Bologneser

Bolognese er en liten selskapshund fra Nord-Italia og hører til i bichon-familien sammen med bichon frisé, malteser, havanese og coton de tulear. Rasen har fått navnet sitt fra byen Bologna, der den ble utviklet som en ren selskapshund gjennom flere hundre år. En voksen bolognese måler omtrent 25-30 cm ved skulderen og veier rundt 2,7-4 kg. Pelsen er enlags, myk og hvit, og henger i løse totter over hele kroppen i stedet for å ligge flatt.

Dette er ikke en urolig fanghund, men en rolig og stabil følgesvenn som helst holder seg i nærheten av familien gjennom hele dagen. Bolognesen knytter seg gjerne tett til én husstand, er kjærlig og mild, og viser glimt av lekenhet i korte perioder mellom lange hvilestunder. Behovene er beskjedne: korte turer, litt lek innendørs og jevnlig pelsstell for å unngå filtklumper.

Menneskebindingen er så sterk at den preger alt stell av rasen. En bolognese som blir overlatt til seg selv i lange perioder, kan bli engstelig og urolig. Rasen passer derfor best for eiere som er hjemme mye, eller som kan ta hunden med seg.

Hvem passer rasen for

Bolognesen passer for dem som ønsker en liten, rolig følgesvenn og som tilbringer mye av dagen hjemme. Rasen fungerer godt i leilighet, hos eldre og hos førstegangseiere som er villige til å følge opp pelsstellet jevnlig. Den er et dårlig valg for husstander der hunden ville blitt overlatt til seg selv store deler av dagen, eller for eiere som ønsker en sporty hund med høyt aktivitetsbehov.

Rasens røtter går tilbake til de små, hvite bichon-hundene som fantes rundt Middelhavet i antikken, og som ble holdt som fanghunder i velstående hjem langs kysten. Selve rasen bolognese tok form i Nord-Italia og fikk navn etter byen Bologna, der den etter hvert ble avlet frem som en egen og gjenkjennelig type.

Under renessansen hørte bolognesen hjemme ved de italienske hoffene. Adelen holdt disse små, hvite hundene som selskap og ga dem bort som statusgaver mellom fyrstehus. Rasen dukker opp i datidens malerkunst, blant annet hos Tizian, noe som bekrefter at den var godt kjent i velstående kretser allerede på 1500-tallet.

Bolognesen ble sendt som gave til kongehus og adelsfamilier over store deler av Europa i flere hundre år, og fant veien til hoff i Spania, Frankrike og andre land. Verdien lå i rollen som selskapshund, ikke i noen arbeidsoppgave, og rasen forble knyttet til de samfunnslagene som hadde råd og rom til å holde en rent dekorativ hund.

Da hoffkulturen forsvant, gikk rasen tilbake, og på 1900-tallet var den nær ved å dø ut helt. Engasjerte oppdrettere i Italia og et fåtall andre land bygde opp bestanden igjen i tiårene etter andre verdenskrig. Bolognese regnes fortsatt som en sjelden rase, og finnes i dag først og fremst hos entusiaster og erfarne hundeeiere, ikke som en vanlig familiehund folk flest kjenner til.

Bolognese er en kompakt, kvadratisk bygget toy-hund, det vil si at kroppslengden om lag tilsvarer skulderhøyden. Det mest kjennetegnende trekket er pelsen: ett enkelt lag mykt, hvitt hår som henger i åpne, løse totter over hele kroppen, også på hodet. Uttrykket er loddent og litt bustete, ikke glatt eller velstelt i klassisk forstand. Øynene er runde, mørke og står godt fra hverandre, med et våkent og mildt blikk. Halen bæres bøyd over ryggen.

Pels og farge

Rasestandarden krever ren hvit pels. Hårene er fine og vokser kontinuerlig, og det er derfor bolognesen ofte omtales som en rase som feller lite. Siden pelsen mangler tett underull, holder den seg myk og luftig i strukturen. Nettopp fordi hårveksten aldri stopper og pelsen ikke felles av seg selv i særlig grad, oppstår filtklumper raskt uten jevnlig børsting. Mange eiere klipper derfor pelsen kortere for å gjøre stellet enklere i hverdagen.

Bolognese er en stabil og kjærlig følgesvenn som knytter seg tett til familien og helst holder seg i nærheten av menneskene sine, gjerne fra rom til rom. Overfor familiemedlemmer er den mild og åpenlyst glad i kontakt, og den koser seg med korte lekestunder mellom lange hvileperioder. Innendørs er rasen som regel rolig, uten den samme rastløsheten eller kravstorheten som enkelte andre små raser kan ha.

Overfor fremmede er bolognesen gjerne avventende i starten, uten å være nervøs eller bjeffete. Tidlig og skånsom sosialisering gjør at den lettere åpner seg for nye mennesker og finner roen i ukjente omgivelser. Rasen kommer som regel godt overens med andre hunder og katter, særlig når den vokser opp sammen med dem, og den lille størrelsen og det milde vesenet gjør den til et fornuftig valg i hjem med flere dyr.

Det trekket eieren bør planlegge rundt, er den sterke menneskebindingen. En bolognese som blir alene i lange perioder, kan utvikle separasjonsangst, som viser seg gjennom klaging, uro eller bjeffing. Rasen trives best med selskap og reagerer godt på en fast, forutsigbar døgnrytme.

Bolognese krever moderat stell totalt sett. Det største tidsbruket går til pelsen, siden den myke enkeltpelsen filtrer seg uten jevnlig oppfølging. Mosjonsbehovet er lavt, og rasen trives godt i små boliger så lenge den har selskap.

