Berner sennenhund

Berner sennenhund er en av fire sveitsiske sennenhundraser. Det er en stor og kraftig hund, avlet frem for gårdsarbeid i kantonen Bern, der den trakk kjerrer, drev buskap og passet på gårdens eiendom. Den trefargede pelsen i svart, hvitt og rustrødt er det folk legger merke til først.

Til tross for størrelsen har rasen et rolig og kjærlig gemytt. Voksne hunder veier ofte mellom 70 og 115 pund, men er likevel avslappet innendørs og tålmodig med familiemedlemmer i alle aldre. De knytter seg tett til flokken sin og foretrekker å være nær menneskene de bor med, fremfor å tilbringe lange perioder alene.

Kommende eiere bør regne med en forholdsvis kort levetid på rundt 7 til 10 år, og sette av tid til pelsstell, plass og mosjon som en arbeidshund av denne størrelsen trenger.

Hvem passer hunden for

Rasen passer i husholdninger med god plass, tid til daglig pelsstell og folk som vanligvis er hjemme mye. Den trives godt hos familier med barn og kan fungere for førstegangseiere som er villige til å satse på trening og pelsstell. Rasen egner seg mindre for små leiligheter, varmt klima eller hjem der hunden blir alene gjennom lange arbeidsdager.

Rasen stammer fra kantonen Bern i Sveits, der bønder holdt store trefargede hunder til å trekke kjerrer, flytte melkekyr og vokte gårdene. Dette var arbeidshunder først og fremst, verdsatt for styrke og rolig sinnelag snarere enn utseende. Et eldre navn på typen var Dürrbächler, etter landsbyen Dürrbach der mange av hundene holdt til.

Mot slutten av 1800-tallet gikk bestanden tilbake fordi mekaniseringen av jordbruket reduserte behovet for trekkhunder. Sveitsiske hundeentusiaster satte i gang organiserte bevaringstiltak rundt århundreskiftet. Professor Albert Heim, geolog og hundekjenner, får æren for å ha fremmet og bidratt til å standardisere de sveitsiske sennenhundrasene, berneren inkludert, tidlig på 1900-tallet.

Den sveitsiske raseklubben ble stiftet i 1907. Det bidro til å fastsette rasestandarden og fremme mer ensartet avl. Hunden fikk navnet Berner Sennenhund, det vil si alpegjeterens hund fra Bern.

Rasen kom til USA på 1920-tallet og ble anerkjent av American Kennel Club i 1937. I Norge registreres rasen hos Norsk Kennel Klub (NKK), som er det nasjonale registeret for rasehunder. Berner sennenhund er fortsatt en av fire beslektede sveitsiske sennenhundraser, sammen med storsennenhund, appenzeller sennenhund og entlebucher sennenhund.

Berner sennenhund er stor og kraftig bygget, med bredt bryst, rett rygg og en kropp som er noe lengre enn den er høy. Hodet er flatt på oversiden med moderat stopp, og de mørkebrune øynene gir et vennlig uttrykk. Ørene er middels store, trekantede og høyt ansatt, og henger tett inntil hodet. Halen er buskete og bæres lavt når hunden hviler.

Pels og farger

Pelsen er rasens mest kjennetegnende trekk. Grunnfargen er kullsvart. Rustrøde avtegn finnes over hvert øye, på kinnene, på sidene av brystet, på alle fire bena og under halen. Hvitt vises som en blesse opp mulen og pannen, en brystmarkering som ofte har form som et omvendt kors, og gjerne på potene og halespissen. Den doble pelsen feller jevnt gjennom hele året, og kraftigere i periodene med pelsskifte.

Berner sennenhund er godmodig og hengiven. Den knytter sterke bånd til familien og liker helst å være i samme rom som sine folk, en tendens som noen ganger kalles borrelås-atferd. Med barn er hunden tålmodig og skånsom, selv om størrelsen tilsier at foreldre bør følge med når de minste er i nærheten.

Overfor fremmede er rasen som regel rolig og avventende, ikke aggressiv. Mange hunder er årvåkne og varsler når det kommer besøkende, men de fleste blir raskt vennlige etter presentasjon. Tidlig sosialisering hjelper en av natur forsiktig hund til å utvikle seg til en trygg voksen. Med andre hunder og husdyr fungerer rasen som regel godt, særlig når den vokser opp sammen med dem.

Temperamentet er jevnt, med lavt til middels aktivitetsnivå. Disse hundene er ikke nervøse av seg og takler husets rutiner og støy uten mye oppstyr. Fordi de er følsomme, reagerer de best på rolig og konsekvent håndtering og kan bli motløse av streng korrigering.

