Bergamasco

Bergamasco, også kalt italiensk alpehund, er en stor gjeterhund fra de italienske alpene, lettest gjenkjennelig på en pels som danner flate, filtaktige matter kalt filtmatter. Mattene dekker kroppen i lag og beskyttet hunden mot kaldt fjellklima og mot rovdyr mens den arbeidet sammen med gjeterne. Under den uvanlige pelsen skjuler det seg en muskuløs, firkantet bygget arbeidshund som står omtrent 56 til 62 centimeter i mankehøyde.

Lynnet er rasens andre kjennetegn. Bergamasco er jevnt temperert og tålmodig, knytter sterke bånd til familien og passer på barn og andre dyr med en rolig, oppmerksom holdning. Århundrer med å arbeide med saueflokker uten tett, direkte styring har formet et selvstendig gemytt. Hunden vurderer en situasjon og handler, i stedet for å vente på beskjed for hvert steg.

Denne kombinasjonen av rolig vesen, intelligens og beskyttertrang gjør bergamasco til en dyktig vokter og følgesvenn. Den er tilbakeholden overfor fremmede uten å være aggressiv, og har gjerne en stille framferd innendørs når mosjonsbehovet er dekket.

Hvem rasen passer for

Bergamasco passer for eiere som ønsker en trofast, rolig følgesvenn og som kan sette av tid til å lære pelsstellet rasen krever. Den trives hos aktive familier og hos folk som setter pris på en selvstendig tenker fremfor en hund som alltid søker å tilfredsstille eieren. Førstegangseiere kan lykkes med rasen dersom de er forberedt på tålmodig, konsekvent trening og den tiden filtpelsen krever mens den utvikler seg.

Rasen har navn etter Bergamo, en by og provins i Lombardia-regionen i Nord-Italia, i fjellfoten og dalene ved Alpene. Der arbeidet bergamasco i århundrer som gjeter- og vokterhund for sau, og levde tett på gjeterne som flyttet flokkene mellom høye sommerbeiter og lavereliggende vinterbeiter.

Rasen tilhører en større familie av eldgamle gjeterhunder som spredte seg gjennom Europa sammen med folkevandringer og deres husdyr. Hunder av denne typen er svært gamle, og bergamasco deler opphav med andre langhårede arbeidshunder som finnes rundt om på kontinentet. Den korded, filtaktige pelsen er en tilpasning til alpine forhold og gir isolasjon mot kulde samt en barriere mot bitt.

Gjennom mesteparten av sin historie var bergamasco et rent bruksdyr, verdsatt for evner fremfor utseende. Gjeterne avlet for arbeidslynne, utholdenhet og den beskyttende instinkten som trengtes for å vokte flokkene mot ulv og andre farer i fjellene.

Nedgangen i tradisjonell alpin gjeting på 1900-tallet reduserte rasens antall. Dedikerte oppdrettere i Italia arbeidet for å bevare den, og bergamasco har siden fått anerkjennelse hos store kennelklubbforbund. I Norge er rasen registrert hos NKK under FCI-gruppe 1 (bruks-, hyrde- og gjeterhunder), seksjon fårehunder. Den er fremdeles en sjelden rase her, holdt av entusiaster som verdsetter arbeidsarven og det jevne lynnet.

Bergamasco er solid bygget med tilnærmet firkantede proporsjoner, dyp brystkasse, sterke bein og en jevn, balansert silhuett. Det mest slående trekket er pelsen. I stedet for å vokse som løst hår eller jevne korder, kombinerer pelsen tre hårtyper som vever seg sammen til flate, lagdelte matter, filtmatter, over buk og ned langs beina. Over øynene danner håret en fall som hunden likevel kan se gjennom.

Filtmattene er ikke til stede ved fødselen. En valp har kort pels som lengdes gjennom det første leveåret, og de karakteristiske mattene utvikler seg gradvis etter hvert som de tre hårtypene vokser og filtes sammen. Dette starter som regel rundt ett års alder og fortsetter å modnes i årene som følger.

