Collie

Collien er en stor gjeterhunderase som oppsto i Skottland og Nord-England, hvor den ble brukt til å gjete sau i det åpne, kuperte landskapet. Den er en av de mest gjenkjennelige brukshundene, både på grunn av sin lange historie på gårdsbruk og sin brede eksponering i film og fjernsyn gjennom det tjuende århundret.

Det finnes to varianter: rough collie med sin lange, flytende pels, og smooth collie med kort, tett pels. Begge har samme kroppsbygning, hodeform og gemytt. Rasen er rolig i hjemmet, årvåken overfor omgivelsene og knytter tette bånd til menneskene den lever sammen med.

Collier er milde, trofaste, lojale og intelligente, og rasen har lenge hatt et godt rykte for å være snill med barn. Den passer for eiere som kan tilby jevnlig aktivitet, selskap og konsekvent håndtering.

Hvem collien passer for

Collien passer godt for aktive husstander som ønsker en følsom, menneskeorientert følgesvenn. Den trives i familier med barn og holder seg gjerne tett på sine folk fremfor å streife langt av gårde. Rasen er mindre egnet for hjem der den blir overlatt til seg selv i lange perioder, siden den setter pris på selskap og kan bli urolig uten nok aktivitet og kontakt.

Collien har sine røtter i gjeterhunder holdt av sauegjetere i Skottland og grenseområdene mot Nord-England. Disse hundene arbeidet med sau i krevende høylandsterreng og ble avlet for utholdenhet, lærevillighet og evnen til å samle og drive buskap. Opprinnelsen til navnet er usikker, med flere forklaringer knyttet til gamle ord for hundene selv eller for de mørkhodede sauene de voktet.

Gjennom mesteparten av sin tidlige historie var collien en arbeidshund på gårdsbruk, med stor variasjon i størrelse og pels fra sted til sted, snarere enn en fastlagt rase. Dette endret seg i andre halvdel av 1800-tallet, da hundeutstillinger vokste frem og oppdrettere begynte å standardisere typen.

Dronning Victoria fattet interesse for collier etter å ha sett dem under sine besøk i Skottland, og hennes støtte løftet rasens anseelse betraktelig i offentligheten. Fra 1860-årene av gikk collien fra å være et rent arbeidsdyr til å bli en anerkjent utstillings- og selskapshund, og særlig den langhårede rough-varianten fikk mange beundrere.

I det tjuende århundret nådde rasen et svært bredt publikum gjennom bøker, film og fjernsyn, noe som befestet dens omdømme som en trofast familiehund. De to pelsvariantene, rough og smooth, ble etablert den gang og avles fortsatt side om side i dag. I Norge registreres rasen hos Norsk Kennel Klub (NKK), det nasjonale registeret for rasehunder, hvor begge pelsvarianter kan stamtavleføres.

Collien er en stor hund med balansert, atletisk bygning, en jevn silhuett og et årvåkent uttrykk. Hodet er langt og glatt kileformet og smalner mot nesen, med flat skalle og et tydelig, men moderat stopp foran øynene. Ørene bæres halvreiste, med tuppene som folder seg fremover når hunden er oppmerksom. Helhetsinntrykket er preget av eleganse og finhet snarere enn tyngde.

Pels og farger

Rough collien har en lang dekkpels med en myk, tett underull, en markert man rundt halsen og fjæring på bena og halen. Smooth collien har en kort, hard og flat pels med tykk underull og samme kroppsbygning. Godkjente farger omfatter sobel og hvitt, som spenner fra lys gull til dyp mahogny, trefarget i sort med tanmarkinger og hvitt, blue merle med et marmorert blågrått mønster, og overveiende hvite hunder med fargede tegninger. Hvite markeringer på bryst, ben og halespiss går igjen på tvers av fargene.

Collien har et rolig og kjærlig gemytt og holder seg tett til familien sin. Den er lydhør for stemningen hos folkene rundt seg og responderer best på skånsom, konsekvent håndtering. Hard korrigering gjør gjerne rasen engstelig fremfor samarbeidsvillig.

Overfor barn er collien tålmodig og oppmerksom, noe som utgjør en stor del av dens mangeårige rykte som familiehund. Overfor fremmede er den vanligvis høflig, men avventende, og kan gi bjeffelyd for å varsle besøkende før den roer seg når den forstår at det ikke er noen trussel. Gjeterarven kommer til syne ved at hunden gjerne holder oversikt over familiemedlemmene, og enkelte individer sirkler rundt eller forsøker forsiktig å gjete barn eller andre dyr i bevegelse.

Sammen med andre dyr lever collien som regel fredelig, særlig når den vokser opp med dem. Gjeterinstinktet kan utløse jaging av dyr som beveger seg raskt, så tidlig sosialisering bidrar til god folkeskikk. Rasen kan være pratsom, og enkelte individer bjeffer lett, noe som er verdt å arbeide med fra hunden er ung.

