Boxer

Boxeren ble utviklet i Tyskland på slutten av 1800-tallet og er en mellomstor til stor arbeidshund registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) under gruppe 2. Hannhunder veier 27-32 kg og måler 57-63 cm i skulder; tisper veier 25-29 kg og måler 53-59 cm. Rasen kjennetegnes av kort bred snute, kvadratisk hode, dypt bryst og en kort, glatt pels som gjør stell enkelt men gir lite beskyttelse mot kulde og nedbør.

Boxeren forblir leken langt inn i voksenlivet og knyttes sterkt til menneskene den bor med. Den trives dårlig i lange perioder alene og søker aktivt kontakt og samspill. Med barn den kjenner er rasen tålmodig, men størrelse og livlighet gjør at lek med de minste barna bør foregå under tilsyn.

Energi er et definerende trekk. Uten nok daglig bevegelse og mental stimulans kan rasen bli rastløs og destruktiv. Eiere som kan tilby regelmessige turer, lek og grunnleggende opplæring, finner den vanligvis tilpasningsdyktig og grei å leve med.

Hvem passer boxeren for

Rasen passer for aktive familier eller enkeltpersoner som kan prioritere daglig mosjon og ønsker en hund tett på seg. Den er et godt alternativ for familier med barn, for folk som liker å trene hunden, og for eiere som er mye ute i naturen. Eiere som er mye borte fra hjemmet, eller som ønsker en rolig og selvgående hund, bør vurdere en annen rase.

Da storjakt og store godseiendommer ble stadig sjeldnere gjennom 1800-tallet, mistet bullenbeisseren mye av sin praktiske funksjon. Denne tyske jakthunden hadde i generasjoner blitt brukt til å holde fast villsvin og hjort til jegerne kom frem, men etterspørselen falt. Avlerne søkte en mer allsidig hund.

På 1880- og 1890-tallet ble bullenbeisseren krysset med en importert engelsk bulldog. Dette festet de trekkene som er karakteristiske i dag: kort bred snute, kvadratisk hode og kompakt kropp. De tidligste hundene av den moderne typen dukket opp i München.

Deutscher Boxer Club ble grunnlagt i München i 1895, og den første rasestandarden kom kort tid etter. Klubben organiserte utstillinger og registrerte stamtavler, noe som ga rasen en stabil utviklingsretning. Navnet "boxer" forbindes gjerne med måten hundene bruker forpoter i lek, men den eksakte opprinnelsen til navnet er usikker.

Rasen spredte seg utover i Europa i første halvdel av 1900-tallet. Under begge verdenskrigene ble boxere brukt som budbringere og vakthunder, og soldater som kom hjem, tok mange med seg hunder. Trenbarhet og stabilt temperament bidro til at rasen ble tatt i bruk som politihund, servicehund og familiehund.

Boxeren er kompakt og atletisk med synlig muskeldefinisjon. Hodet er rasens mest gjenkjennelige trekk: bred og kort snute, svakt underbitt og en rynket panne som gir ansiktet et årvåkent og noe spørrende uttrykk. Brystet er dypt, ryggen er kort og rett, og bena er kraftige og rette sett forfra. Bevegelsen er fri og atletisk.

Pels og farger

Pelsen er kort og flatliggende, noe som forenkler stell men gir begrenset beskyttelse mot kald norsk vinter eller kraftig kystregn. Godkjente farger er fawn, som spenner fra lys beige til dypere rødbrun, og brindle, der mørke striper tegner seg mot en fawn-bakgrunn. Hvite markeringer på bryst, poter og ansikt er vanlig og akseptert. Hunder med mer enn en tredjedel hvit pels, eller helkvite individer, faller utenfor rasestandarden for utstilling og kan ha økt risiko for medfødt døvhet. Snuten er vanligvis markert med en mørk maske.

Boxeren er livlig og kjærlig. Den forblir leken langt inn i voksenlivet og søker aktivt kontakt med menneskene rundt seg. Med familiemedlemmer, inkludert barn, er rasen tålmodig, men størrelse og livlighet betyr at lek med de minste barna bør foregå under tilsyn.

Overfor fremmede er boxeren årvåken og vurderende. Den tar seg litt tid før den aksepterer ukjente, noe som gjør den til en god varslerhund. Tidlig og jevnlig sosialisering holder denne forsiktigheten fra å utvikle seg til uønsket reaktivitet. Overfor andre hunder kan noen boxere, særlig ukastrerte hanner, være dominante, og møter bør introduseres kontrollert. Med katter og andre husdyr fungerer det gjerne bra dersom hunden er vokst opp med dem.

Rasen er intelligent og knytter sterke bånd, men den kan være egenrådig og reagerer dårlig på hard korreksjon. Den trives best med tydelig, konsistent ledelse kombinert med belønning. En understimulert boxer er mer tilbøyelig til å tygge, grave eller bjeffe.

Mosjon og norske forhold

Boxeren trenger minst 60-90 minutter aktivitet per dag, gjerne fordelt på to eller tre turer. Rasen passer godt for friluftslivsaktive eiere, men den korte pelsen gir lite vern mot frost. Om vinteren kan vegsalt og is skade potene; skyll potene etter turer langs saltede veier og bruk potevoks som forebygging. På hytta i fjellet bør eieren ha med hundeteppe eller hund-jakke dersom temperaturen faller mye.

Fra 1. april til 20. august gjelder den nasjonale båndtvangen i Norge. I denne perioden skal hunder holdes i bånd i utmark. Planlegg turer og treningsøkter deretter, og sjekk om kommunen din har godkjente hundeområder der båndtvangen ikke gjelder.

