Drever

Dreveren er en kortbeint drivhund fra Sverige, avlet frem for å drive hjort og hare mot en ventende jeger i rolig og kontrollert tempo. Den lave kroppsbygningen holder nesen nær bakken, og den kraftige, klangfulle stemmen forteller jegeren hvor jaget beveger seg. Utenom jaktmarka er rasen rolig, sosial og grei å ha i huset.

Voksne drevere står lavt over bakken, men har en solid, rektangulær kropp bygget for utholdenhet snarere enn fart. Rasen er vennlig mot folk i alle aldre og viser sjelden aggresjon. Sporinstinktet er sterkt, så en frisk lukt på bakken kan raskt stjele oppmerksomheten.

Dreveren er en populær jakthund i Sverige og nabolandene, men langt mindre vanlig andre steder. Familier som kan gi den daglig aktivitet og bruk for nesen, får ofte mest glede av rasen.

Hvem passer dreveren for

Aktive eiere med tid til lange daglige turer og en godt inngjerdet hage passer godt til denne rasen. Den trives i hjem som driver med jakt eller sporkonkurranser, og den fungerer godt sammen med barn og andre hunder. Den sterke stemmen og det kraftige sporinstinktet egner seg dårlig for leiligheter med tette naboer eller for eiere som ikke klarer å styre en målbevisst nese på tur.

Røttene går tilbake til kortbeinte drivhunder som ble innført til Sverige fra det europeiske kontinentet på begynnelsen av 1900-tallet. Jegerne ønsket seg en hund lav nok til å arbeide hjort og hare i rolig tempo, slik at viltet beveget seg mot skytteren i stedet for å bli jaget ned for fullt. Krysninger mellom importerte gravhundtyper og andre lokale drivhunder la grunnlaget for den nye rasen.

I flere tiår ble disse hundene regnet sammen med andre kortbeinte svenske hunder under en felles betegnelse. Etter hvert som typen skilte seg ut, arbeidet svenske oppdrettere målrettet for å fastsette størrelse, proporsjoner og arbeidsstil hos en gjenkjennelig rase.

Navnet drever ble kåret gjennom en offentlig navnekonkurranse arrangert i Sverige i 1947. Ordet stammer fra det svenske verbet for å drive vilt, noe som beskriver rasens viktigste oppgave i felt. Kort tid etter fikk rasen formell anerkjennelse i hjemlandet.

Dreveren brukes fremdeles mye til jakt i Sverige og finnes i mindre antall i andre nordiske land og i Nord-Amerika. Den har aldri blitt en vanlig selskapshund utenfor jaktmiljøene, og det opprinnelige arbeidspreget står derfor stort sett urørt.

Kroppen er lang og lav og bæres av korte, kraftige bein. Bygningen er rektangulær snarere enn kompakt, noe som gir god steglengde og utholdenhet i jevnt arbeidstempo. Hodet er nokså langt med et tydelig stopp, og ørene sitter middels høyt, har middels lengde og henger flatt mot kinnene. Halen er nokså lang og kan bæres i forlengelse av ryggen eller løftes litt når hunden er i arbeid.

Pels og farger

Pelsen er kort og tett og ligger tett inntil kroppen, med noe lengre hår på halsen, baksiden av lårene og undersiden av halen. Rasestandarden tillater alle farger, men hvite tegninger må alltid være til stede og godt synlige. Dette gjør hunden lettere å få øye på i tett vegetasjon. Vanlige mønstre er trefarget og rød eller gulbrun med hvitt. Det hvite finnes som regel på nesepartiet, halsen, brystet, potene og halespissen. Den korte pelsen krever lite stell for å holde seg pen.

Et jevnt og godt lynne kjennetegner drever. Den er glad i familien og som regel imøtekommende mot fremmede, med lite tilbøyelighet til sjenerthet eller aggresjon. Overfor barn er den tålmodig, og den godtar som regel andre hunder uten problemer. Dette har sammenheng med historien som flokkarbeidende jakthund.

Rasen er årvåken og varsler raskt besøkende eller uvante lyder. Den er en pålitelig vakthund, men ikke aggressiv av seg. Jaktarven viser seg som et sterkt sporinstinkt: et friskt spor kan holde på oppmerksomheten fullstendig, og hunden kan følge lukten med målrettet fokus. Dreveren har også en høy, klangfull stemme som den bruker villig på spor og noen ganger hjemme.