Pelsstell

• Børst rough collien flere ganger i uken for å unngå filtdannelse i manen, bak ørene og i fjæringen på bena
• Børst smooth collien ukentlig for å holde den tette underullen i sjakk
• Regn med kraftigere felling ved sesongskifte, da hyppigere børsting hjelper
• Bad kun ved behov, siden pelsen kvitter seg godt med skitt mellom vaskene
• Klipp klørne jevnlig, og hold ørene rene og tørre

Mosjon

• Gi minst én times aktivitet hver dag gjennom tur og lek
• Gi rom for å bevege seg i trav, som passer rasens naturlige bevegelsesmønster
• Legg til mental stimulering som treningsleker, søkarbeid eller gjeterelaterte oppgaver
• Unngå å la hunden gå passiv over lengre perioder, da det kan føre til bjeffing eller uro

Bomiljø

Collien tilpasser seg både hus og leilighet så lenge den får nok daglig mosjon og selskap, men den trives best med tilgang til en inngjerdet hage. Rasen er menneskeorientert og vil helst være nær familien fremfor å holdes for seg selv. Den tykke pelsen takler kaldt vær godt, noe som passer godt i Norges kalde klima med lange vintre, mens det i varme perioder må tas hensyn for å unngå overoppheting, med skygge, vann og mosjon lagt til de kjøligste delene av dagen.

Collien bør spise et komplett og balansert kosthold tilpasset livsstadium og størrelse. Voksne individer av denne store rasen trenger fôr som gir jevn energi uten overflødige kalorier, siden rasen er moderat aktiv snarere enn høyenergisk. Mål opp porsjonene fremfor å la maten stå fremme fritt, og juster mengden slik at hunden holder seg slank, med synlig midje og lett følbare ribbein. Ferskt vann bør være tilgjengelig til enhver tid.

Godbiter og kosttilskudd

Hold godbiter til om lag ti prosent av det daglige kaloriinntaket for å beskytte hundens vekt, og bruk små biter som treningsbelønning. De fleste collier på et komplett kosthold trenger ingen tilskudd, men en veterinær kan anbefale ledd- eller pelsstøtte for enkelte hunder. Innfør eventuelle kostholdsendringer gradvis over flere dager for å unngå mageproblemer.

Collien er som regel en robust og langlevd rase med en typisk levetid på 12 til 14 år. Ansvarlig avl og jevnlig veterinærkontroll bidrar til å redusere forekomsten av tilstandene beskrevet nedenfor. Kjøpere bør velge oppdrettere som helsetester avlsdyrene for øyensykdommer og genetiske lidelser.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert
• Sett opp årlige veterinærkontroller, med øyeundersøkelser etter anbefaling
• Test eller bekreft MDR1-status før enkelte legemidler gis
• Hold en slank kroppsvekt for å skåne leddene
• Stell tennene med jevnlig tannpuss eller tannkontroll

Collien er blant de mer lærevillige rasene. Den lærer raskt, leser eieren sin godt og har lyst til å samarbeide, egenskaper som passer godt til lydighet, agility, gjeterprøver og hjelpehundoppgaver. Baksiden av denne følsomheten er at rasen mistrives med hard håndtering og kan lukke seg eller bli engstelig under slikt press. Rolig, konsekvent, belønningsbasert trening gir de beste resultatene. Tidlig sosialisering til mennesker, steder og andre dyr bidrar til å hindre at rasens naturlige forsiktighet utvikler seg til skyhet.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og skånsom håndtering allerede som valp
2. Lær inn navnegjenkjenning og en pålitelig innkalling først
3. Bygg videre med grunnleggende kommandoer som sitt, ligg, bli og slipp
4. Hold treningsøktene korte, positive og hyppige
5. Kanaliser gjeterinstinktet inn i leker og strukturert aktivitet
6. Ta tak i overdreven bjeffing tidlig med rolige, konsekvente reaksjoner

Collier modnes sent, både fysisk og atferdsmessig, og ansvarlige oppdrettere venter som regel til tispen er rundt to år gammel før paring, slik at helse og gemytt kan vurderes og nødvendige tester gjennomføres. Tisper løper vanligvis to ganger i året. Før paring bør begge foreldredyrene helsetestes for rasens kjente arvelige tilstander, deriblant øyesykdommer og MDR1-status, slik at uheldige kombinasjoner kan unngås.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullstørrelsen varierer, men fire til åtte valper er vanlig. Valpene fødes hjelpeløse, med lukkede øyne og ører, og er fullstendig avhengige av tispen de første ukene. Skånsom håndtering og tidlig eksponering for lyder og synsinntrykk i hjemmet legger grunnlaget for rasens stabile voksentemperament. Valpene avvennes som regel ved sju til åtte ukers alder og bør bli hos tispen og kullsøsknene til da, slik at de lærer normal sosial atferd.

Slik går du fram for å registrere en Collie i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Collie stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Collie peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.