Pelsstell

• Børst pelsen flere ganger i uken, eller daglig hvis den holdes lang, for å unngå filt og floker
• Bad hunden hver tredje til fjerde uke, eller etter behov for å holde den hvite pelsen ren
• Mange eiere bruker profesjonell trimmer hver fjerde til sjette uke for klipp eller en kortere fasong
• Tørk rundt øynene jevnlig for å begrense tåreflekker
• Sjekk og rengjør ørene, klipp klørne og puss tennene etter en fast rutine

Mosjon

• Én eller to korte turer om dagen er som regel nok
• Sett av tid til kort lek innendørs for mental stimulering
• Unngå hard eller langvarig trening; dette er en rolig selskapshund, ikke en utholdenhetshund
• Skjerm hunden mot sterk varme, siden den hvite pelsen og den lille kroppen gir dårlig toleranse

Bomiljø

Bolognese trives best innendørs og tilpasser seg leilighetsliv uten problemer. Rasen er ikke laget for å bo utendørs eller for å tilbringe mange timer alene. Siden pelsen mangler underull, tåler hunden lite kulde, og i den norske vinteren bør den ha dress eller frakk og korte økter ute i kaldt vær. Et rolig hjem med mennesker til stede store deler av dagen passer rasen best.

Gi bolognesen komplett og balansert hundefôr beregnet på små raser eller toy-raser. Fordi hunden er liten, er dagsrasjonen beskjeden, og fôret bør måles opp i stedet for å stå fremme til fri utfôring. Rasen legger lett på seg, og overvekt belaster leddene og forkorter de friske leveårene. Velg fôrtype etter hundens livsfase, og juster mengden slik at midjen er synlig og ribbeina lett kan kjennes under huden.

Godbiter og kosttilskudd

La godbiter utgjøre høyst rundt 10 prosent av dagens kalorier, og regn dem med i dagsrasjonen. De fleste bologneser på et komplett fôr trenger ingen kosttilskudd. Spør veterinæren før du eventuelt gir noe ekstra. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Bolognese regnes som en frisk rase med en typisk levetid på 12-14 år. Som liten hund er den utsatt for flere av de tilstandene som går igjen hos toy-raser, særlig i knær, øyne og tenner. Ved å velge valp fra oppdrettere tilsluttet Norsk Kennel Klub (NKK) som helsetester avlsdyrene, og ved å følge opp med jevnlige veterinærkontroller, reduseres risikoen for arvelige og forebyggbare problemer.

Forebyggende helsestell

• Årlig veterinærkontroll, oftere for seniorhunder
• Hold vaksiner og parasittforebygging oppdatert
• Puss tennene jevnlig, og book profesjonell tannrens etter veterinærens anbefaling
• Hold hunden slank for å skåne knær og ledd
• Velg avlsdyr som er helsetestet for knær, øyne og hjerte

Bolognese er våken og oppmerksom. Det sterke ønsket om å være nær menneskene sine betyr at den følger godt med under trening og svarer raskt på eierens signaler. Den lærer grunnleggende lydighet uten problemer og kan også plukke opp triks. Rasen er følsom, og harde korreksjoner slår tilbake og skaper en tilbaketrukket eller engstelig hund. Korte, muntre treningsøkter holder på oppmerksomheten bedre enn lange drilløkter. Som hos mange toy-raser kan innetrening ta lengre tid, og det hjelper med en fast rutine og hyppige turer ut. Tidlig sosialisering til mennesker, steder og andre dyr bygger den tryggheten rasen trenger for å finne seg til rette i nye situasjoner.

Grunnleggende trening

1. Start med sosialisering og skånsom håndtering allerede i valpealderen
2. Lær hunden navnet sitt og en pålitelig innkalling
3. Bygg en fast innetreningsrutine med hyppige, faste turer ut
4. Legg til ett og ett grunnkommando om gangen: sitt, ligg, bli, kom
5. Øv på korte, rolige fravær tidlig for å forebygge separasjonsangst
6. Hold øktene korte, og avslutt alltid mens hunden lykkes

Bolognese blir kjønnsmoden i 6-12-månedersalderen, men ansvarlige oppdrettere venter til tispen eller hannhunden er fysisk og mentalt fullvoksen, som regel rundt to år, før dyret brukes i avl. Tispen bedekkes vanligvis i en planlagt løpetid av en helsetestet hannhund som passer godt sammen med henne. Drektigheten varer om lag 63 dager fra bedekning. Kullene er små, gjerne 1-4 valper, og det er en av grunnene til at rasen fortsatt er sjelden og at velavlede valper kan være vanskelige å oppdrive.

Valping hos en toy-rase krever tett oppfølging på grunn av den lille størrelsen på både tispe og valper, og enkelte fødsler trenger veterinærhjelp. Nyfødte valper er svært små og tåler dårlig nedkjøling og lavt blodsukker, så valpekassen må holdes varm og ren, med hyppig tilsyn de første ukene. Valpene blir hos tispen og kullsøsknene gjennom den tidlige sosialiseringsperioden og flytter som regel til nytt hjem ved 8-12 ukers alder. Etisk avl bygger på at foreldredyrene er helsetestet for rasens kjente kne-, øye- og hjerteproblemer, og på at valpene vokser opp i hjemlige omgivelser med tidlig håndtering.

Slik går du fram for å registrere en Bologneser i Norge

Legg inn navnet på din Bologneser, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.