Pelsstell

• Børst to til tre ganger i uken, og daglig ved sesongmessig pelsfelling, for å holde løshår og filtdannelse under kontroll
• Vær ekstra oppmerksom på fjærene bak ørene, på bena og under halen, der det lett danner seg tepper
• Bad hunden hver en til to måned, eller etter behov
• Klipp klørne hver noen uker og sjekk ørene jevnlig for skitt eller fuktighet
• Puss tennene flere ganger i uken

Mosjon

• Sørg for om lag 30 til 60 minutter aktivitet daglig
• Turer, fjellturer og lek i hagen passer rasen godt
• Mange hunder liker trekkarbeid, for eksempel kjerretrekking, som gjenspeiler rasens historie
• Unngå hard trening i varme, og begrens tung belastning hos valper mens leddene fortsatt utvikler seg

Bomiljø

Rasen trives best i et hjem med god plass og kjølig klima. Den tykke pelsen gjør varmt, fuktig vær tungt å bære, så aircondition innendørs og skygge er viktig om sommeren. Disse hundene foretrekker å bo inne sammen med familien og passer ikke til å holdes utendørs alene. Et hus med hage er ideelt, men et voksent dyr med rolig gemytt kan tilpasse seg mindre plass så lenge det får nok mosjon hver dag. Norges kalde klima, med lange vintre og fjellendt terreng, passer denne alpint tilpassede rasen særlig godt.

Berner sennenhund trives godt på et komplett fôr formulert for store raser. I vekstperioden bør valpefôret være tilpasset store raser, med kontrollert kalsium- og energiinnhold. Det gir skjelettet en jevn utvikling, viktig for en hund som skal nå 70 pund eller mer. Voksne hunder trenger et fôr som holder kroppsholdet slankt, siden overvekt belaster leddene denne rasen allerede er utsatt for.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til om lag 10 prosent av dagsinntaket for å beskytte livvidden. Enkelte eiere og veterinærer bruker leddtilskudd som glukosamin og kondroitin, eller omega-3-fettsyrer, for å støtte leddene, men dette bør avtales med veterinær. Ferskvann bør alltid være tilgjengelig, særlig i varmt vær.

Berner sennenhund har en gjennomsnittlig levetid på om lag 7 til 10 år, som er kort sammenlignet med mange andre raser og gjenspeiler en høyere forekomst av enkelte kreftformer i populasjonen. Ansvarlig avl, helseundersøkelser av foreldredyrene og tett veterinæroppfølging kan bedre livskvaliteten. Kjøpere bør be om dokumentasjon på hofte-, albue- og andre helseattester for foreldrene.

Forebyggende helsetiltak

• Hold grunnvaksinasjoner og parasittforebygging oppdatert
• Hold vekten slank for å redusere belastningen på leddene
• Sett opp årlige kontroller, og to ganger i året for eldre hunder
• Be oppdretteren om dokumenterte hofte-, albue- og øyeattester
• Følg med på nye kuler og meld fra til veterinær tidlig

Berner sennenhund er intelligent og vil gjerne samarbeide, og er derfor lett å trene for de fleste eiere. Den er også følsom, så rolige og konsekvente metoder fungerer langt bedre enn hard håndtering. Start trening og sosialisering tidlig, mens hunden fortsatt er liten nok til å håndtere lett, for en utrent voksen hund av denne størrelsen er vanskelig å kontrollere. Korte, positive økter holder på oppmerksomheten bedre enn lange treningsøkter.

Grunnleggende trinn

1. Start sosialiseringen i valpetiden, med mennesker, steder og andre dyr
2. Lær hunden navnet sitt og en pålitelig innkalling først
3. Legg til sitt, ligg, bli og gange i løs line
4. Øv i korte, daglige økter på 5 til 10 minutter
5. Utfordre kommandoene gradvis i mer travle omgivelser
6. Innfør en oppgave, som trekkarbeid eller fjellturer, når hunden er ferdig utvokst

Ansvarlig avl på berner sennenhund legger vekt på helseundersøkelser og gemytt, gitt rasens kjente risiko for leddsykdom og kreft. Oppdrettere venter som regel til hunden er fysisk og mentalt moden, gjerne rundt to års alder, og bekrefter hofte-, albue- og øyeattester før paring. Den korte gjennomsnittlige levetiden gjør det ekstra viktig å velge friske foreldredyr med god dokumentasjon.

Drektigheten varer om lag 63 dager. Kullene er ofte store for rasen, og tispen trenger et rolig, varmt valpekasseområde og økt næringsinntak gjennom siste del av drektigheten og diegivingen. Valpene fødes blinde og døve og er helt avhengige av moren de første ukene. Tidlig håndtering og sosialisering fra få ukers alder bidrar til trygge voksne hunder, og valpene flytter normalt til nye hjem ved om lag åtte ukers alder.

Slik går du fram for å registrere en Berner sennenhund i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Berner sennenhund stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Berner sennenhund peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.