Blodhund

Bloodhound er en stor sporhund avlet frem for å følge et spor over lange avstander og i krevende terreng. Luktesansen regnes som den skarpeste som finnes hos noen hunderase, og trente bloodhounds har fulgt spor som var flere dager gamle. Rasen er bygget for utholdenhet snarere enn fart, med løs hud, lange, hengende ører og et dypt rynket ansikt.

Til tross for bakgrunnen som sporhund er bloodhound hjemme en rolig og godmodig hund. Den er som regel tålmodig med barn og trives godt sammen med andre hunder. Den samme konsentrasjonen gjør bloodhound til en dyktig sporhund, men den kan oppfattes som sta under trening: en hund som har funnet et spor, overhører gjerne kommandoer helt til sporet tar slutt.

Voksne hunder er tunge og kraftige; hannhunder veier ofte mellom 90 og 110 pund. Rasen sikler og feller pels, og trenger daglig mosjon, så den passer best for eiere med god plass som ikke er redd for litt rot.

Hvem passer rasen for

Bloodhound passer i en aktiv husstand med en sikker, inngjerdet hage og tid til daglige turer. Den egner seg godt for folk som setter pris på en rolig og kjærlig følgesvenn, og som klarer å holde tålmodigheten oppe gjennom en langsom, luktdrevet trening. Rasen passer dårlig for eiere som ønsker en hund som lystrer raskt, som ikke tåler sikling og pelsfelling, eller som mangler en måte å holde igjen en hund som følger nesen sin gjennom enhver åpen port.

Bloodhound har røtter i sporhunder som ble holdt i middelalderens Europa, og rasen forbindes særlig med klosterkenneler i det som i dag er Belgia. Hunder av denne typen var høyt verdsatt for evnen til å følge et spor etter lukt, og det ble ført nøye avlsjournaler gjennom flere århundrer.

Rasen kom til England lenge før moderne tid, hvor den ble brukt til å spore hjort og annet vilt på store landeiendommer. Etter hvert videreutviklet engelske oppdrettere typen til den tunge, rynkete hunden vi kjenner i dag, og de bidro sterkt til å standardisere utseendet.

På 1800- og 1900-tallet ble bloodhound etablert som arbeidshund innen sporing, brukt både til å finne savnede personer og til å følge sporene etter mistenkte. Ryktet for treffsikkerhet var så solid at bevis fra en trent bloodhounds spor er blitt godtatt i enkelte rettssaker.

Navnet viser til at rasen har rent eller registrert avstamning, ikke til noen forkjærlighet for blod. I Norge registreres rasehunder som bloodhound gjennom Norsk Kennel Klub (NKK), og rasen holdes i dag både som arbeidende sporhund og som familiehund.

Bloodhound er en av de større sporhunderasene, med en kraftig, dyp brystkasse og et langt hode. Huden er løs og tynn, og henger i folder rundt hode og hals, mens de lange ørene folder og krøller seg mens de henger. Dyptliggende øyne og tunge brynfolder gir rasen det karakteristiske, alvorlige uttrykket. Halen er lang og bæres høyt med en lett kurve.

Pels og farger

Pelsen er kort og hard å ta på, noe som gjør stell enkelt, selv om rasen likevel feller. Godkjente farger er svart og tan, lever og tan, og rød. Av og til ses mindre innslag av hvitt på brystet, potene og halespissen. Den løse huden og de hengende ørene er praktiske trekk fra arbeidslivet: de bidrar til å fange opp og lede lukt mot nesen under sporing.

Bloodhound er kjent for et mildt og kjærlig gemytt. Sammen med familien er den tålmodig og godmodig, og den fungerer som regel godt med barn når samværet overvåkes, gitt rasens størrelse. Den er gjerne vennlig snarere enn vaktsom overfor fremmede, så den er ingen naturlig vakthund.

Rasen kommer som regel godt overens med andre hunder og kan leve sammen med andre kjæledyr den vokser opp med, selv om instinktet til å følge et bevegelig spor betyr at små dyr kan bli jaget. Det mest fremtredende atferdstrekket er den målrettede konsentrasjonen: når en bloodhound først har låst seg fast på et spor, følger den det med stor utholdenhet og kan være vanskelig å avlede. Den samme egenskapen oppfattes som sta væremåte i hverdagstreningen.

Bloodhound er en pratsom rase og gir ofte fra seg en dyp, klagende lyd, særlig når den arbeider med et spor eller er alene. Den kan også være følsom, og reagerer dårlig på hard korrigering, men godt på rolig og konsekvent håndtering.

Pelsstell

• Børst den korte pelsen ukentlig for å fjerne løs pels og begrense felling.
• Rengjør de lange ørene jevnlig, siden lengden og foldene fanger fukt og smuss og kan føre til infeksjon.
• Tørk over ansiktsrynkene og hudfoldene for å holde dem rene og tørre.
• Bad etter behov; rasen har en tydelig, karakteristisk hundelukt mellom badene.
• Klipp klørne jevnlig og sjekk de løse nedre øyelokkene for irritasjon.

