Braque du Bourbonnais

Braque du Bourbonnais er en allsidig fuglehund fra det sentrale Frankrike. Den stiller vilt og apporterer, og arbeidstempoet er rolig og metodisk, bedre egnet for jegere til fots enn for store, åpne feltprøver. Rasen holder seg gjerne nær føreren og melder tilbake ofte, en egenskap som passer jegere som vil ha hunden innenfor skuddhold.

Hjemme er Bourbonnais-hunden kjærlig og svært knyttet til menneskene sine. Den fester seg gjerne sterkt til én husstand og trives best tett på familien, ikke overlatt til seg selv i lange perioder. Rasen er intelligent og arbeidsvillig, og den svarer godt på en fast og konsekvent hånd.

Voksne hunder er middels store og bygget for utholdenhet snarere enn fart. Pelsen er kort og lite krevende å stelle. Rasen kjennetegnes ofte ved en naturlig kort eller manglende hale, et trekk som finnes hos mange, men ikke alle individer.

Hvem passer rasen for

Rasen passer aktive hjem som kan tilby daglig mosjon og jevnlig mental stimulering. Den egner seg for jegere som ønsker en nærarbeidende fuglehund, og for engasjerte hundeeiere som kan dekke aktivitetsbehovet. Den passer dårligere for folk som er borte fra hjemmet store deler av dagen, siden rasen mistrives alene.

Rasen har navn etter den historiske provinsen Bourbonnais i det sentrale Frankrike. Den tilhører braque-familien, kontinentale stående fuglehunder utviklet i Frankrike gjennom flere århundrer for å finne og stille fjærvilt og pelsvilt for jegere til fots.

Korthalte stående hunder fra regionen er omtalt i fransk jaktlitteratur fra tidligere århundrer, og typen ble forbundet med Bourbonnais-området lenge før formelle raseregistre fantes. De tidlige hundene ble verdsatt som praktiske jaktkamerater, ikke som utstillingsdyr.

En raseklubb og en rasestandard ble opprettet i Frankrike tidlig på 1900-tallet. Dermed fikk typen en fastsatt beskrivelse. Bestanden falt kraftig utover århundret, og på et tidspunkt var svært få individer igjen, dels fordi strenge krav til pels og hale begrenset avlsgrunnlaget.

På 1970-tallet startet et gjenoppbyggingsarbeid i Frankrike, der oppdrettere jobbet for å øke bestanden og utvide det godkjente fargespekteret. Rasen ble senere eksportert til andre land, blant annet USA, hvor interessen vokste blant jegere som ønsket seg en allsidig, nærarbeidende fuglehund. I Norge reguleres rasen etter FCIs rasestandard, som Norsk Kennel Klub (NKK) legger til grunn for registrering og utstilling.

Braque du Bourbonnais er en kompakt og muskuløs fuglehund av middels størrelse. Kroppen er noe lengre enn den er høy, med rett overlinje og dyp brystkasse, et uttrykk for utholdenheten rasen er bygget for. Hodet er moderat, med relativt bred skalle, mildt uttrykk og ører som sitter i øyehøyde og henger tett inntil kinnene.

Halen er et særpreget trekk. Mange hunder fødes med naturlig kort hale eller uten hale, mens noen fødes med full hale. Rasestandarden aksepterer naturlig kort hale, og trekket er en del av rasens tradisjonelle identitet.

Pels og farger

Pelsen er kort og ligger tett inntil kroppen, så stellet er enkelt. Fargen er rasens mest gjenkjennelige trekk. Bunnfargen er sterkt flekket eller skimlet, og gir opphav til to tradisjonelle betegnelser: en lys grunntone ofte kalt falmet lilla, og en leverfarget grunntone beskrevet med de historiske uttrykkene ferskenblomst og vinberme. Helhvit pels er ikke typisk for rasen, og flekkingen gir pelsen det karakteristiske, marmorerte preget.

Braque du Bourbonnais forener et rolig vesen hjemme med sterk arbeidslyst i felt. Innendørs er den mild og kjærlig, og den knytter tette bånd til menneskene sine. Rasen kommer som regel godt overens med barn når den vokser opp med dem og introduseres riktig, og den er gjerne likevektig snarere enn lett oppjaget i hjemmet.

Overfor fremmede er rasen som regel tilbakeholden, men ikke aggressiv. Tidlig sosialisering bidrar til at den forblir trygg i nye situasjoner. Med andre hunder er den vanligvis omgjengelig, og mange individer trives godt i hjem med flere hunder etter en forsiktig introduksjon. Som stående fuglehund med jaktinstinkt kan den interessere seg for smådyr og fugler, så tilsyn rundt mindre kjæledyr er fornuftig.

