Shar-pei

Shar-Pei er en mellomstor hund fra Sør-Kina. De mest kjennetegnende trekkene er den løse, rynkete huden, den korte og bustete pelsen, og det brede, polstrede mulen som gir hodet et butt, grettent uttrykk. Voksne hunder står vanligvis 18 til 20 tommer i mankehøyde og veier 45 til 60 pund.

Rasen er rolig og stillferdig innendørs, men årvåken overfor fremmede. Den knytter seg tett til familien og har en tendens til å feste seg til en eller to personer. Selvstendighet er en del av karakteren, så Shar-Peien tenker gjerne selv i stedet for å vente på beskjed. Tidlig sosialisering gjør at den naturlige tilbakeholdenheten utvikler seg til rolig selvsikkerhet fremfor mistenksomhet.

Pelsen finnes i to godkjente lengder: den svært korte "hestepelsen" og den noe lengre "børstepelsen", begge stive å ta på. Rynkene er kraftigst hos valper og avtar etter hvert som hunden vokser, selv om løse folder blir liggende igjen på hode, hals og skuldre.

Hvem passer rasen for

Shar-Peien passer for en erfaren eier som setter pris på en rolig, trofast hund innendørs og som er villig til å investere i tidlig trening og sosialisering. Rasen krever jevnlig stell av hudfoldene og fast, konsekvent håndtering. Den egner seg mindre godt for førstegangseiere, travle husholdninger med svært små barn, eller hjem som allerede har flere hunder av samme kjønn.

Shar-Peien har røtter i den sørkinesiske provinsen Guangdong, og byen Dah Let nevnes ofte som et sentrum for rasens utvikling. Statuer og keramikk som ligner rynkete hunder, kan dateres til Han-dynastiet, noe som tyder på lang tilstedeværelse i regionen, selv om direkte slektskap til disse tidlige hundene ikke lar seg bevise.

Landsbyhunder av denne typen var allsidige gårdsdyr. De voktet eiendom, gjetet buskap og jaktet, og enkelte ble brukt til hundekamp. Den løse huden og den stive pelsen omtales gjerne som praktiske egenskaper for en hund som måtte forsvare seg selv: en motstander som fikk tak i huden, hadde lite å holde fast i, og den bustete pelsen var ubehagelig å ha i munnen. Navnet Shar-Pei betyr omtrent "sandhud", en henvisning til den grove pelsen.

I løpet av 1900-tallet gikk bestanden kraftig tilbake i Kina, og på 1970-tallet var antallet så lavt at rasen ble omtalt som en av de sjeldneste hunderasene i verden. Et opprop fra en Hong Kong-oppdretter i 1973, som ba entusiaster i utlandet om hjelp til å redde rasen, fikk internasjonal oppmerksomhet og brakte avlsdyr til USA.

Fra dette lille utgangspunktet ble Shar-Peien bygget opp igjen av vestlige oppdrettere gjennom slutten av 1970-tallet og 1980-tallet. American Kennel Club ga rasen full anerkjennelse i 1992. I dag er Shar-Peien etablert over hele verden, og i Norge registreres rasen hos Norsk Kennel Klub (NKK). Målrettet avl har gitt en tyngre, mer rynkete type enn mange av de opprinnelige kinesiske gårdshundene.

Shar-Peien er en kompakt, tilnærmet firkantet hund av middels størrelse, med rett overlinje og en høyt ansatt hale som krøller seg over ryggen. Hodet er stort i forhold til kroppen, med et bredt, fyldig mule som er polstret ved leppene, ofte sammenlignet med en flodhesteprofil. De små, mørke, mandelformede øynene sitter dypt og er delvis omkranset av hud, noe som kan gi et grettent uttrykk. Ørene er svært små, trekantede og bøyd inn mot øynene.

Pels og farger

Pelsen er et av rasens mest kjennetegnende trekk. Den er kort, rett og stiv, står litt av fra kroppen, og skal aldri være myk eller bølget. To lengder er godkjent: hestepelsen, som er svært kort og stikkende, og børstepelsen, som er opptil rundt 1 tomme lang og ligger flatere. Rasestandarden godtar bare enstonede farger, blant annet fawn, krem, rød, sabel, svart, blå, lilla og sjokolade. Mørkere skyggelegging langs rygg og ører forekommer ofte. Mønstrede eller flerfargede pelser faller utenfor standarden. Den blåsvarte tungen, som rasen deler med Chow Chow, er et obligatorisk rasekjennetegn.

Shar-Peien er verdig og selvstendig av natur. Inne i hjemmet er den stille og lite pågående, og trives med å være i nærheten av familien uten at det stadig kreves kontakt. Lojaliteten sitter dypt, og hunden velger ofte ut en eller to favoritter blant familiemedlemmene. Denne hengivenheten kan følges av en viss eiertrang, så rolig og tydelig lederskap er viktig.

Overfor fremmede er rasen tilbakeholden og bruker tid på å bli trygg. Den er naturlig beskyttende og våken, noe som gjør den til en god vakthund, men det samme instinktet kan vippe over i mistenksomhet uten bred sosialisering fra tidlig alder. Blant andre hunder kan Shar-Peien opptre bestemt, særlig overfor hunder av samme kjønn, og mange trives best som enehund eller med en nøye utvalgt hundevenn. Sammen med katter og andre smådyr varierer resultatet, og introduksjoner bør skje under oppsyn.

Med barn kan rasen være mild og tålmodig når den vokser opp sammen med dem, men lav toleranse for hardhendt behandling og en sterk personlighet gjør at eldre, hensynsfulle barn passer bedre enn småbarn. Det selvstendige gemyttet gjør Shar-Peien tenksom snarere enn ivrig etter å gjøre andre til lags, så tålmodighet hører med når man lever med denne rasen.