Pels og farger

Fargen spenner fra ensfarget grå gjennom ulike gråtoner, isabellafarge og gulbrun, ofte med mørkere eller merlet tegning. Helsvart forekommer, men er mindre vanlig. Den filtaktige strukturen gjør at pelsen legger seg i klare, flate plater fremfor runde korder. Når mattene er utviklet, er de værbestandige og krever svært lite børsting, selv om håret rundt bakpartiet og potene trenger klipping av hygieniske grunner.

Bergamasco beskrives best som stø. Innendørs er den som regel stille og avslappet, fornøyd med å holde seg nær sine folk og observere omgivelsene. Rasen knytter dype bånd til familien og har en tendens til å bli knyttet til hele husstanden fremfor én enkelt person. Overfor barn er den tålmodig og beskyttende, et resultat av generasjoner brukt til å vokte flokker.

Overfor andre hunder og husdyr er bergamasco vanligvis tolerant, og mange behandler mindre dyr som en del av flokken som skal voktes. Overfor fremmede er den tilbakeholden og årvåken. Rasen vurderer en nykommer nøye og kan innta voktende positur, men en bergamasco med sunt lynne er ikke aggressiv uten grunn.

Selvstendigheten som er avlet inn i hunden, viser seg i hverdagen. Den tenker selv og kan overveie en kommando før den følger den. Dette handler mindre om trass enn om arbeidshundens innstilling, vant til å ta egne avgjørelser i fjellsiden. Eiere som behandler bergamasco som en partner fremfor en underordnet, får mest ut av den.

Stell av en bergamasco dreier seg om pelsen i de første leveårene og om jevn mosjon gjennom hele livet. Stellrutinen endrer seg dramatisk etter hvert som hunden modnes, fra en kortpelset valp til en voksen hund hvis matter skal skilles for hånd fremfor børstes.

Pelsstell

• I løpet av det første leveåret børstes den voksende valpepelsen for å holde den ren og uten floker
• Når mattene begynner å danne seg, skilles de for hånd slik at de setter seg som flate plater i stedet for å smelte sammen til én stor klump
• Når mattene er ferdig utviklet, droppes børsting helt, og stellet består i å skille ny vekst for hånd
• Klipp hår rundt bakparti, kjønnsorganer og poter av hygieniske grunner
• Bad av og til, og la den tette pelsen få god tid til å tørke for å unngå lukt og hudproblemer
• Sjekk hårfallet over øynene og klipp bare det som trengs, slik at hunden ser godt

Mosjon

• Sørg for rundt 45 til 60 minutter aktivitet daglig gjennom tur og fri bevegelse
• Gi oppgaver og problemløsningsleker som holder hunden mentalt aktiv
• Tillat løsløping i et sikret område der det er mulig
• Unngå hard fysisk anstrengelse i varme, siden den tette pelsen holder på varmen

Omgivelser

Bergamasco tilpasser seg de fleste hjem, forutsatt at den får daglig mosjon og tid sammen med familien. Den foretrekker kjøligere forhold og tåler kulde langt bedre enn varme. Et hus med sikret hage passer godt, men den kan også bo på mindre plass hvis den luftes tilstrekkelig. Rasen mistrives ved langvarig isolasjon og trives best som en del av husstandens daglige liv.

Fôr bergamasco med et komplett, balansert kosthold tilpasset en stor arbeidshundrase. Tilpass mengden til hundens vekt, alder og aktivitetsnivå, og juster etter behov for å holde den slank. Den tette pelsen kan skjule vektøkning, så sjekk holdet ved berøring fremfor synsinntrykk. Ribbeina skal være lette å kjenne under et tynt lag.

Godbiter og tilskudd

Hold godbiter til om lag ti prosent av det daglige kaloriinntaket, og reduser måltidsporsjonene tilsvarende. De fleste bergamasco-hunder på et komplett fôr trenger ingen tilskudd. Drøft leddstøtte eller andre tilskudd med veterinær, særlig når en stor hund blir eldre. Sørg for stadig tilgang til friskt vann.