Rasen er følsom og svarer best på tålmodig håndtering. Harde korreksjoner fører lett til at den blir engstelig eller tilbaketrukket. Den mistrives ved å bli overlatt til seg selv over lengre tid, og kan bli rastløs eller utvikle uheldige vaner ved for lite stimulering.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig med en gummikam eller bustebørste for å fjerne løs pels.
• Bad hunden bare når den er skitten, siden hyppig vask fjerner naturlige oljer i pelsen.
• Sjekk de hengende ørene jevnlig og rengjør dem for å redusere faren for infeksjon, særlig etter tid i vann eller kratt.
• Klipp klørne med noen ukers mellomrom, og sjekk potene etter feltarbeid for kutt eller borrer.
• Puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer aktivitet daglig, gjerne fordelt på flere økter.
• Inkluder løping uten bånd i et trygt område, siden rasen er bygget for utholdende bevegelse.
• Legg til sporarbeid, apportering eller feltrening for å tilfredsstille arbeidshodet.
• I jakthjem holder jevnlig feltarbeid hunden i god form og fornøyd.

Miljø

Rasen tilpasser seg både by og landlige forhold så lenge mosjonsbehovet dekkes, men den passer dårlig for lange dager alene eller et stillesittende hushold. En godt inngjerdet hage er en fordel, men hunden bør ikke være henvist til uteliv som eneste utløp. Fordi pelsen er kort, trenger hunden ly for kulde og fuktig vær. Norske vintre er lange og kalde, og hunden bør ha varmt husvære innendørs og eventuelt hundedekken ved opphold ute i frost.

Braque du Bourbonnais bør få et fullverdig og balansert fôr tilpasset livsfase og arbeidsmengde. Aktive jakthunder forbrenner flere kalorier i jaktsesongen og kan trenge mer mat da, mens mindre aktive selskapshunder trenger nøye porsjonering for å unngå overvekt. Fôr avmålte mengder fremfor å ha mat fremme hele døgnet, og juster etter holdet: ribbeina skal være lette å kjenne, men ikke synlige.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av dagsrasjonen, og bruk dem til trening fremfor fri tilgang. Et balansert ferdigfôr dekker som regel næringsbehovet fullt ut, så de fleste hunder trenger ikke tilskudd. Snakk med veterinæren om ledd- eller kondisjonstilskudd før du gir dem, særlig til hardtarbeidende eller eldre hunder. Sørg for tilgang på friskt vann til enhver tid, og tilby vann ofte under feltarbeid.

Braque du Bourbonnais regnes som en robust og frisk rase, noe et relativt bredt avlsgrunnlag har bidratt til. De fleste hunder lever 13 til 15 år med god stell. Som hos mange middels store og aktive raser forekommer et fåtall ortopediske og ørerelaterte plager, og seriøse oppdrettere tester avlsdyr der tester er tilgjengelige.

Forebyggende helsestell

• Hold grunnvaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert.
• Book årlig veterinærkontroll, og to ganger i året for eldre hunder.
• Hold hunden slank for å skåne leddene.
• Rengjør og tørk ørene jevnlig, særlig etter bading eller vått feltarbeid.
• Ha tannstell og klokipping som fast rutine.

Braque du Bourbonnais er intelligent, fokusert og ivrig etter å samarbeide med føreren, og er derfor lettlært. Rasen er følsom, så den lærer raskere av oppmuntring enn av press. Hard behandling får den gjerne til å lukke seg igjen fremfor å bli bedre. Korte, faste økter holder på oppmerksomheten og bygger pålitelige vaner. Fordi den naturlig holder seg nær føreren, er innkalling og feltarbeid enklere å trene inn enn hos raser med større aksjonsradius.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, steder og andre dyr.
2. Lær navnegjenkjenning og en pålitelig innkalling før noe annet.
3. Legg til grunnleggende lydighet: sitt, bli, ligg og gå pent i bånd.
4. Introduser apportering og sporleker for å gi arbeidslysten et utløp.
5. I jakthjem bygges feltferdigheter gradvis, med skuddvenning og enkel eksponering for stillingsarbeid som en start.
6. Hold øktene korte og avslutt mens hunden lykkes.

Avl på Braque du Bourbonnais bør kun skje med helsetestede foreldredyr og god kjennskap til rasestandarden. Hundene når fysisk modenhet i løpet av de første ett til to leveårene, og oppdrettere venter som regel til tispen er fullt utvokst før første kull. Paring, drektighet og valping følger det vanlige mønsteret for hund, med en drektighetstid på rundt ni uker.

Kullene er middels store. Fordi rasen bærer det naturlige korthaleanlegget, kan valper i samme kull bli født med kort hale, full hale eller uten hale. Oppdrettere planlegger parringer nøye, siden kombinasjon av enkelte korthalegener kan påvirke kullets levedyktighet. Farge og flekkmønster vurderes også opp mot standarden.

Oppdrett av valper krever oppmerksomhet på tidlig sosialisering. Tispen og oppdretteren håndterer valpene ofte, introduserer nye, skånsomme opplevelser og starter grunnleggende habituering før valpene flytter til nye hjem, vanligvis etter åtte uker. Tidlig stimulering former det trygge og menneskeorienterte gemyttet rasen er verdsatt for.

Slik går du fram for å registrere en Braque du Bourbonnais i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Braque du Bourbonnais stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Braque du Bourbonnais peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.