Berger Picard

Berger Picard, også kalt pikardisk gjeterhund, er en middels stor gjeterhund fra Nord-Frankrike. Rasen har en raggete, værbestandig pels, naturlig stående ører og et våkent uttrykk som mange eiere beskriver som litt skøyeraktig. I generasjoner arbeidet hunden på gårder i Picardie-regionen, hvor den drev og voktet saueflokker.

Som familiehund er Berger Picard godmodig og trofast. Den knytter seg gjerne tett til sine folk og følger nøye med på det som skjer rundt seg. Rasen er energisk og trenger jevnlig aktivitet, men slår seg også til ro innendørs når mosjonsbehovet er dekket. Lojaliteten og intelligensen gjør den lydhør overfor mennesker den stoler på, samtidig som den kan være tilbakeholden overfor fremmede.

I bunn og grunn er dette en arbeidshund. En Berger Picard som får en oppgave å løse, daglig mosjon og fast følge, er som regel rolig og grei å ha i huset. Får den for lite aktivitet eller mental stimulering, kan den fort kjede seg og bli rastløs.

Hvem passer rasen for

Berger Picard passer for aktive eiere som kan tilby en fast rutine og daglig mosjon. Rasen trives i familier som er mye hjemme og ønsker en hund som tar del i hverdagen. Personer som liker trening, hundesport eller lange turer, passer ofte godt sammen med rasen. Den egner seg mindre for husstander som er borte store deler av dagen, eller som ønsker en rolig fanghund.

Berger Picard har sin opprinnelse i Picardie i Nord-Frankrike, nær grensen til Pas-de-Calais. I generasjoner var den gjeter- og drivhund, brukt til å flytte sau og storfe og til å vokte gårdens eiendom. Den grove pelsen og den robuste kroppsbygningen egnet seg godt for regionens kalde og fuktige klima.

Rasen ble vist frem på franske utstillinger mot slutten av 1800-tallet, sammen med andre franske gjeterhunder på landbruks- og hundeutstillinger. Gjennom det meste av sin tidlige historie forble den en arbeidshund på gårdene fremfor en ensartet utstillingsrase, og kildene til dens tidligste utvikling er sparsomme.

De to verdenskrigene førte til store tap i bestanden, siden mye av kamphandlingene på Vestfronten fant sted nettopp i jordbrukslandskapet der rasen holdt til. Bestanden sank så lavt at Berger Picard var nær ved å forsvinne helt. Etter andre verdenskrig arbeidet franske oppdrettere målrettet for å ta vare på de gjenværende hundene og bygge rasen opp igjen fra et lite avlsgrunnlag.

Berger Picard er fortsatt uvanlig utenfor Frankrike. Rasen fikk økt internasjonal oppmerksomhet i senere tiår og er i dag anerkjent av de store kennelorganisasjonene, men den forblir en relativt sjelden rase som holdes av entusiaster for franske gjeterhunder.

Berger Picard er en slank, velmuskulert hund av middels størrelse, bygget for utholdenhet snarere enn tyngde. Kroppen er rektangulær i formen og noe lengre enn den er høy. De naturlig stående ørene med bred base og de raggete øyenbrynene gir hunden et våkent og oppmerksomt uttrykk. Halen når omtrent ned til haseleddet og har en lett krumming i tuppen.

Pels og farger

Dekkhåret er hardt og stritt å ta på, omtrent 5 til 6 cm langt, med en bløtere underull innenfor. Strukturen holder vann og skitt unna og gir pelsen det bustete, rustikke preget som kjennetegner rasen. Godkjente farger er fawn og brindle, fra lys gråfawn til mørkere nyanser, av og til med små hvite tegninger på bryst eller tær. Pelsen skal ikke formklippes eller trimmes hardt; det naturlige, litt uflidde preget er en del av rasetypen.

Berger Picard er godmodig og hengiven overfor familien sin. Den knytter sterke bånd til dem den bor sammen med, og liker å holde seg i nærheten og delta i det som skjer i hverdagen. Rasen er intelligent og våken og legger merke til forandringer i hjemmet. Det gjør den til en god vakthund uten at den bjeffer mye.

Overfor fremmede er Berger Picard ofte avventende i starten. Den er sjelden aggressiv, men bruker tid på å bli trygg på nye mennesker, og har godt av tidlig og løpende sosialisering. Med barn er den som regel tålmodig og lekelysten, og fungerer best sammen med eldre barn som vet hvordan de skal omgås en aktiv hund.

Sammen med andre dyr kan en godt sosialisert Berger Picard leve fredelig, selv om gjeterinstinktet av og til viser seg som jaging eller dytting. Tidlig kontakt med andre dyr hjelper. Rasen har et følsomt, til tider sta gemytt, og svarer langt bedre på rolig, konsekvent håndtering enn på hard korrigering.

Berger Picard er en rase som krever relativt lite pelsstell, men som har reelle behov for mosjon og selskap. Den harde pelsen holder skitt unna og krever ikke hyppig bading, men den trenger jevnlig stell for å holde seg i god stand.

Pelsstell

• Børst pelsen en til to ganger i uken for å fjerne løs pels og forhindre filtdannelse.
• Plukk eller trim pelsen for hånd av og til fremfor å klippe den, slik at den beholder riktig, hard tekstur.
• Bad hunden bare når den virkelig er skitten, siden pelsen kvitter seg med smuss på egen hånd.
• Sjekk og rengjør de stående ørene jevnlig, og klipp klørne ved behov.
• Puss tennene flere ganger i uken for å støtte tannhelsen.

