Bostonterrier

Boston terrier er en liten selskapshund som opprinnelig kommer fra USA. Rasen er lett a kjenne igjen pa den korte snuten, de store runde oynene og den glatte pelsen med et monster som ligner en smoking. Voksne hunder maler vanligvis 15 til 17 tommer i skulderhoyde og veier mellom 12 og 25 pund. Rasen deles inn i vektklasser, men temperamentet er stort sett likt uansett storrelse: vennlig, vaken og glad i selskap.

Kallenavnet "den amerikanske gentlemannen" kommer fra den smokingfargede pelsen og den jevnt over veloppdragne oppforselen. Boston terrier ble avlet frem som selskapshund, ikke som arbeidshund, og trives best innendors tett pa familien. Rasen passer godt bade i leilighet og enebolig, siden mosjonsbehovet er moderat og de fleste individer bjeffer med mate.

Dette er en rase som onsker narhet til mennesker. En boston terrier som blir overlatt til seg selv i lange perioder, kan bli engstelig eller kjede seg, sa rasen passer best i husstander der noen som regel er hjemme. Den korte snuten oker folsomheten for varme og hard mosjon i varmt vaer, noe eiere bor planlegge for.

Hvem passer rasen for

Boston terrier passer for forstegangseiere, folk i leilighet, familier med barn og eldre som onsker en liten, kjaerlig hund uten tunge krav til pels eller mosjon. Rasen passer mindre godt for dem som er borte fra hjemmet hele dagen, eller som vil ha en hund til utholdenhetsidrett i varmt klima.

Rasens historie starter i Boston, Massachusetts, rundt 1870. En hund ved navn Judge, ofte kalt Hooper's Judge, regnes som stamfar for rasen. Judge var et resultat av en krysning mellom en engelsk bulldog og en hvit engelsk terrier, en terriertype som ikke lenger finnes. Han ble tatt med til Boston og paret med en mindre tispe, og dette ble starten pa linjen som lokale hundeinteresserte videreutviklet i tiarene som fulgte.

De tidligste hundene var tyngre og mer preget av bull-and-terrier-byggverk enn dagens rase. Gjennom 1880-arene avlet oppdrettere i Boston-omradet frem mindre storrelse, roligere gemytt og den karakteristiske smokingtegnede pelsen. Hundene ble forst kalt Round Heads og Bull Terriers, for rasen fikk navnet knyttet til hjembyen sin.

American Kennel Club anerkjente boston terrier i 1893. Dermed ble den en av de forste amerikanskutviklede rasene som fikk offisiell anerkjennelse. Raseklubben ble stiftet i samme periode for a fastsette en skriftlig rasestandard. Standarden dreide avlsarbeidet bort fra forfedrenes bakgrunn som kamphunder og over mot rollen som selskapshund.

Utover tidlig 1900-tall ble boston terrier en av de mest populaere hunderasene i USA. Den er fortsatt et kjent symbol pa opphavsstedet sitt og ble utnevnt til offisiell delstatshund for Massachusetts i 1979. I Norge registreres rasen hos Norsk Kennel Klub (NKK), som er det nasjonale forbundet for hunder med stamtavle.

Boston terrier har en solid, firkantet kroppsform med kort kropp, rett rygg og en lavt ansatt hale som enten er rett eller korketrekkerformet og naturlig kort. Hodet er firkantet med kort, flat snute og tydelig stop. Orene er sma og bares oppreist. Oynene er store, runde, morke og satt langt fra hverandre. Blikket virker apent og oppmerksomt. Pelsen er kort, glatt og finstrukturert.

Pels og farger

Pelsen barer rasens kjennetegnende smokingmonster. Standarden godkjenner brindle, sort eller seal som grunnfarge, alltid kombinert med hvite tegninger. Seal ser sort ut, men far et rodlig skjaer i sollys. Pakrevde hvite tegninger omfatter et band rundt snuten, en blesse mellom oynene og hvitt pa brystet. Ensfargede hunder, eller farger som lever og gra, faller utenfor standarden. Den korte pelsen med ett lag feller lite og krever lite stell.

Boston terrier er en stabil, godmodig folgesvenn. Rasen knytter seg sterkt til husstanden sin og liker a holde seg i naerheten av folkene sine, ofte ved a folge etter dem fra rom til rom. Overfor barn er hunden talmodig og lekefull, og den kompakte, solide kroppsbygningen taler vanlig familieaktivitet bedre enn mer skjore toyraser.

Overfor fremmede er de fleste boston terriere vennlige snarere enn skeptiske. De varsler gjerne med et bjeff nar noen kommer pa besok, men de er ingen egnede vakthunder og blir som regel fort gode venner med gjester. Med andre hunder og katter er rasen stort sett omgjengelig, saerlig nar den vokser opp sammen med dem eller moter dem tidlig.

Rasen er vaken og intelligent, med et snev av klovnete humor som mange eiere legger merke til. Kjedsomhet og lange perioder alene er de vanligste arsakene til uonsket atferd, siden disse hundene er avlet for selskap og trives darlig nar de blir forlatt over lengre tid. Mange individer er stillferdige av natur og bjeffer bare nar det er grunn til det.

Boston terrier er en rase med lave stellkrav pa de fleste omrader. Den korte pelsen og det innendorsvennlige temperamentet gjor det daglige stellet enkelt. Hovedfokuset ligger pa oyne, ansikt og varmetoleranse.

