Border collie

Border collien er en middels stor arbeidshund som ble utviklet i grenseområdet mellom Skottland og England for å gjete sau. Kroppen er bygget for utholdenhet og raske retningsskifter snarere enn tyngde, og hunden beveger seg lavt og lurende med det stive, konsentrerte blikket som kalles «eye», og som brukes til å styre buskapen.

Rasen regnes gjerne som den mest lærenemme og problemløsende hunden som holdes som familiehund. Voksne dyr veier vanligvis 12 til 20 kg og måler 46 til 56 cm ved skulderen, og de kombinerer høyt aktivitetsnivå med tett kontakt til eieren. De fleste lever mellom 12 og 15 år.

Border collien trenger en oppgave å løse. Uten daglig fysisk mosjon og mental stimulering snur den intense arbeidslysten seg fra gjeting og hundesport til rastløshet, bjeffing og uvaner som jaging av biler, sykler eller barn.

Hvem passer rasen for

Denne rasen passer eiere som ønsker en aktiv partner og som kan sette av tid til trening og mosjon hver eneste dag. Den trives i hjem som driver med gjeting, agility, lydighet eller flyball, eller som går tur og løper regelmessig. Den er et dårlig valg for folk som er borte store deler av dagen, som ønsker en rolig stuehund, eller som ikke har et trygt sted å la hunden få brukt energien. Førstegangseiere kan lykkes med rasen, men bare med fast struktur og vilje til å holde hunden sysselsatt.

Gjeterhunder har arbeidet med sau i Storbritannia i århundrer, og border collien har røtter i colliehunder fra høylandet langs grensen mellom Skottland og England. Ordet «collie» er en gammel betegnelse på de lokale arbeidshundene i dette området. De første oppdretterne valgte ut hunder etter evnen til å samle og flytte flokker over åpent terreng, ikke etter et bestemt utseende.

Organiserte sauehundprøver, som startet i Wales i 1873, ga oppdretterne en felles målestokk for å teste og sammenligne arbeidsevne. Hunder som gjorde det godt, ble mye brukt i avl, og denne konkurransen finslipte gradvis samlestilen, den lave innsnikingen og det kontrollerende blikket som fortsatt kjennetegner rasen.

Hannhunden Old Hemp, født i 1893 i Northumberland, regnes som en sentral stamfar for rasen. Han arbeidet stille og effektivt med buskap, og en stor andel av dagens border collier kan spore avstamningen tilbake til ham. Hans innflytelse bidro til å feste den rolige, intense arbeidsmåten som forbindes med rasen i dag.

Navnet border collie kom i vanlig bruk tidlig på 1900-tallet for å skille disse arbeidshundene fra andre collietyper. International Sheep Dog Society, stiftet i 1906, førte arbeidsregistre som støttet rasens utvikling. Godkjenning som utstillingsrase kom mye senere, og mange arbeidslinjer avles fortsatt først og fremst for arbeidsevne på buskap. I Norge registreres rasen av Norsk Kennel Klub (NKK), som er det nasjonale registeret for rasehunder.

Border collien er velbalansert og atletisk, noe lengre enn den er høy, med en kropp bygget for fart, utholdenhet og raske vendinger. Hodet er moderat med tydelig stopp, ørene er middels store og kan være stående eller halvstående, og uttrykket er våkent og intenst. Halen er middels lang, satt lavt, og bæres med en oppadgående sving i tuppen når hunden er engasjert. Bevegelsene er myke og uttrettelige, og hunden går gjerne ned i en lav, lurende krypestilling når den arbeider eller er fokusert.

Pels og farger

Begge pelstyper har et værbestandig dekkhår og en myk underull som takler kalde og våte forhold ute i felt. Den ru pelsvarianten har fjæring på bena, brystet og halen, mens den glatte varianten er kort og grovere over hele kroppen. Sort og hvit er det vanligste mønsteret, men rasen forekommer også i rød og hvit, trefarget, sable og merle. I arbeidslinjer teller pelsens utseende og farge langt mindre enn gjeteevnen, så et bredt spekter av tegninger regnes som normalt og akseptert.

Border collien er våken, følsom og sterkt knyttet til menneskene den arbeider sammen med. Den leser kroppsspråk og faste rutiner raskt og ligger ofte ett skritt foran, noe som forklarer hvorfor den lærer kommandoer på svært få repetisjoner. Baksiden er at den lærer uvaner like raskt som gode vaner.

I familien er rasen kjærlig og trofast, og den knytter seg som regel sterkt til én eller to personer. Overfor fremmede er den gjerne tilbakeholden snarere enn åpent vennlig, og tidlig sosialisering bidrar til å forebygge sjenanse og skepsis. Det sterke gjeteinstinktet kan vise seg som nipping i hælene eller sirkling rundt personer, særlig barn, så husstander med små barn bør ha tilsyn og trene hunden til å rette atferden et annet sted.

Overfor andre hunder er border collien stort sett sosial, selv om stirringen og innsnikingen kan bli feiltolket av hunder som ikke gjeter selv. Overfor katter og smådyr kan jakt- og gjeteinstinktet være sterkt, så introduksjoner bør skje forsiktig og under kontroll. En lei border collie blir et problem: for lite stimulans fører til tvangspregede atferder som skyggejaging, snurring, løping langs gjerdet og konstant bjeffing.

Pelsstell

• Børst den ru pelsen to til tre ganger i uken, og oftere under de to årlige fellingsperiodene.
• Børst den glatte pelsen omtrent én gang i uken.
• Bad kun ved behov, cirka hver annen til tredje måned, for å bevare pelsens naturlige oljer.
• Sjekk og rengjør ørene, klipp klørne hver par uke, og puss tennene flere ganger i uken.
• Se gjennom pels og poter for borrer, grasfrø og filt etter turer i mark og kratt.