Siden katter og andre smådyr kan utløse jaktinstinktet, hjelper det å introdusere dem tidlig og holde tilsyn. Med nok aktivitet og selskap blir dreveren en rolig og kjærlig følgesvenn i hjemmet.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen én gang i uken for å fjerne løshår og holde den ren
• Bad hunden bare når den er skitten, hyppig vask er ikke nødvendig
• Sjekk de hengende ørene ukentlig og rengjør dem for å redusere faren for betennelse
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom og se over potene etter turer ute
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen

Mosjon

• Gi minst en time aktivitet hver dag, fordelt på tur og lek
• Hold hunden i bånd eller innenfor et gjerde, for en lukt kan lokke den av gårde
• Legg til rette for sporlek, sporarbeid eller jaktaktivitet som gir nesen noe å gjøre
• Bruk mentale oppgaver som søkeleker for å forebygge kjedsomhet

Bomiljø

De fleste hjem med hage fungerer bra for drever, så lenge den får daglig mosjon. Et sikkert gjerde er viktig, for rasen følger gjerne et spor over lange avstander. Den kraftige stemmen bærer langt, så eneboliger med litt avstand til naboene passer bedre enn tette leilighetskompleks. Den korte pelsen gir begrenset beskyttelse i sterk kulde, så ly og tilsyn er viktig på lange vinterturer.

Komplett, balansert hundefôr tilpasset størrelse, alder og aktivitetsnivå fungerer godt for drever. Arbeids- og jakthunder trenger flere kalorier i aktive perioder, mens en mindre aktiv familiehund trenger mindre for å unngå overvekt. Fordi rasen har lang rygg og korte bein, gir overvekt ekstra belastning på ryggraden og leddene, så porsjonskontroll er viktig. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Bruk godbiter med måte og regn dem inn i det daglige kaloriinntaket, siden rasen lett legger på seg. De fleste drevere på et komplett kosthold trenger ingen ekstra tilskudd. En veterinær kan anbefale leddstøtte til eldre hunder på grunn av den langstrakte kroppsbygningen, men tilskudd bør bare gis etter faglig råd.

Helsemessig er drever en robust og godt fungerende rase, med en typisk levetid på 12 til 15 år. Bakgrunnen som arbeidshund og den moderate populariteten har bidratt til å holde genmaterialet sunt. De viktigste bekymringene er knyttet til kroppsform og ører, ikke til utbredt arvelig sykdom. Jevnlige veterinærkontroller og fornuftig vektkontroll bidrar til et langt og aktivt liv.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling ved like
• Oppretthold en sunn vekt for å skåne rygg og ledd
• Rengjør og sjekk ørene ukentlig
• Puss tennene jevnlig og book tannkontroller
• Bestill årlig veterinærsjekk, med hyppigere besøk for eldre hunder

Som de fleste sporhunder er drever intelligent og ivrig etter å gjøre eieren til lags, men den selvstendige naturen betyr at den kan overhøre kommandoer når den fanger et interessant spor. Trening fungerer best når den starter tidlig og holdes konsekvent. Korte, varierte økter fanger hundens interesse bedre enn lange, ensformige drilløvelser. Et pålitelig innkall er den vanskeligste og viktigste lærdommen, siden rasen følger et spor over lange avstander. Mye av treningen uten bånd bør derfor foregå på inngjerdede områder til innkallet sitter.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering i valpealder med mennesker, hunder og hverdagslige syn og lyder
2. Lær navnrespons og oppmerksomhet før du legger til vanskeligere kommandoer
3. Bygg sitt, ligg og bli med matbelønning og korte repetisjoner
4. Øv på innkalling daglig, start i et inngjerdet område og bruk ekstra gode godbiter
5. Innfør et løsningsord og båndvett for å håndtere at hunden drar mot spor
6. Kanaliser sporsansen inn i sportrening eller sporleker som et strukturert utløp

Drevere blir som regel kjønnsmodne mellom seks og tolv måneder, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen er fysisk og mentalt moden, vanligvis rundt to år, før paring. Helsesjekk før paring bidrar til å redusere risikoen for å videreføre problemer, med spesiell oppmerksomhet på rygg og ledd på grunn av rasens langstrakte kroppsbygning.

Drektigheten varer omtrent 63 dager fra befruktning. Kullene teller typisk fire til seks valper, og de fleste fødsler forløper uten komplikasjoner, selv om veterinær bør være tilgjengelig ved behov. Tispen dier valpene, og avvenning skjer normalt mellom fire og syv uker. Tidlig håndtering og forsiktig eksponering for hverdagslivet hjelper valpene med å utvikle det stødige, vennlige temperamentet rasen er kjent for. Valpene flytter som regel til nye hjem fra rundt åtte ukers alder.

Slik går du fram for å registrere en Drever i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Drever stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Drever peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.