Welsh corgi cardigan

Cardigan Welsh Corgi er en liten gjeterhund med lang, lav kropp, korte bein, dyp brystkasse og en full, buskete hale. Den er en av to atskilte corgityper. Den andre er Pembroke Welsh Corgi, som er halefri og noe mindre. De to har hver sin historie, og cardigan regnes vanligvis som den eldste av dem.

Til tross for størrelsen er cardigan en arbeidshund i sjel og sinn. Den ble avlet for å drive storfe og bærer fremdeles utholdenheten, årvåkenheten og den raske tankegangen som jobben krevde. Hjemme er den kjælen og godlynt, og følger gjerne husets folk fra rom til rom. Den binder seg gjerne tett til én familie, fremfor å spre oppmerksomheten tynt utover.

Rasen veier omtrent 11 til 17 kilo og har en mankehøyde på rundt 27 til 32 centimeter. Med en forventet levetid på 12 til 15 år er den en følgesvenn for mange år fremover. De store ørene og den lave, rullende silhuetten gir hunden et lett gjenkjennelig utseende.

Hvem passer rasen for

Cardigan passer best i hjem som kan gi den daglig aktivitet og fast følge gjennom dagen. Den trives hos aktive familier, hos folk som liker å trene hund, og hos eiere som ønsker en liten hund med et ekte arbeidshode. Den er årvåken og varsler besøk med bjeffing, så den egner seg godt for dem som vil ha en vaktsom følgesvenn. Er du mye på reise eller borte i lengre perioder, bør du legge en plan for hundens behov for aktivitet og samvær. I Norge registreres rasen hos Norsk Kennel Klub (NKK), som også kan hjelpe med å finne en seriøs oppdretter.

Rasenavnet kommer fra Cardiganshire, et grevskap i det sørvestlige Wales. I århundrer holdt bøndene der lave, kraftige hunder til å styre storfeet, og cardigan stammer fra denne arbeidslinjen. Jobben var å drive dyrene ved å nappe dem i hælene og så legge seg lavt for å unngå sparket tilbake. De korte beina og den lange kroppen egnet seg godt til dette tette arbeidet nær bakken.

Cardigan regnes gjerne som den eldste av de to walisiske corgitypene. Opphavet spores ofte til teckelfamilien, samme brede gruppe som gravhunden hører til. Trekket forklarer trolig den lange ryggen og den krumme halen. Pembroke Welsh Corgi utviklet seg langs en annen linje og kom til området senere.

I mange år ble de to corgiene stilt ut som én og samme rase i Storbritannia. De ble anerkjent som separate raser i 1934, og etter det ble cardigan og pembroke dømt og registrert hver for seg. Cardigan beholdt halen sin, mens pembroke enten fødes med kort hale eller får den fjernet etter gammel skikk.

Etter hvert som jordbruket endret seg og fedriving ble mindre vanlig, gikk cardigan over til å bli mer selskaps- og utstillingshund. Rasen er fortsatt mindre utbredt enn pembroke, og oppdrettere har arbeidet for å holde både antallet og arbeidsegenskapene ved like. I Norge har rasen et lite, men stabilt miljø under Norsk Kennel Klub.

Cardigan har en lang, lav kropp som er tydelig lengre enn den er høy. Brystkassen er dyp og beina korte, og forbeina vender gjerne litt utover. Hodet minner om en rev, med et moderat snuteparti og store, oppreiste, runde ører som virker store i forhold til kroppen. Den buskete halen sitter lavt og når nesten bakken. Den lange halen er et av de tydeligste trekkene som skiller cardigan fra pembroke.

Pels og farger

Pelsen er en middels lang dobbeltpels med et hardere dekkhår over en mykere underull. Den ligger nokså tett inntil kroppen og gir god beskyttelse i kaldt og vått vær. Dette egner seg godt til de lange, kalde vintrene i Norge. Godkjente farger er rødt, sobel, brindle, blue merle og svart, med eller uten tan- eller brindle-avtegn. Hvite tegninger opptrer gjerne på hals, bryst, bein, snuteparti og halespiss. Blue merle gir en marmorert pels og er det eneste fargeslaget der blå eller delvis blå øyne er vanlig.

Cardigan er kjærlig og godlynt mot sine egne. Den knytter sterke bånd og vil helst holde seg nær familien, og følger ofte etter én favorittperson gjennom hele huset. Overfor barn er den som regel tålmodig og leken. Gjeterinstinktet kan likevel vise seg som dytting eller jaging, så lek med små barn bør skje under oppsyn.

Overfor fremmede er rasen gjerne årvåken og litt avmålt i stedet for straks utadvendt. Den er en naturlig vakthund og varsler alt nytt med bjeffing. Når den først kjenner en gjest, åpner den seg som regel. Tidlig og jevnlig sosialisering hjelper hunden å holde seg trygg og rolig i møte med nye mennesker og situasjoner.

Sammen med andre dyr kan cardigan trives godt med hunder og katter den har vokst opp med, særlig når de blir kjent med hverandre tidlig. Gjeterlysten kan vise seg som jaging eller napping i hælene til andre kjæledyr eller raske dyr. Trening kan dempe dette. Hunden er intelligent og leser husholdningen nøye. Den er derfor lydhør, men plukker også raskt opp uvaner, gode som dårlige.

