Ca de Bou

Ca de bou er en stor molosserhund som har sin opprinnelse på den spanske øya Mallorca. Navnet er katalansk og betyr omtrent "oksehund", en henvisning til arbeidet rasen en gang utførte med kveg og i eggekamper mot okser. Rasen går også under navnene Perro de Presa Mallorquín og Mallorquin Mastiff.

Dette er en kraftig bygget hund med bredt hode, sterke kjever og en muskuløs kropp som er litt lengre enn den er høy. Til tross for det tunge kroppsbygget er en voksen ca de bou som regel rolig og stillferdig i hjemmet. Rasen beskrives som rolig, lojal, beskyttende, modig og selvsikker. Eiere legger gjerne merke til en hund som observerer fremfor å reagere, og som holder seg tilbake helt til det er grunn til å handle.

Ca de bou knytter seg tett til familien den lever med, og er ofte tålmodig med barn den har vokst opp sammen med. Overfor fremmede er den tilbakeholden og årvåken. Vaktinstinktet er medfødt, ikke innlært, og derfor er tidlig sosialisering og fast, konsekvent håndtering viktig fra valpealder.

Hvem rasen passer for

Ca de bou passer for en eier som har tid til daglig trening og sosialisering, og som er trygg på å håndtere en sterk, beskyttende hund. Den trives i et hjem med sikret hage og folk som er til stede store deler av dagen. Førstegangseiere kan oppleve rasen krevende, siden størrelsen og vaktinstinktet krever selvsikker og konsekvent oppfølging.

Ca de bou kommer fra Mallorca, en av Balearene utenfor Spanias østkyst. Opphavet går tilbake til gamle molosser- og mastiffhunder fra den iberiske halvøy, som over tid ble krysset med bulldoghunder. Rasen ble formet som arbeidshund, brukt til å drive kveg og til å vokte eiendom og buskap.

I perioden da dyrekamper var vanlig, ble hunder av denne typen også satt opp mot okser, noe som er opphavet til navnet ca de bou. De sterke kjevene, det brede brystet og det bestemte gemyttet var ettertraktede egenskaper i dette arbeidet. Da dyrekamper ble forbudt, sank antallet slike hunder kraftig, og typen var nære ved å forsvinne helt.

Gjennom store deler av 1900-tallet arbeidet spanske oppdrettere med å redde og stabilisere rasen ut fra de gjenværende hundene på Mallorca. Rasestandarden ble fastsatt for å sikre den molosseraktige kroppsbygningen, brindle- og fawn-fargene og det rolige vaktegemyttet. Internasjonalt er rasen anerkjent under navnene ca de bou, Perro de Presa Mallorquín og Mallorquin Mastiff.

I dag holdes ca de bou hovedsakelig som vakthund og familiehund, ikke som kamphund. Rasen er fremdeles sjelden utenfor Spania, men har en stabil skare eiere som ønsker seg en stor, beskyttende hund med et avmålt gemytt. I Norge er rasen lite kjent, og valper må som regel hentes fra utlandet siden verken Norsk Kennel Klub eller lokale klubber har mange registrerte oppdrettere.

Ca de bou har en kompakt, muskuløs kropp som er litt lengre enn den er høy. Hodet er stort og bredt, med et kraftig, dypt snuteparti og godt utviklede kjever. Huden rundt hals og hode kan ligge litt løst, og hannhunder har som regel kraftigere kjeve- og hodeparti enn tisper. Helhetsinntrykket er styrke og balanse, ikke tyngde for tyngdens skyld.

Pels og farger

Pelsen er kort og hard å ta på, og den ligger tett inntil kroppen, noe som gjør stellet enkelt. Godkjente farger er brindle, fawn og svart, der brindle ofte er den vanligste. En liten hvit flekk på brystet og på forpotene er tillatt innenfor standarden. Den korte pelsen gir liten beskyttelse mot kulde, så rasen egner seg best i mildt klima eller i hjem der hunden holdes innendørs gjennom de kalde, lange norske vintrene.

Ca de bou er kjent for et stødig, selvsikkert gemytt. Inne i hjemmet er den som regel rolig og lite pågående, og trives med å hvile i nærheten av folkene sine. Rasen knytter sterke bånd til familien og er gjerne mild og tålmodig med barn den har vokst opp med, selv om størrelsen tilsier at små barn bør ha tilsyn rundt hunden.

Overfor fremmede er hunden tilbakeholden og observant. Den er sjelden nervøs eller rask til å bjeffe, men den merker seg endringer og plasserer seg gjerne mellom familien og det ukjente. Denne vaktatferden er medfødt, og det er derfor tidlig og vedvarende sosialisering med mennesker, steder og andre dyr er så viktig fra ung alder.

Med andre dyr avhenger utfallet av oppveksten. En ca de bou som vokser opp sammen med andre hunder og dyr, kan fungere godt sammen med dem, men aggresjon mot hunder av samme kjønn og en sterk jaktlyst mot smådyr kan dukke opp uten forsiktig tilvenning. Rasen svarer best på en trygg eier som setter klare, faste regler uten hard behandling.