Mosjon

• Sørg for minst en time med mosjon daglig gjennom turer og aktiviteter under tilsyn.
• Hold hunden i bånd eller i et sikkert inngjerdet område, for en bloodhound vil følge et spor og overhøre innkalling.
• Tilby luktleker og sporingsarbeid for å gi utløp for rasens naturlige drift.
• Unngå hard mosjon i varme og under rask vekst hos unghunder, for å skåne leddene.

Miljø

Bloodhound trives best i et hjem med en sikkert inngjerdet hage og god plass til å bevege seg. Rasen egner seg ikke til løsluffing i åpent terreng, og bjeffingen kan bære langt, noe som har betydning i tett bebyggelse. Sikling og pelsfelling forekommer hele tiden, så husstanden bør være forberedt på noe rot. Med Norges kalde klima og lange vintere bør turer og mosjon i frost tilpasses hundens alder og kondisjon.

Bloodhound er en stor hund med dyp brystkasse og bør fôres med et komplett og balansert fôr utviklet for store raser. Mengden avhenger av alder, vekt og aktivitetsnivå, og maten bør måles opp fremfor å stå fremme hele tiden, siden rasen lett kan legge på seg vekt som belaster leddene. Frisk vann bør alltid være tilgjengelig, og mosjon rundt måltidene bør begrenses for å redusere risikoen for magedreining.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til en liten andel av dagens kalorier for å unngå vektøkning. Store hunder med dyp brystkasse kan ha nytte av å fôres fra en målt bolle og av tiltak som senker ned raspisere. Leddtilskudd brukes noen ganger hos store raser, men ethvert tilskudd bør bare startes etter råd fra veterinær.

Bloodhound har en gjennomsnittlig levetid på 10 til 12 år, som er vanlig for en stor rase. Størrelsen og den dype brystkassen medfører spesifikke risikoer, særlig magedreining, en plutselig og livstruende tilstand der magesekken fylles med gass og kan vri seg. Den løse huden og de lange ørene gjør rasen utsatt for øreinfeksjoner og irritasjon i hudfoldene. Ansvarlig avl og jevnlig veterinærkontroll reduserer virkningen av mange arvelige tilstander.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert.
• Fôr målte måltider og begrens mosjon rundt måltidene for å senke risikoen for magedreining.
• Rengjør ører og ansiktsfolder jevnlig for å forebygge infeksjon.
• Hold en sunn vekt for å skåne leddene.
• Sett opp faste veterinærkontroller, også for eldre hunder.

Bloodhound er intelligent og dyktig, men er avlet frem for å arbeide selvstendig mens den følger et spor, noe som gjør den treg til å ta imot instrukser og lett å kalle sta. Trening krever tålmodighet og konsekvens. Rasen reagerer dårlig på hard håndtering og langt bedre på rolige, belønningsbaserte metoder. Innkalling er en særlig utfordring, for en bloodhound på spor kobler ut kommandoer, så løs hund i åpent terreng bør aldri forutsettes pålitelig. Tidlig og jevn sosialisering hjelper en stor, vennlig hund til å vokse opp til en håndterlig voksen.

Grunnleggende trening

1. Start sosialisering og håndtering tidlig, mens hunden fortsatt er liten nok til å styre.
2. Lær navnrespons og et pålitelig sitt før du går videre til vanskeligere ferdigheter.
3. Øv på båndvett tidlig, siden en voksen bloodhound er tung og kraftig.
4. Øv innkalling bare i inngjerdede områder, og kombiner det med belønninger av høy verdi.
5. Hold øktene korte og hyppige for å holde på hundens oppmerksomhet.
6. Kanaliser sporingsdriften inn i spor- eller nesearbeid som en konstruktiv aktivitet.

Avl på bloodhound er et alvorlig ansvar som bør overlates til erfarne oppdrettere som helsetester avlsdyrene sine. Hundene når fysisk og atferdsmessig modenhet sent i forhold til størrelsen, og avl bør vente til foreldrene er fullvoksne og undersøkt for hofte- og albueleddsproblemer og andre arvelige tilstander. Som stor rase har bloodhound de vanlige risikoene knyttet til valping, som noen ganger krever veterinær bistand.

Tispens syklus og en drektighetstid på rundt to måneder følger det vanlige mønsteret for hunder. Kullene er ofte store, noe som stiller reelle krav til både mor og oppdretter. Valpene vokser raskt og blir tunge, så nøye ernæring tilpasset store raser og kontrollert mosjon er viktig for å skåne leddene under utviklingen.

God oppdrett av unge bloodhounds innebærer tidlig sosialisering, skånsom håndtering og eksponering for ulike syn, lyder og mennesker. Fordi rasen er vennlig og tillitsfull snarere enn vaktsom, gir jevn tidlig erfaring valpene et godt grunnlag for å bli rolige og velfungerende voksne hunder.

Slik går du fram for å registrere en Blodhund i Norge

Legg inn navnet på din Blodhund, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

De femten sifrene under pelsen på din Blodhund peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.