Cardigan krever middels mye stell. Dobbeltpelsen feller hår året rundt, og mer kraftig ved de sesongvise pelsskiftene, så jevnlig børsting holder løshårene i sjakk. Aktivitetsbehovet er reelt, men det lar seg håndtere i de fleste hjem som kan sette av tid til en fast daglig rutine.

Pelsstell

• Børst én til to ganger i uken, og daglig i perioder med kraftig felling, for å fjerne løs underull
• Bad hunden av og til, når pelsen er skitten, i stedet for etter en fast, hyppig plan
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, så føttene holder seg komfortable på de korte beina
• Sjekk og rengjør de store ørene jevnlig for å forebygge oppbygging av smuss og infeksjon
• Puss tennene flere ganger i uken for å holde tannhelsen god

Mosjon

• Gi minst 30 til 60 minutter aktivitet daglig gjennom turer og lek
• Ta med leker som setter tankene i sving, som apportering, luktesporlek eller gjeterøvelser
• By på klosselek eller korte treningsøkter for å mette arbeidshjernen
• Unngå tunge hopp og trappebruk der det går an, av hensyn til den lange ryggen

Bomiljø

Cardigan tilpasser seg både hus og leilighet, så lenge den får daglig mosjon og selskap. Den værbestandige pelsen takler norsk vinterkulde godt, men hunden bør ikke stå ute alene over lengre tid, for den vil helst være sammen med familien. En godt inngjerdet hage passer godt til dens trang til å patruljere og holde utkikk.

Cardigan trenger et komplett og balansert fôr tilpasset livsfase og aktivitetsnivå. Porsjonskontroll betyr mer for denne rasen enn for mange andre, fordi den lett legger på seg, og ekstra kilo belaster den lange ryggraden og leddene ekstra. Server avmålte måltider fremfor å ha mat stående fremme hele dagen, og juster mengden etter holdet på hunden, ikke bare etter posen.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør ikke utgjøre mer enn omtrent 10 prosent av dagsinntaket av kalorier, og mengden bør trekkes fra måltidene for å holde totalen under kontroll. Bruk små, kalorifattige godbiter under trening. De fleste cardigan-hunder på et komplett kommersielt fôr trenger ikke tilskudd, men veterinæren kan anbefale leddstøtte eller omega-fettsyrer til enkelthunder. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Cardigan er stort sett en robust og frisk rase med en forventet levetid på 12 til 15 år. Som alle raser har den enkelte kjente helserisikoer, flere av dem knyttet til den lange kroppen og de korte beina. Seriøse oppdrettere tester hundene sine for arvelige tilstander, og kjøpere bør be om å se helseattester for foreldredyrene. Å holde hunden slank er blant de mest effektive tiltakene for god helse på lang sikt.

Forebyggende helsearbeid

• Sett opp årlige veterinærkontroller, og legg inn hyppigere besøk for eldre hunder
• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Hold hunden slank med et avmålt fôr
• Gi jevnlig tannstell for å forebygge tannkjøttsykdom
• Velg oppdrettere som helsetester for hofter, øyne og degenerativ myelopati

Cardigan er intelligent og lærer raskt, et resultat av historien som en tenkende, selvstendig fedriverhund. Den svarer godt på trening som er konsekvent, tydelig og belønningsbasert. Fordi den er følsom overfor eieren sin, virker harde korrigeringer ofte mot sin hensikt og gjør den engstelig. Den samme intelligensen gjør treningen lettere, men den fanger også raskt opp uvaner dersom reglene er inkonsekvente.

Gjeterbakgrunnen gir gjerne to vanlige utfordringer: en tendens til å bjeffe og en tendens til å nappe i hæler under lek eller når den blir ivrig. Begge deler svarer godt på tidlig, jevn trening og på å gi hunden riktige utløp for energien. Sosialisering fra valpealder bidrar til at den holder seg trygg overfor mennesker, andre hunder og nye omgivelser.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte ulike mennesker, steder og lyder
2. Lær inn et sikkert innkall og et stille- eller ro deg-signal for å styre bjeffingen
3. Bruk korte, hyppige økter for å holde oppmerksomheten oppe og unngå kjedsomhet
4. Led hælnapping over på leker og lek fremfor å straffe det
5. Legg til problemløsende aktiviteter som luktesporlek, triks eller nybegynnerkurs i gjeting og agility

Cardigan når fysisk og kjønnsmessig modenhet i løpet av de første ett til to leveårene, men seriøse oppdrettere venter som regel til hunden er fullvoksen og har bestått helsetester før avl. Tisper avles vanligvis først etter at de er testet fri for problemer med hofter, øyne og degenerativ myelopati, siden flere av rasens risikoer er arvelige.

Drektigheten varer omtrent 63 dager, som hos de fleste hunder. Kullene teller i snitt rundt seks valper, med normal variasjon fra mindre til større kull. Fordi rasen har dyp brystkasse og valpene kan bli godt tilvokst, trenger enkelte kull veterinærhjelp under valpingen, og oppdretteren følger tispen tett.

Valpene fødes blinde og døve og er helt avhengige av moren de første ukene. De åpner øynene etter omtrent to uker og begynner å gå og utforske like etter. Avvenningen starter ved omtrent fire uker. Tidlig håndtering og sosialisering i ukene før valpene flytter til nye hjem, bidrar til å forme rolige, trygge voksenhunder. Valpene flytter som regel til nye familier ved åtte ukers alder eller senere.

Slik går du fram for å registrere en Welsh corgi cardigan i Norge

Legg inn navnet på din Welsh corgi cardigan, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.