På varme sommerdager bør trening legges til tidlig morgen eller sen kveld. Den korte, brede snuten gjør boxeren mer utsatt for overoppheting enn langsnutede raser.

Grooming

Den korte pelsen krever lite vedlikehold.

• Børst én gang i uken med gummihandske eller putsehanske for å fjerne løst hår.
• Bad bare ved behov, omtrent hver sjette til åttende uke eller når hunden er skitten.
• Rengjør ansiktsfoldene regelmessig og kontroller for fukt eller irritasjon.
• Klipp neglene hver tredje til fjerde uke.
• Puss tennene flere ganger i uken og sjekk ørene for voks eller lukt.

Miljø

Boxeren er en innendørshund som trives best nær familien sin. Et hjem med inngjerdet hage passer rasen godt, men hunden bør ikke stå ute alene over lengre perioder. Kortpelset og kortsnudd som den er, tåler den verken sterk kulde eller sterk varme. Leilighetshold kan fungere dersom hunden får tilstrekkelig mosjon utenfor.

Boxeren er en aktiv, muskuløs hund som gjør det bra på et komplett fôr med god animalsk protein og moderat fettinnhold. Velg et fôr beregnet på store, aktive raser og tilpass mengden til hundens vekt, alder og aktivitetsnivå. Ettersom rasen har dypt bryst og er disponert for magedreiing (volvulus), bør dagens rasjon deles på to måltider. Hard trening bør unngås rett før og etter mat. Noen boxere har matintoleranse, og enhver fôrskifte bør gjøres gradvis.

Godbiter og tilskudd

Godbiter bør utgjøre rundt ti prosent av daglig kaloriinntak for å unngå overvekt, som belaster ledd og hjerte. Magert kjøtt, gulrøtter og kommersielle treningsgodbiter fungerer godt i små mengder. De fleste boxere på komplett fôr trenger ikke tilskudd, men veterinæren kan anbefale ledstøtte for eldre eller hardt belastede hunder. Frisk vann skal alltid være tilgjengelig.

Boxerens gjennomsnittlige levetid er 10-12 år. Rasen er generelt aktiv og robust, men har forhøyet risiko for visse alvorlige tilstander sammenlignet med mange andre raser, blant annet flere kreftformer og to arvelige hjertelidelser. Seriøse oppdrettere tester avlsdyr for hjertesykdom og hofteproblemer, og kjøpere bør be om å se helseresultater for foreldredyrene. NKK anbefaler at avlsdyr testes i henhold til Norsk Boxerklubs helseprogramkrav. Regelmessige veterinærbesøk gjør det mulig å oppdage problemer tidlig.

Forebyggende helsearbeid

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling oppdatert.
• Planlegg årlig veterinærbesøk; for eldre hunder anbefales to besøk per år.
• Be oppdretteren fremvise hjerte- og hofteresultater før kjøp.
• Oppretthold sunn kroppsvekt for å skåne ledd og hjerte.
• Inspiser huden jevnlig for nye eller voksende knoller.

Boxeren lærer fort og liker å jobbe med eieren sin, men den har en selvstendig side og kan miste interessen i ensformige, lange øvelser. Rasen modnes sakte og forblir leken, noe som betyr at en ung boxer gjerne tester grenser. Klare regler fra starten, overholdt konsistent av alle i husstanden, forhindrer at uvaner fester seg. Boxere er følsomme for tonefall og reagerer dårlig på streng korreksjon, som gjerne gjør dem urolige eller mer egenrådige. Hold øktene korte, positive og hyppige.

Grunnleggende opplæring

1. Start sosialisering tidlig; eksponer valpen for mennesker, hunder, steder og lyder før den er 16 uker gammel.
2. Lær hundens navn og en pålitelig innkalling som første prioritet.
3. Bygg grunnleggende lydighet: sitt, legg deg, bli og gange i løst bånd.
4. Kanaliser hopping og biting til akseptable utløp som leker og lek.
5. Tren impulskontroll rundt mat, dører og besøkende.
6. Legg til avanserte øvelser eller hundesport når grunnlaget er solid.

Boxere oppnår kjønnsmodenhet tidligere enn de er ferdig utviklet fysisk og mentalt. Tisper kan gå i løpetid fra rundt seks måneders alder, men ansvarlig avl venter til begge foreldredyr er fullt utviklet og har bestått helsescreening, vanligvis rundt 18-24 måneder. Hjertescreening for boxer-kardiomyopati og aortastenose, samt HD-gradering av hofter, er standard forarbeid ettersom flere av rasens alvorligste tilstander er arvelige.

Dyrevelferdsloven forbyr avl som medfører unødige lidelser for avkom eller foreldre. Norsk Boxerklubb har et helseprogram som stiller krav til avlsdyr, og NKK-tilknyttede oppdrettere forventes å følge disse kravene. Boxer er blant de kortsnuddede rasene myndighetene og raseklubbene følger med særlig oppmerksomhet, og god helsedokumentasjon er spesielt viktig ved salg av avlsdyr.

Drektigheten varer om lag 63 dager. Gjennomsnittlig kullstørrelse er seks til åtte valper, men større kull forekommer. Rasens brede hode kan vanskeliggjøre fødsel, og en del boxerkull fødes ved keisersnitt. Tispa bør følges nøye gjennom drektighet og fødsel.

Valpene avvennes rundt seks til åtte ukers alder. Tidlig håndtering og forsiktig eksponering for hverdagslyder og synsinntrykk i denne perioden legger grunnlaget for et trygt voksent temperament. Seriøse oppdrettere lar valpene bli hos mora og søsknene til minst åtte ukers alder.

Slik går du fram for å registrere en Boxer i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Boxer stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Boxer peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.