Den daglige stellet av en ca de bou er ganske enkelt når det gjelder pelsen, men mer krevende når det gjelder mosjon og oppfølging. Den korte pelsen er lett å holde ved like, men rasens størrelse og vaktinstinkt betyr at den trenger struktur, aktivitet og tid sammen med folkene sine.

Pelsstell

• Børst pelsen én gang i uken med en gummikam eller kortbustet børste for å fjerne løs pels.
• Bad hunden bare ved behov, omtrent hver andre til tredje måned eller når den er skitten.
• Sjekk og rengjør hud- og halsfolder i ansiktet slik at de holdes tørre.
• Klipp klørne hver tredje til fjerde uke, og sjekk ørene for voks eller lukt.
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen.

Mosjon

• Gi to turer om dagen i tillegg til tid i en sikret hage.
• Sikt mot rundt 45 til 60 minutter aktivitet daglig.
• Legg inn treningsleker og nesearbeid for mental stimulering.
• Unngå hard løping eller hopping hos valper mens leddene fortsatt formes.
• Begrens hard mosjon i varmt vær, siden den tunge kroppsbygningen øker faren for overoppheting.

Miljø

Ca de bou trives best i et hus med sikret hage fremfor en liten leilighet. Rasen tåler mildt klima bedre enn sterk kulde eller høy varme, og den korte pelsen krever ekstra ly og eventuelt hundedress i den norske vinterkulden. Hunden vil helst være nær familien og kan bli frustrert dersom den overlates alene ute eller isoleres over lengre perioder.

En ca de bou trives på et komplett fôr utviklet for store raser, med protein- og fettnivå tilpasset alder og aktivitetsnivå. Fordi rasen er tung og utsatt for leddbelastning, betyr det mer å holde hunden slank enn å fôre den frem til maksimal størrelse. Valper bør vokse jevnt og kontrollert på valpefôr for store raser, ikke presses til rask vekst.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av dagsinntaket, og trekk fra i måltidene når du regner ut mengden. Leddtilskudd med glukosamin og kondroitin kan hjelpe en stor hund etter hvert som den blir eldre, og omega-3-fettsyrer støtter hud og pels. Sørg alltid for tilgang på rent vann. To mindre måltider i stedet for ett stort, og ro etter måltid før hard aktivitet, senker faren for oppblåsthet, som er en risiko hos dypbrystede raser. Snakk med veterinær før du legger til kosttilskudd.

Ca de bou er stort sett en robust rase med en typisk levealder på 10 til 12 år. Som hos de fleste store molossere gjelder de viktigste helseutfordringene ledd, hjerte og varmetoleranse. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene sine, reduserer risikoen for arvelige lidelser.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Book årlig veterinærsjekk, oftere for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Be oppdretter om resultater fra hofte- og albueleddsrøntgen.
• Følg med på tidlige tegn på ledd- eller øyeplager, og reager raskt.

Ca de bou er intelligent og lærer raskt, men har et selvstendig gemytt og vil teste grensene hos en eier som ikke er konsekvent. Den svarer best på en rolig, trygg eier som setter klare regler og følger dem likt hver dag. Harde eller tvingende metoder slår som regel tilbake på denne rasen og kan svekke tilliten. Fordi vaktinstinktet er sterkt, er sosialisering like viktig som lydighet: en hund som har møtt mange mennesker, hunder og situasjoner tidlig, er langt lettere å håndtere som stor voksen.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og håndtering allerede de første ukene hjemme.
2. Lær navnrespons og en pålitelig innkalling tidlig.
3. Øv på løs line før hunden når full størrelse og styrke.
4. Bygg opp et solid sitt, ligg og bli for kontroll ute blant folk.
5. Øv på rolige hilsesituasjoner slik at vaktinstinktet ikke blir til overreaksjon.
6. Hold øktene korte, positive og like for alle i husstanden.

Ansvarlig avl på ca de bou bygger på helsetestede foreldredyr og stabilt gemytt. Hunder settes vanligvis i avl først når de er fysisk og mentalt modne, som regel fra rundt to års alder, da hofte- og albueleddsrøntgen kan vurderes. Paring følger den normale hundesyklusen, der tisper som regel løper omtrent to ganger i året.

Drektigheten varer i omtrent 63 dager. Kullene teller i snitt seks til åtte valper, selv om større kull forekommer. Tispen trenger et stille, varmt valpekasse-område og økt næringstilførsel gjennom de siste ukene av drektigheten og under diegivningen. På grunn av rasens brede hoder kan enkelte kull trenge veterinærhjelp under fødsel, så en planlagt fødsel med veterinær tilgjengelig er lurt.

Valpene bør bli hos mor og kullsøsken til minst åtte ukers alder. Tidlig håndtering, forsiktig eksponering for lyder og situasjoner i hjemmet, og de første stegene i sosialiseringen i denne perioden former den rolige, selvsikre voksenhunden rasen er kjent for.

Slik går du fram for å registrere en Ca de Bou i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Ca de Bou har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.