og til stede. Et hus med sikker hage passer godt, men hunden kan tilpasse seg andre boformer så lenge mosjonsbehovet blir dekket. Den er lykkeligst når den får delta i familiens aktiviteter, fremfor å bli overlatt til seg selv utendørs.

Entlebucheren er aktiv og muskuløs, og trives godt med et komplett og balansert kosthold tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå. Velg fôr som er utviklet etter anerkjente ernæringsstandarder. Siden rasen er energisk, kan arbeidshunder og svært aktive individer trenge flere kalorier enn mindre aktive familiehunder. Mål opp porsjonene og juster etter behov for å holde hunden på en sunn vekt, siden overvekt belaster leddene.

Godbiter og kosttilskudd

La godbiter utgjøre høyst 10 prosent av dagsinntaket, og reduser måltidsporsjonene tilsvarende. Hunden bør alltid ha tilgang på friskt vann. De fleste hunder som får komplett fôr, trenger ikke kosttilskudd; spør veterinæren før du gir noe, særlig ledd- eller pelstilskudd.

Entlebucheren er en jevnt over robust rase med en typisk levetid på 11 til 13 år. Som mange andre raser har den enkelte arvelige helserisikoer. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene sine for kjente lidelser, så spør om foreldrenes helseresultater når du skal skaffe deg valp.

Forebyggende helsearbeid

• Følg opp årlige veterinærkontroller og grunnvaksinasjoner
• Oppretthold fast parasittforebygging mot lopper, flått og innvollsorm
• Hold hunden på en sunn vekt for å skåne leddene
• Sørg for jevnlig tannstell
• Velg valp fra oppdrettere som helsetester for hofte- og øyelidelser

Entlebucheren er kvikk og arbeidsvillig, noe som gjør den dyktig i lydighet, agility og gjeting. Samtidig kan den være selvstendig og viljesterk, så den trenger en eier som er konsekvent og tydelig. Treningen bør starte tidlig og fortsette gjennom hele hundens liv. Korte, varierte økter holder på oppmerksomheten bedre enn lange og ensformige. Fordi rasen har et sterkt gjeterinstinkt, er det nyttig å lære den kontroll rundt bevegelse, barn og andre dyr fra starten av.

Det grunnleggende

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, dyr og ulike steder
2. Lær inn kjernekommandoer som sitt, bli, kom og la det ligge
3. Øv på god båndkultur for å styre rasens energi på tur
4. Gi hunden en oppgave eller sport, som agility eller nesearbeid, der den får bruke instinktene sine
5. Hold øktene korte og avslutt mens hunden lykkes

Ansvarlig avl på entlebucher legger vekt på helse, temperament og samsvar med rasestandarden. Hundene bør være fysisk og mentalt modne før paring, som regel ikke før rundt to års alder, og bør være helsetestet for arvelige lidelser som hofteleddsdysplasi og øyesykdom. Fordi rasen har en begrenset populasjon, arbeider oppdrettere aktivt for å bevare den genetiske variasjonen.

Drektigheten hos hund varer omtrent 63 dager. Tispen bør ha veterinæroppfølging gjennom drektigheten og et rolig, rent sted å valpe. Valpene fødes blinde og døve, og er de første ukene helt avhengige av moren.

Tidlig håndtering og sosialisering former en trygg voksenhund. Fra noen ukers alder har valpene godt av skånsom kontakt med mennesker, lyder og gradvis nye opplevelser. Valpene bør bli hos moren og kullsøsknene til de er gamle nok til å flytte til nytt hjem, som regel ved omtrent åtte ukers alder.

Slik går du fram for å registrere en Entlebucher sennenhund i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Entlebucher sennenhund har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Entlebucher sennenhund peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.