Bergamasco regnes som en robust, frisk rase med relativt få arvelige lidelser, noe som skyldes opphavet som hardført fjellarbeidshund. Vanlig levetid er 13 til 15 år, som er lenge for en hund av dens størrelse. Som med enhver stor rase fortjener leddhelse og fordøyelsesproblemer oppmerksomhet, og ansvarlige oppdrettere helsetester avlsdyrene.

Forebyggende helsestell

• Hold vaksiner og parasittbehandling à jour
• Oppretthold et slankt hold for å skåne leddene
• Fôr med to mindre måltider, og unngå hard mosjon rett etter mat, for å redusere risikoen for magedreining
• Sett opp årlige veterinærkontroller, oftere for eldre hunder
• Puss tennene jevnlig, og sjekk ører og hud under pelsen

Bergamasco er intelligent og rask til å forstå hva som blir bedt om, men den er avlet for å ta egne avgjørelser mens den arbeider med flokker. Den vil ofte overveie en kommando fremfor å adlyde på refleks. Trening fungerer best når den er konsekvent, rettferdig og lagt opp som samarbeid. Harde metoder skader båndet og får gjerne hunden til å trekke seg unna. Tidlig sosialisering er viktig, siden rasen naturlig er årvåken overfor fremmede og har godt av bred, positiv eksponering for mennesker, dyr og steder mens den er ung.

Grunnleggende trening

1. Start sosialiseringen i valpealderen med rolige, varierte og positive opplevelser
2. Lær inn navnerespons og en pålitelig innkalling tidlig
3. Bygg opp grunnleggende kommandoer (sitt, ligg, bli, slipp) i korte, fokuserte økter
4. Venn hunden til å gå fint i løs line før den når full størrelse og styrke
5. Legg til problemløsningsoppgaver og gjeterinspirert lek for å sysselsette hjernen
6. Fortsett øvingen gjennom hele livet for å holde ved like folkeskikk og engasjement

Ansvarlig avl på bergamasco starter med helsetestede foreldredyr med solid lynne. Hundene bør være fysisk og mentalt modne før avl, som regel rundt to års alder, på hvilket tidspunkt hofteledd og andre forhold kan vurderes. Fordi rasen er sjelden, drives avlen som regel av dedikerte entusiaster som arbeider for å bevare arbeidskarakteren og pelsen.

Drektigheten varer omtrent 63 dager. Kullene er moderate i størrelse for en stor rase. Tispa håndterer som regel valpingen godt, selv om et rolig, varmt og overvåket sted bør forberedes på forhånd.

Valpene fødes med kort pels, filtmattene dannes langt senere. De første ukene er viktige for lynnet. Skånsom håndtering, gradvis vending til lyder i hjemmet og positiv sosialisering fra oppdretterens side legger grunnlaget for den rolige, trygge voksenhunden. Valpene flytter som regel til nytt hjem etter rundt åtte uker, når de er avvent og har startet grunnleggende sosialisering.

Slik går du fram for å registrere en Bergamasco i Norge

Legg inn navnet på din Bergamasco, fødselsdatoen og et skarpt bilde, sett på nummeret ditt og lagre. Mer skal det ikke til, og det koster aldri noe. Hunderegistreringen fungerer med og uten chip, så det er ingen grunn til å vente på veterinærtimen.

Veterinæren setter chipen, men ingen registrerer den for deg, og en uregistrert chip identifiserer ingen. Registrer mikrochipen kostnadsfritt på livstidsplanen: alle chipmerker en norsk veterinær bruker godtas, oppdateringer etter flytting koster ingenting, og oppføringen kan slås opp døgnet rundt, hjemme og i utlandet. Opprett den kostnadsfrie kontoen din og få begge deler unnagjort i kveld.