Mosjon

• Sørg for minst 1 til 2 timer med aktiv mosjon per dag, fordelt på flere økter.
• Kombiner løping, apportering og løsluppen mosjon på et trygt område med strukturert arbeid.
• Gi hunden en oppgave eller sport, som gjeting, agility, lydighet, flyball eller nesearbeid.
• Bruk aktivitetsfôringer, triksetrening og finn-fram-leker for å trette ut hodet, ikke bare kroppen.
• Unngå å basere all aktivitet på ballkasting alene, siden det kan bygge opp tvangspreget jaging.

Miljø

Border collien trives best i et hjem med trygt inngjerdet hage og tilgang til åpne områder for løping, men den kan bo i mindre boliger dersom mosjonsbehovet dekkes fullt ut. Den tåler kulde og fuktig vær godt takket være den doble pelsen, men trenger skygge og vann i varmt vær. Rasen egner seg ikke til lange dager alene eller til leilighetsliv uten en solid plan for daglig mosjon. Det kalde, langvarige vinterklimaet i Norge og den utbredte saueholdstradisjonen på bygda passer godt til denne gjeterasen.

Gi et komplett og balansert fôr tilpasset hundens alder, størrelse og aktivitetsnivå. Aktive og arbeidende border collier forbrenner mye energi og kan trenge flere kalorier eller et fôr for høy aktivitet, mens mindre aktive hunder trenger nøye porsjonerte mengder for å unngå overvekt. Sørg alltid for tilgang til friskt vann, og øk mengden på dager med tungt arbeid. Juster porsjonene slik at hunden holder hold, med ribbein som er lette å kjenne, men ikke synlige.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til rundt 10 prosent av det daglige kaloriinntaket, og bruk små, kalorifattige belønninger til den mye treningen denne rasen trenger. Godt egnet er små biter av vanlig kokt kjøtt eller kjøpte treningsgodbiter. De fleste border collier på et komplett fôr trenger ingen tilskudd; snakk med veterinæren om leddstøtte eller omega-3-olje for aktive eller eldre hunder i stedet for å gi det som standard.

Border collien er en robust og langlivet rase, og de fleste hunder når 12 til 15 år. Som populasjon har den færre overdrevne kjennetegn enn mange andre raser, men den bærer likevel på en rekke arvelige lidelser. Å kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene sine, senker risikoen for de alvorligste tilstandene betydelig. Å holde hunden på riktig hold beskytter leddene gjennom et langt arbeidsliv.

Forebyggende helsestell

• Hold kjerne- og anbefalte vaksiner oppdatert.
• Bruk parasittbehandling mot lopper, flått og innvollsorm hele året.
• Book årlig veterinærkontroll, og gå over til to ganger i året for eldre hunder.
• Følg opp tannhelsen med jevnlig pussing og profesjonell rengjøring etter veterinærens råd.
• Velg valper fra foreldre med dokumenterte øye-, hofte- og relevante DNA-testresultater.

Få raser lærer like raskt som border collien, som ofte plukker opp nye kommandoer etter fem repetisjoner eller færre og lystrer pålitelig fra første signal. Denne raskheten er både en fordel og et ansvar, for hunden lærer uvaner like villig som gode vaner, og den finner på egne aktiviteter dersom den ikke får retning. Treningsøktene bør være korte, varierte og motiverende, og treningen bør fortsette gjennom hele hundens liv for å holde hodet i gang. Rasen er følsom, så hard korreksjon fører oftere til usikkerhet eller tilbaketrekning enn til bedre atferd.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og forsiktig håndtering tidlig, og eksponer valpen for mennesker, hunder og vanlige lyder og inntrykk.
2. Lær inn grunnkommandoer som navnrespons, sitt, ligg, innkalling og en ro- eller plasskommando.
3. Legg til en impulskontroll-kommando som vent eller la det ligge for å håndtere den sterke jaktlysten.
4. Rett gjeteatferd som nipping over på leker og oppgaver i stedet for å straffe den.
5. Gå videre til en sport eller en oppgave (agility, lydighet, gjeting, nesearbeid) for å kanalisere energien nyttig.

Ansvarlig avl på border collie legger vekt på temperament, arbeidsevne og helse, ikke bare utseende. Oppdrettere bør vente til begge foreldrene er fysisk og mentalt modne, som regel rundt to års alder, og teste dem for de øye-, hofte- og DNA-baserte tilstandene som er kjent i rasen før paring. Tisper parres som regel på et senere løp enn det første.

Drektigheten varer i om lag 63 dager. Kullene teller i snitt seks til åtte valper, selv om både mindre og større kull forekommer. Valpene fødes blinde og døve, øynene åpner seg etter rundt to uker, og avvenningen starter ved omtrent fire uker. Tispen tar seg av mesteparten av det tidlige stellet, mens oppdretteren sørger for et varmt og rent valpekassemiljø og følger med på vektøkningen.

De første ukene former voksenatferden hos denne følsomme, intelligente rasen. Forsiktig håndtering, gradvis vending til lyder og inntrykk i hjemmet, og tidlig problemløsende lek bygger trygge og stabile voksenhunder. Valpene flytter som regel til nytt hjem ved rundt åtte uker, og da bør sosialiseringen allerede være godt i gang.

Slik går du fram for å registrere en Border collie i Norge

Et dyremottak kan bare ringe nummeret et oppslag gir dem. Sørg for at din Border collie har et oppslag som alltid svarer: den kostnadsfrie profilen samler telefonnummeret ditt, hundens bilde og opplysningene dens for hele hundelivet, uten en krone i gebyr. Registreringen gjør du én gang, så er den på plass.

De femten sifrene under pelsen på din Border collie peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.