Den stive pelsen krever lite stell, men hudfoldene er selve kjernen i pleien. Fukt og smuss som samler seg i rynkene kan føre til irritasjon og infeksjon dersom foldene ikke holdes rene og tørre.

Pels og pleie

• Børst ukentlig med en gummikam eller kortbustet børste for å fjerne løs pels.
• Tørk over hudfoldene, særlig i ansikt og på hals, og la dem bli helt tørre.
• Bad hunden av og til, og tørk deretter rynkene grundig slik at fukt ikke blir stående.
• Sjekk og rengjør de små ørene jevnlig, siden den trange formen begrenser luftgjennomstrømningen.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og puss tenner flere ganger i uken.

Mosjon

• Ta hunden med på en eller to moderate turer daglig, til sammen rundt 30 til 45 minutter.
• Legg til lek eller korte treningsøkter for mental stimulering.
• Unngå varme og høy luftfuktighet, siden den tunge kroppsbygningen og rynkene øker risikoen for overoppheting.

Miljø

Shar-Peien trives godt både i hus og leilighet, siden den er rolig og stillferdig innendørs. Den foretrekker moderate temperaturer og en kjølig, skyggefull plass i varmt vær. En innhegnet hage er praktisk, men ikke nødvendig. Rasen er varmefølsom, så tid utendørs bør planlegges nøye om sommeren. Norges kalde klima med lange vintre står i sterk kontrast til rasens opprinnelse i det varme Sør-Kina, og hunden trenger et varmt sted innendørs å trekke seg tilbake til.

Gi hunden komplett og balansert fôr tilpasset alder og størrelse. Mange Shar-Pei har følsom hud og fordøyelse, så et fôr med moderat fettinnhold, protein av god kvalitet og omega-3-fettsyrer kan støtte hud og pels. Enkelte individer reagerer på visse proteinkilder, og en veterinær kan hjelpe med å finne en egnet fôrtype dersom kløe eller mageproblemer oppstår. Mål opp porsjonene og fôr etter en fast plan i stedet for å ha mat stående fremme, siden rasen lett legger på seg, og ekstra kilo belaster leddene.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsinntaket for å unngå overvekt. Omega-3-tilskudd fra fiskeolje kan hjelpe mot tørr eller irritert hud, og leddtilskudd som glukosamin anbefales noen ganger til eldre hunder. Innfør nye tilskudd i samråd med veterinær, og sørg for at hunden alltid har tilgang til friskt vann.

Shar-Peien har en typisk levetid på 8 til 12 år. De samme trekkene som kjennetegner rasen, rynkene og det tunge mulen, ligger også bak flere av helseutfordringene. Hudfoldene er utsatt for infeksjon, og en raserelatert betennelsestilstand kjent som Familiær Shar-Pei-feber krever veterinær oppfølging. Ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene for å redusere arvelige problemer.

Forebyggende helsestell

• Sett opp årlige helsesjekker og hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Rengjør og tørk hudfolder og ører etter en fast rutine.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Spør oppdretteren om hofteresultater og eventuell historikk med febersyndrom i linjen.
• Vær oppmerksom på tidlige tegn til øyeirritasjon, siden entropion er vanlig og behandlbart.

Shar-Peien er både smart og viljesterk, og vurderer gjerne selv om en kommando er verdt å følge. Trening fungerer best når den starter i valpealder og holdes konsekvent. Hard eller streng korrigering får rasen til å lukke seg eller sette seg imot, mens rolig og fast veiledning vinner dens respekt. Tidlig, bred sosialisering med mennesker, hunder og hverdagssituasjoner er det aller viktigste steget, fordi det demper rasens naturlige tilbakeholdenhet og vaktinstinkt.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering fra den dagen valpen kommer hjem.
2. Lær inn navn og grunnleggende kommandoer som sitt, bli og kom.
3. Bruk korte, varierte økter for å holde det selvstendige sinnet engasjert.
4. Øv på å håndtere folder og ører, slik at pels- og veterinærstell foregår uten stress.
5. Beløn rolig atferd overfor fremmede og andre hunder.
6. Bygg en pålitelig innkalling før hunden slippes løs uten bånd.

Ansvarlig avl på Shar-Pei dreier seg først og fremst om helsetesting, siden rasen bærer på flere arvelige tilstander. Avlsdyr bør vurderes for hoftestatus, øyeproblemer som entropion, og eventuell familiehistorikk med Familiær Shar-Pei-feber før paring. De fleste oppdrettere venter til fysisk og atferdsmessig modenhet, rundt 18 til 24 måneder, fremfor å pare tispen på første løpetid.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene teller vanligvis fire til seks valper, selv om både mindre og større kull forekommer. På grunn av det brede hodet og den kraftige kroppsbygningen trenger enkelte Shar-Pei veterinærhjelp under valpingen, så tett oppfølging nær termin er viktig.

Nyfødte valper er svært rynkete, langt mer enn voksne hunder, og foldene må holdes rene og tørre helt fra starten. Valpene bør bli hos tispen til minst åtte ukers alder, slik at de rekker å lære grunnleggende sosiale ferdigheter. Øynene bør sjekkes for entropion hos unge valper, siden korrigering noen ganger må gjøres tidlig. Bred sosialisering i de første månedene legger grunnlaget for et stabilt gemytt som voksen.

Slik går du fram for å registrere en Shar-pei i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Shar-pei har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Shar-pei peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.