Pelsstell

• Borst den korte pelsen ukentlig med en myk borste eller stellhanske for a fjerne love har.
• Bad hunden hver tredje til fjerde uke, eller nar den er skitten.
• Tork av eventuelle ansiktsfolder og omradet rundt oynene, slik at de holdes rene og torre.
• Sjekk de store oynene jevnlig for rodhet eller rusk, siden fremtredende oyne lett blir irriterte.
• Klipp klorne hver par uke og puss tennene flere ganger i uken.

Mosjon

• Gi hunden en eller to korte turer daglig, i tillegg til lek innendors.
• Sikt mot rundt 30 til 60 minutter total aktivitet, fordelt pa rolige okter.
• Bruk leker og korte treningsokter for a stimulere hunden mentalt.
• Unnga hard fysisk anstrengelse i varme eller hoy luftfuktighet, siden den korte snuten begrenser evnen til a kjole seg ned.

Miljo

Boston terrier trives godt bade i leilighet og enebolig, og foretrekker a bo innendors sammen med familien. Rasen er folsom for begge temperaturytterpunkter: den korte pelsen gir lite beskyttelse mot kulde, mens den flate snuten oker risikoen for overoppheting i varmt vaer. Norge har et kaldt klima med lange vintre, sa det er ekstra viktig a tilpasse turer og opphold utendors etter arstiden. Hold hunden i temperaturregulerte omgivelser i svaert varmt eller svaert kaldt vaer.

Boston terrier trenger et komplett og balansert for tilpasset livsfasen sin. Fordi rasen er liten og lett legger pa seg, betyr porsjonskontroll mer enn merkevalget. Overvekt legger ekstra belastning pa et pustesystem som allerede er begrenset av den korte snuten. A holde hunden slank er noe av det viktigste en eier kan gjore for helsen dens. Daglig formengde avhenger av hundens vekt, alder og aktivitetsniva, sa bruk tallene under som et utgangspunkt og juster slik at ribbeina lett kan kjennes under fingrene.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til maksimalt rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, og regn dem med i dagstotalen. En hund pa et komplett kommersielt for trenger vanligvis ingen kosttilskudd, disse bor bare gis etter rad fra veterinaer. Sorg for tilgang pa ferskt vann til enhver tid, og del foret opp i avmalte maltider fremfor a la skalen sta fremme hele dagen.

Boston terrier har en typisk levetid pa 11 til 13 ar. Samlet sett er det en robust liten hund, men kroppsbygningen medforer noen forutsigbare utfordringer. Den flate snuten plasserer rasen blant de brakycefale rasene. Dette pavirker pusten og varmetoleransen, og de store, fremtredende oynene er utsatt for skader og sykdom. Ansvarlige oppdrettere tester foreldredyrene for kjente problemer, og jevnlig veterinaerkontroll fanger opp de fleste problemer tidlig.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling oppdatert.
• Planlegg arlig veterinaerkontroll, okt til to ganger i aret for eldre hunder.
• Hold en slank kroppsvekt for a skane pust og ledd.
• Puss tennene jevnlig, siden sma raser er utsatt for tannsykdom.
• Velg avlsdyr som er testet for oyne, kne og horsel.

Boston terrier er vaken, oppmerksom og onsker a vaere naer eieren sin. Dette gir treningen et naturlig fortrinn. Rasen reagerer godt pa korte, muntre okter og pa mat og ros som belonning. Enkelte individer har et snev av stahet, men hard korrigering virker mot sin hensikt og far en folsom boston terrier til a trekke seg unna. Tidlig sosialisering med mennesker, steder og andre dyr hjelper rasen med a utvikle seg til den vennlige voksenhunden standarden beskriver. Rentrening kan kreve talmodighet, sa hold en fast rutine fra starten av.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen med rolig eksponering for nye mennesker, hunder og omgivelser.
2. Laer inn navnereaksjon og en palitelig innkalling forst.
3. Bygg opp de grunnleggende kommandoene: sitt, ligg, bli og la det ligge.
4. Etabler en fast rutine for rentrening med hyppige turer ut og ros for vellykkede forsok.
5. Ov korte bur-okter for a bygge trygghet med a vaere alene, og for a redusere separasjonsangst.
6. Hold oktene korte, rundt 5 til 10 minutter, og avslutt mens hunden lykkes.

Avl pa boston terrier krever erfaring og omhu. Tisper na kjonnsmodning som regel ved 6 til 12 maneders alder, men ansvarlige oppdrettere venter til full modenhet, vanligvis rundt to ar, og bekrefter helseattester for paring. Rasens smale hofter og valpenes store hoder gjor naturlig paring og fodsel vanskelig, sa kunstig inseminasjon er vanlig, og mange kull forloses med planlagt keisersnitt.

Drektigheten varer omtrent 63 dager, som hos andre hunder. Kullene er sma, ofte 1 til 4 valper. Dette gjenspeiler rasens kroppsbygning. Fordi valping kan vaere risikofylt, samarbeider oppdrettere som regel taett med veterinaer og planlegger for kirurgisk forlosning.

Nyfodte valper trenger samme oppfolging som valper av enhver rase: varme, hyppig dieing og gradvis avvenning fra omkring tre til fire ukers alder. Tidlig, forsiktig handtering og vending til lyder i hjemmet stotter opp under rasens vennlige gemytt. Ansvarlige oppdrettere tester foreldredyrene for oye-, kne- og horselsproblemer, og plasserer valpene forst etter avvenning og pabegynt sosialisering.

Slik går du fram for å registrere en Bostonterrier i Norge

Legg inn navnet på din Bostonterrier, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.