Mosjon

• Sørg for minst én til to timer aktivitet daglig, inkludert turer og fri løping.
• Legg til mental trening som treningsleker, nesearbeid eller gjeterlignende oppgaver.
• Prøv hundesport som agility, lydighet eller sporarbeid, som passer rasen godt.
• Unngå at hunden får for lite mosjon. Kjedsomhet kan føre til graving, tygging eller rastløshet.

Miljø

Berger Picard trives best i et hjem med tilgang til en godt inngjerdet hage og en eier som er til stede store deler av dagen. Den kan tilpasse seg ulike bosituasjoner så lenge mosjonsbehovet dekkes, men den egner seg ikke til å bli overlatt til seg selv over lengre perioder. Den tåler kjølig, fuktig vær godt takket være den værbestandige pelsen.

Berger Picard er en aktiv, middels stor hund og trenger et komplett og balansert kosthold som støtter energinivået og den slanke muskelmassen. Fôr av god kvalitet, tilpasset hundens livsfase og aktivitetsnivå, er som regel det enkleste utgangspunktet. Porsjonene bør justeres slik at hunden holder en sunn vekt, med ribbein som er lette å kjenne, men ikke se. Friskt vann bør alltid være tilgjengelig.

Godbiter og tilskudd

Godbiter er nyttige i trening, men bør holdes under omtrent ti prosent av det daglige kaloriinntaket. En frisk voksen hund på et komplett kommersielt fôr trenger som regel ingen ekstra tilskudd. Leddtilskudd eller andre kosttilskudd bør bare gis etter råd fra veterinær. Innfør eventuelle fôrendringer gradvis over flere dager for å unngå mageproblemer.

Berger Picard er som regel en robust og frisk rase, noe som skyldes både arbeidsbakgrunnen og et forholdsvis variert genmateriale innenfor den lille populasjonen. De fleste hunder blir 12 til 13 år gamle. Som hos alle raser forekommer enkelte arvelige og alderstilknyttede tilstander, og ansvarlige oppdrettere helsetester hundene sine for å redusere risikoen.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksinasjoner og parasittbehandling ved like.
• Sett opp årlige veterinærkontroller, oftere for eldre hunder.
• Velg valp fra oppdrettere som helsetester for hofte- og øyesykdommer.
• Hold en sunn vekt for å skåne leddene.
• Sørg for jevnlig tannstell og klipp klørne regelmessig.

Berger Picard er intelligent og lærer raskt, men har et selvstendig og til tider sta drag som er typisk for gjeterraser. Den fungerer best med en eier den respekterer og stoler på. Rasen er følsom for tonefall og håndtering, så rolige, konsekvente metoder basert på belønning gir langt bedre resultater enn tvang. Korte, varierte økter holder på oppmerksomheten, mens ensformig drilling fort gjør at den mister interessen. Tidlig sosialisering er viktig, gitt dens naturlige tilbakeholdenhet overfor fremmede.

Det grunnleggende

1. Start sosialiseringen tidlig, og la valpen møte mennesker, steder og andre dyr.
2. Lær grunnleggende kommandoer som sitt, bli, kom og god bånddisiplin fra ung alder.
3. Hold øktene korte og varierte for å opprettholde fokus og motivasjon.
4. Beløn ønsket atferd umiddelbart med mat, lek eller ros.
5. Bygg gradvis videre mot mer avansert arbeid som agility, gjeting eller sporarbeid.

Berger Picard blir som regel fysisk fullvoksen ved 18 til 24 måneders alder, og ansvarlige oppdrettere venter til hunden er fullt utvokst og helsetestet før den brukes i avl. Fordi rasen har en liten populasjon, er nøye valg av avlspartner viktig for å bevare genetisk mangfold og unngå spredning av arvelige tilstander. Avlsdyr bør helsetestes for hofte- og øyeproblemer.

Drektigheten hos tispen varer omtrent 63 dager. Kullstørrelsen varierer vanligvis fra noen få valper til rundt sju eller åtte. Tispen håndterer som regel valpingen og det tidlige stellet av valpene godt selv, men oppdretteren bør følge nøye med under fødselen og de første ukene. Valpene avvennes ved seks til åtte ukers alder, og tidlig håndtering og sosialisering i denne perioden bidrar til det rolige, selvsikre temperamentet rasen er kjent for. Seriøse oppdrettere plasserer valpene i egnede, aktive hjem og er tilgjengelige for veiledning i etterkant.

Slik går du fram for å registrere en Berger Picard i Norge

Chipen sitter gjerne allerede under huden når valpen kommer hjem fra oppdretteren, og mange er innom DyreID hos veterinæren. Men hva skjer den dagen din Berger Picard stikker av på ferie i Sverige, eller noen skanner den i et helt annet land? Den kostnadsfrie United Pet Club-profilen sørger for at svaret blir «ring eieren»: opplysningene dine ligger ved hundens ID og kan slås opp fra hele verden. Registrer hunden din på noen få minutter.

De femten sifrene under pelsen på din Berger Picard peker først på deg når et register sier det. La United Pet Club si det kostnadsfritt: registreringen varer livet ut, alle chipmerker godtas, og hver endring er gratis. Chipregistreringen først, kontoen rett etterpå.